Dødelig forræderi:
De 26 skjellplukkerne ante ingenting om faren som truet. Skjebnene deres rystet en hel nasjon
Mens de lokale gikk hjem, ble de 26 intetanende kineserne igjen på stranden. Ingen fortalte dem om at det kunne føre til den sikre død.
Solen hadde for lengst gått ned over havet i vest, men de kinesiske skjellplukkerne jobbet ufortrødent videre. Klokken nærmet seg 21.30 denne februarkvelden.
De lokalkjente plukkerne satte kursen vekk fra sandstranden. De pekte på klokken, men kineserne reagerte ikke.
Tragedien rammet dem bare minutter senere.
Tidevannet kom strømmende og rev med seg alle de 26 kineserne, og 23 av dem døde i vannmassene.
Katastrofen i Morecambe Bay i Lancashire på den engelske vestkysten i februar 2004, satte for alvor fokus på den kyniske og brutale utnyttelsen av fattige mennesker på jakt etter et bedre liv.
Skjellplukkerne var fraktet inn til England i nattens mulm og mørke, stuet sammen i små boliger der de sov tett i tett på madrasser på gulvet, og satt i arbeid for luselønn.
Fortjenesten var det kriminelle bakmenn som stakk av med.
Forrædersk bukt
Morecambe Bay er et forrædersk område. Bukten er grunn og bred, ved fjære sjø er sandbankene opptil 12 km brede. Men tidevannet stiger opp mot 10–11 meter over nivået ved lavvann, og strømmer inn både forfra og bakfra.
Kvikksand og kanaler som skifter leie hele tiden gjør det umulig å forutse fullt ut hva som kan skje når floa kommer.
Området er kjent for den rike forekomsten av skjell og muslinger som i sum kan innbringe millioner av pund. Ved lavvann er det ganske enkelt å finne skjellene på den flate sandbunnen.
Plukkingen har vært et tradisjonelt levebrød i generasjoner, men de lokale innbyggerne vet at tidevannet i bukta kan komme uventet raskt, og at kvikksanden kan være livsfarlig.
De kinesiske plukkerne ante ingenting om de livsfarlige tidevann- og strømforholdene.
Les også: (+) Hilmar, Isak og Nils ble igjen da 29 mann gikk i livbåtene. Ingen kunne ha forutsett det som skjedde
Skjønte ikke advarsler
De kunne ikke snakke eller lese engelsk, og fikk aldri med seg advarslene på skilt og plakater i området. Og de skjønte ikke faren da andre plukkere forsøkte å advare dem.
Kineserne rømte i panikk da de omsider oppdaget hva som var i ferd med å skje – at de var innesperret av vannet som bare steg og steg – i et enormt tempo.
Desperat
Noen av kineserne, blant dem Guo Bing Long, hadde mobiltelefon. Desperat slo han nødnummeret 999. Med begrensede engelskkunnskaper var «Sinking water, many, sinking water … Sinking water, sinking water.» alt kan klarte å si til politiet.
Så ringte han hjem til familien i Fujian-provinsen sørvest for storbyen Shanghai. Familien som angivelig hadde lånt 20 000 pund av lånehaier, et beløp tilsvarende 20 årslønner for hele familien samlet, for betale for Guos transport til England.
– Sjøen her er livsfarlig, jeg kommer til å dø, var alt han rakk å si. Så ble også han slukt av vannmassene.
– Når du hører på telefonsamtalene, kan du høre redselen i ropene fra folk som forsøkte å redde livet, sa politisjef Mick Gradwell til BBC senere.
En stor redningsaksjon ble satt i gang, men det var for sent.
Bare tre av kineserne overlevde tidevannsbølgene som fosset inn over den flate stranden.
– Vi hadde klatret inn i et kjøretøy og prøvde å komme oss inn til land. Men vannet kom for raskt. Det steg opp over hjulene og rattet. og det var umulig å kjøre. Alle fikk panikk, de kastet seg ut av kjøretøyet og forsøkte å svømme til lands, sa Li Hua senere.
Han var én av dem som kom fra katastrofen i live.
