haik med døden

Den 12 år gamle jenta skulle haike hjem. I bilen satt to brødre på innbruddsturné

Den rystende forsvinningssaken fikk det til koke i bygda.

Pluss ikon
DRAPSMENN MED LANGE RULLEBLAD: Brødrene klarte en stund å bløffe Kripos.
DRAPSMENN MED LANGE RULLEBLAD: Brødrene klarte en stund å bløffe Kripos. Foto: Politiet
Først publisert

Unge, lekne skritt gjennom høstmørket. Et fornøyd jenteansikt. Det har vært gøy hos vennene i sentrum av Ørsta. Men det er blitt sent. Klokka viser elleve. Kanskje hun bør haike resten av veien?

Hun ser plutselig billys nærme seg. ”Trude” stopper i veikanten og setter tommelen i været. I en lys Ford Taunus sitter brødrene Edgar og Terje Antonsen og damper på hver sin røyk.

De er dårlig nytt for distriktet, gutta har vært på en heftig innbruddsturné.

Snart skimter de jenta som ønsker transport videre. Terje bremser sakte ned. Edgar er en bitter type. Barnehjemsbarn fra han var ni, noen gode år til sjøs, og så en mental kollaps som gjorde livet hans kaotisk.

Han har utviklet seg til en sadist og en følelseskald seksualpsykopat, farlig både for dyr og mennesker. Terje er egentlig snill av natur, men skremmende lett påvirkelig. Han havnet tidlig på skråplanet: Sniffet tett fra han var 12, og stadig i klammeri med politiet.

Etter hvert har han prøvd hele skalaen av narkotiske stoffer. Men den langvarige sniffingen i barneårene har gitt ham "varige svekkede sjelsevner".

Haik med døden

Bilen stopper. Trude kan komme seg fort hjem. Edgar slipper 12-åringen, som virker moden for alderen, inn i baksetet.

Hun har haiket med døden. Dagen etter, 19. oktober 1974, blir "Trude” meldt savnet. Det lokale politiet får raskt nyttige opplysninger på bordet. En skolekamerat av "Trude” hadde observert den fremmede bilen som stanset og kjørte videre.

– Jeg så tre personer i bilen, to i forsetet og en i baksetet. Den lyse bilen hadde antenne bak, og hadde en svart fartsstripe på siden, fortalte gutten. Bilen som gutten beskrev, var godt kjent av politiet.

DØDENS BIL: Ford Taunusen som brødrene brukte på sine forbrytertokter. Men den var lett gjenkjennelig og vitner dukket opp.
DØDENS BIL: Ford Taunusen som brødrene brukte på sine forbrytertokter. Men den var lett gjenkjennelig og vitner dukket opp. Foto: Politiet

Den tilhørte to brødre fra Østlandet: Edgar og Terje. De var mistenkt for en serie innbrudd i distriktet. Terje var også mistenkt for narkotikabruk, og Edgar var på fri sikring etter å ha sonet en lengre straff for tre voldtekter, samt utuktig omgang med mindreårige.

Brødrene ble derfor holdt under diskrét oppsikt et par dager. Men så ble det meldt om nok et innbrudd i en hytte, hvor det ble funnet en øyesminke.

”Trude”s lillesøster kjente den igjen.

– Det er storesøsters!

Men politiet fant ikke spor av kamp eller slagsmål inne i hytta. Seks dager etter ”Trude”s forsvinning ble halvbrødrene pågrepet og satt i varetekt, siktet for ulovlig frihetsberøvelse.

Les også: (+) Alma bar på en grusom historie

Kalte inn marinedykkere

Som vanlig i alvorlige saker ba man Kripos i Oslo om bistand.

Den da 35 år gamle Leif A. Lier var allerede en erfaren og respektert etterforsker, og den eldste politibetjenten i E-gruppa. Men dette var hans første sak som utrykningsleder.

En håndfull taktiske etterforskere og to teknikere fra Kripos etablerte seg på lensmannskontoret i Ørsta, og koordinerte en stab som til slutt talte 20 mann. Lier og hans menn følte det omtrent som å være i krig.

POLITI-VETERAN: Ørsta-drapet i 1974 var den første saken til Leif A. Lier som utrykningsleder i Kripos. Her fotografert i 1993, i forbindelse med drapsforsøket på William Nygaard.
POLITI-VETERAN: Ørsta-drapet i 1974 var den første saken til Leif A. Lier som utrykningsleder i Kripos. Her fotografert i 1993, i forbindelse med drapsforsøket på William Nygaard. Foto: Pål Hansen/NTB.

De hadde søkt med patruljehunder fra Trondheim og Oslo og gått manngard gjennom marka med Røde Kors.

Lokale dykkere hadde velvillig brukt noen timer i det store havnebassenget som omgir bygda. Og modig og kontroversielt hadde man bedt Marinen og deres minedykkere om hjelp.

Dag etter dag ble det søkt skikkelig overalt. Men noe lik ble ikke funnet.

Les også: (+) Ronald (71) ble brutalt drept i Larvik. I kjelleren gjorde politiet et bestialsk funn

Brødrene fulle av indignasjon

Forhørsretten hadde gitt politiet en fengslingsfrist på 14 dager, og bortsett fra skolekameratens vitneprov hadde politiet mildt sagt tynne indisier mot halvbrødrene.

Det hastet med å få et gjennombrudd i etterforskningen. Edgar og Terje nektet for at de i det hele tatt hadde vært i området der "Trude” bodde, og de bestred at 15-åringen kunne ha sett bilen deres der den kvelden hun forsvant.

De var så fulle av indignasjon over arrestasjonen at etterforskerne begynte å vakle i troen på at de virkelig hadde bortført jenta. Det kunne ikke utelukkes at hun var blitt et offer i en bilulykke eller drept på annen måte.

Kanskje hun hadde forsvunnet av egen fri vilje. Eller gått seg bort. Kripos-teamet avhørte omtrent alt som kunne krype og gå i Ørsta.

Les også: (+) Thomas var bare tre år da han så moren bli drept. 12 år senere rammet en ny tragedie

En gedigen bløff

Det eneste logiske trekket for Kripos nå var å begynne skikkelige avhør. Eldstemann Edgar, som satt fengslet i Bergen, ble overflyttet til Ørsta. Så begynte et ping-pongspill mellom brødrene.

Vi Menn intervjuet Leif A. Lier om Ørsta-saken i 2007. Lier var da pensjonert fra politiet og jobbet som privatetterforsker.

Lier fortalte at etterforskerne gradvis klarte å komme gjennom fasaden til Antonsen-brødrene.

– Ulf Walstad, en fantastisk etterforsker og den beste jeg har sett til å snakke med folk, og Eirik Stedje, en avhører i samme klasse, fikk etter hvert yngstemann på gli, sa Lier til Vi Menn.

Men Terje Antonsen påsto først at ”liket var ødelagt av aske og syre og senket på 500 meters dyp” av storebroren. Det var en gedigen bløff.

Terje Antonsen pekte ut flere steder der de angivelig hadde dumpet jenta. Men ingenting stemte.

Nå kokte det i den lille bygda.

Enkelte lokale politimenn lurte på om Kripos var for snille i avhørene. Og hele kommunen hadde vært beleiret av pressefolk i dagevis.

Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling

Liket i sandtaket

Men sent en kveld kom omsider tilståelsen fra halvbrødrene. De fortalte at de hadde gravd ned "Trude” i et sandtak i Standal ved Hjørundfjorden, få mil utenfor Ørsta.

"Terje kan vise dere stedet,” sa Edgar igjen. Det var midnatt da teamet dro ut. Alt var beksvart rundt dem, og stemningen var spesiell. Lier og tekniker Tørdal skulle gå på stedet.

Terje Antonsen gikk foran og pekte. Politiet begynte gravingen med varsomme spadetak i det store sandtaket.

FANT LIK I SANDTAK: Etter at den yngste broren hadde pekt ut sandtaket, klarte man etter forsiktig graving å finne liket. Uten Terjes hjelp hadde man neppe funnet jenta.
FANT LIK I SANDTAK: Etter at den yngste broren hadde pekt ut sandtaket, klarte man etter forsiktig graving å finne liket. Uten Terjes hjelp hadde man neppe funnet jenta. Foto: Politiet

Etter en stund kom liket av 12-åringen til syne, inntullet i et ullteppe. Liket ble kjørt av gårde til rettsmedisineren i Ålesund for obduksjon.

– Det var et uvirkelig og spent øyeblikk, sa Leif A. Lier over 30 år senere.

– En politimann er som en jeger som skal nedlegge et bytte. Men vi hadde neppe funnet jenta uten påvisning av lillebroren, selv om liket bare lå nedgravd noen få meter fra en bygdevei. Kanskje det kunne bli snust opp av et dyr som kom tilfeldig forbi?