– Selv var jeg desperat, det var stummende mørkt, jeg var sikker på at jeg også ville dø. Kroppen var følelsesløs. Jeg vet ikke hva som skjedde, jeg tror en bølge kastet meg rundt, plutselig var jeg helt alene – og så oppdaget jeg et helikopter. Jeg vinket og vinket, og plutselig var jeg i sikkerhet. Jeg kunne ikke fatte at jeg var reddet, at jeg levde, sa Hua til BBC ti år etter hendelsen.
I mange år slet Hua med panikkangst. Han bråvåknet gjerne om natten av at skjebnene til alle dem som døde herjet i hodet hans.
− Det var en svært tragisk natt, og en skremmende og fryktelig måte å dø på, oppsummerte politisjef Mick Gradwell.
Les også: (+) De var lykkelige etter 11 års jordomseiling – men reisens siste dag ble et mareritt
Truet til å tie
For redningsmannskapene ble det en vanskelig og svært belastende jobb å forsøke å redde de mange kineserne. Harry Roberts, sjef for redningstjenesten Royal National Lifeboat Institution (RNLI) fortalte at hendelsene denne kvelden var den verste tragedien han noensinne hadde opplevd.
« Jeg kunne ikke fatte at
jeg var reddet, at jeg levde.
– De fleste hadde druknet før vi nådde frem med livbåtene. Jobben vår ble i hovedsak å dra de døde kroppene opp av vannet. Ingen av dem hadde brukt noen form for redningsutstyr, flere av dem var nakne fordi de hadde revet av seg klærne, trolig for å kunne svømme bedre.
21 lik ble funnet i sjøen ganske raskt etter at de hadde druknet.
Alle var i alderen 18–45 år, de fleste i 20- og 30-årene.
Stuet sammen
De fattige skjellplukkerne var stuet sammen i hus i Liverpool og Morecambe sammen med opp til 30 andre personer.
De fleste som jobbet ute på sandbankene ulykkesdagen bodde i et hus som Lin Liang Ren hadde leid i Liverpool. Lins fetter Lin Mu Yong leide et annet hus i Morecambe der det skulle være plass for 6–8 personer.
Da huseieren uanmeldt dukket opp for å sjekke ut forholdene, fant han 30 madrasser utover gulvene, og ingenting annet.
To av dem var kvinner.
Fire av de døde ble funnet inne i den lille lastebilen som var blitt oversvømt av tidevannet.
De kineserne som overlevde katastrofen ble tatt med til en lokal politistasjon. Der ble de ble møtt av Lin Liang Ren og hans 21 år gamle kjæreste, Zha Xiao Qing.
Lin var sjefen for skjellplukkerne, den som organiserte den livsfarlige virksomheten – og som stakk av med det meste av fortjenesten.
Lin snakket til de overlevende på kinesisk, og bad skjellplukkerne fortelle at to av dem som hadde omkommet i vannmassene var sjefene for skjellplukkingen. Men alle nektet og vitnet i stedet mot kjæresteparet da saken kom for retten. Én av dem var Lin Guo. Han fortalte at familien hans hjemme i Kina var blitt truet på livet fordi han skulle vitne.
– Noen mennesker kom til huset vårt og banket opp faren min. Han fikk beskjed om at jeg ikke skulle vitne, ellers ville de betale penger for hodet mitt – altså få meg drept, sa Guo som sto bak et skjermbrett da han forklarte seg i retten.
Les også: (+) Arvid, Ivar og tvillingene Agnes og Aslaug skulle bare ta en snarvei den vakre maikvelden – da skjedde det ufattelige
Velorganisert
Om Lin Liang Ren var sjefen i England, sto det mektige krefter bak ham igjen. Krefter som aldri er blitt stilt til ansvar.
Politisjef Mick Gradwell sier at politiet ikke hadde noe særlig erfaring med problemstillingene de sto overfor etter tragedien.
– Vi ble kastet inn etterforskning av organisert internasjonal kriminalitet, triader, andre kriminelle gjenger og menneskesmuglere. Vi fikk dømt dem som var ansvarlige for selve tragedien, men vi fikk ikke gjort noe med de kriminelle bandene som sender mennesker rundt omkring i verden. Slike ting kan skje igjen fordi det alltid er noen som er villige til å utnytte verdens fattigste i jakten på egen profitt, forklarer Gradwell.