OPPGJØRET: Den eldste av Antonsenbrødrene, Edgar Antonsen (med solbriller), føres inn i retten
OPPGJØRET: Den eldste av Antonsenbrødrene, Edgar Antonsen (med solbriller), føres inn i retten Foto: NTB

Avhørene fortsatte nå for fullt, og rekonstruksjon av dramaet ble iverksatt. Etter at brødrene hadde plukket opp "Trude” i Ørsta sentrum, hadde de kjørt opp på fjellet og brutt seg inn i en hytte. Der misbrukte de og kvalte henne.

Da misgjerningen var fullført, hadde de kjørt og begravd henne i sandtaket. Begge skyldte på hverandre om hvem som hadde tatt livet av "Trude”.

Det mystiske fotoapparatet

Hverken Terje eller Edgar skulle noen gang erkjenne drapet. Men det var uten betydning i forhold til straffeloven. Saken var oppklart.

Under avhørene var det kommet fram detaljer som pirret den profesjonelle nysgjerrigheten til Lier og hans team. Edgar, som bodde i Volda, var blitt sett med et kostbart fotoapparat ved en campingplass.

Det kunne muligens kobles til en 31 år gammel Oslo-kvinne som hadde vært etterlyst siden hun dro hjem fra jazzfestivalen.

Kvinnen var blitt kvalt og skjult i Molde i slutten av juli, og hadde eid et liknende fotoapparat. Et nytt avhør blir gjort av Edgar:

– Jo, jeg har et sånt apparat, innrømmet han.

En ny manngard ble rigget til, og krabbende på kne - skulder til skulder - bar det innover i marka igjen. Og under noen kvister og gress lå en plastpose med fotoapparatet som hadde tilhørt den savnede kvinnen.

Les også: (+) Kate var 18 år da hun møtte «Hammermannen». For seriemorderens nøye utvalgte ofre ventet en grufull skjebne

Gjemte liket i en tunnel

Tilståelse nummer to kom kjappere. Kvinnen var blitt kvalt og skjult i en tunnel. Igjen var det yngstemann Terje som ble presset av broren til å være veiviser.

I gamletunnelen på siden av den nye E69 ved Åndalsnes fant politiet restene av Oslo-kvinnen. Hun var ikke tildekket. Ren ærgjerrighet holdt Lier tilbake på Vestlandet.

Nå ønsket Lier også å se på bestemor-saken. Fem-seks år tidligere var Antonsen-brødrenes bestemor blitt funnet kvalt med en ledning, og Edgar ble mistenkt for udåden.

Men saken var uoppklart og henlagt. Lier kjente selvsagt til brødrenes rulleblader. Denne gang gikk det greit å få Edgar til å erkjenne et drap.

Men han satte et ultimatum. For å tilstå, forlangte han - og fikk - et dementi fra Dagbladet, som den gangen hadde skrevet at han hadde vært på tjuvperm fra militæret.

Se klikk.nos samleside her for spennende krimsaker

Kripos-Lier: – Han var gal

Etter tre krevende uker vendte Kripos-teamet hjem til Oslo. De hadde kommet for å etterforske ett mulig drap, og endte med å oppklare tre.

Et drøyt år senere i Frostating lagmannsrett ble Edgar og Terje dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring.

TRONDHEIM: 15. oktober 1975 er Edgar Antonsen på vei inn i rettsalen for å ta plass på tiltalebenken da tredje dag av rettsaken åpnet.
TRONDHEIM: 15. oktober 1975 er Edgar Antonsen på vei inn i rettsalen for å ta plass på tiltalebenken da tredje dag av rettsaken åpnet. Foto: NTB
TERJE I RETTEN: Den yngste av Antonsenbrødrene, Terje Antonsen, har tatt plass på tiltalebenken i Trondheim.
TERJE I RETTEN: Den yngste av Antonsenbrødrene, Terje Antonsen, har tatt plass på tiltalebenken i Trondheim. Foto: NTB

Etter soning flyttet Edgar nordover og forlovet seg med en kvinne der. Han rakk dessverre å voldta nok et barn før han tok sitt eget liv.

Terje levde videre, men med ny identitet.

– Jeg pleier å si at jeg sjelden har møtt drapsmenn. Stort sett er det vanlige folk som kommer opp i situasjoner de ikke takler. Men Edgar Antonsen vil jeg kalle en drapsmann. Han planla drapene. Han plukket opp en jente med det for øye at han skulle voldta og drepe. Han var gal, hamrer Leif A. Lier fast.