Lin Liang Ren, som selv aldri var ute på sandbankene og plukket skjell, solgte det hans landsmenn plukket for 20 pund pr. sekk. Plukkerne selv fikk åtte pund på deling.
Flere av dem opplyste at de ofte ikke tjente mer enn rundt ett pund – 10–12 kroner pr. dag for 8–10 timers arbeid. To lokale skjellhandlere, far og sønn David Anthony Eden kjøpte det kineserne klarte å plukke. Også de ble stilt for retten, men ble frikjent for anklager om at de hadde bidratt til å smugle kineserne inn i landet.
De aller fleste av plukkerne kom fra Fujian-provinsen sørvest for storbyen Shanghai. Folk fra dette området er kjent for å reise ut av landet for å skaffe seg arbeid. De hadde betalt tusenvis av pund for å bli smuglet til England. Trafikken blir nøye kontrollert og styrt av en kriminell bande kjent som «Snakeheads,» Slangehoder.
At kineserne reiste til England for å tjene penger, ble bekreftet da saken mot de ansvarlige kom for retten to år etter tragedien.
– Vi kom alle til England av samme årsak. Vi forlot familiene våre for å få et bedre liv. Og de ble borte på et øyeblikk. Jeg var én av de heldige, sa Li Hua.
Hans vitneutsagn i retten bidro sterkt til at hovedmannen bak tragedien – Lin Liang Ren – ble funnet skyldig i 21 drap, og for flere andre straffbare forhold.
Skjebnen til de fattige kineserne rystet Storbritannia.
– Jeg er sikker på at disse menneskene har fått svært lite for en sekk med skjell og at lederne av gjengen uten tvil har gjort store penger på dem, sa Geraldine Smith, parlamentsmedlem fra ulykkesområdet.
Les også: (+) Thomas var bare tre år da han så moren bli drept. 12 år senere rammet en ny tragedie
Slapp ut
Ikke alle de døde ble funnet og brakt i land i etterkant av tragedien. Flere år senere fant den lokale fiskeren Stephen Clarke en hodeskalle i nærheten av Silverdale Point, helt i utkanten av Morecambe Bay der kineserne druknet. Clarke fortalte til BBC at han øyeblikkelig skjønte hvor hodeskallen stammet fra:
– Det så først ut som et sett tenner som lå i sanden, jeg skulle ta dem opp da jeg oppdaget at de satt fast i noe. Vi grov forsiktig rundt funnet og så at det var en veldig liten skalle.
Hodeskallen viste seg å være det eneste levningene etter Liu Qin Ying, en 37 år gammel kvinne og mor. Morecambe Bay ble siste hvilested for henne og ektemannen Yu Hua Xu. Hjemme i Kina satt deres 13 år gamle sønn uten å vite noe før lenge etter at begge foreldrene var døde. Bare én av de omkomne skjellplukkerne er per nå ikke er gjort rede for.
Åtte år etter dommen var Lin Liang Ren igjen en fri mann. Soningen tilsvarer fire måneder for hvert av ofrene i tragedien ute på sandbankene. Etter løslatelsen ble han utvist fra Storbritannia og reiste tilbake til Kina, til sin velstående familie som satt på store og kostbare eiendommer.
Skal beskyttes
Britiske myndigheter har etablert et eget organ for å beskytte sårbare arbeidere.
Tragedien på stranden i Lancashire førte til at Storbritannia gjorde seriøse forsøk på å få bukt med de verste tilfellene der fattige mennesker ble utnytte.
Blant annet ble Gangmasters Licensing Authority (GLA) etablert; et organ som skal beskytte sårbare arbeidere, blant annet undersøke meldinger om ulovlige forhold som slaveri og menneskehandel. De skal også sjekke at arbeidere får en minstelønn og ikke blir grovt utnyttet.
I 2019 kom likevel en ny, lignende tragedie for en dag. Da ble 39 migranter fra Vietnam funnet døde i en konteiner nær London. Fire bankmenn i Vietnam ble dømt. I London ble en ire, en nordire og en rumener dømt til fengselsstraffer på 20, 13 og 27 år for blant annet drap.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 52 2021
Denne saken ble første gang publisert 26/10 2021, og sist oppdatert 17/12 2021.
