Ole Friele Backer

Krigsfotografen

Blant soldatene som gikk i land på Juno Beach i Normandie befant det seg en nordmann. Han var kun bevæpnet med kamera.

Pluss ikon
<b>LANDGANG:</b> Britiske soldater vasser i land på Juno Beach ved Berniéres-sur-Mer 7. juni 1944. «Vestmandrød», båten Ole Friele Backer kom med, skimtes til høyre.
LANDGANG: Britiske soldater vasser i land på Juno Beach ved Berniéres-sur-Mer 7. juni 1944. «Vestmandrød», båten Ole Friele Backer kom med, skimtes til høyre.
Sist oppdatert

I all sin gru var synet betagende, beskrev krigsfotograf Ole Friele Backer den første natten utenfor Juno Beach etter D-dags invasjonen 6. juli 1944.

Backer var ansatt som fotograf for den norske informasjonstjenesten i London. Tre år tidligere hadde han flyktet fra Bergen etter å ha sittet i forhør hos Gestapo. Han skulle bli den mest profilerte av de norske krigsfotografene der han dokumenterte livene til norske jagerflygere, soldater og krigsseilere i konvoitrafikk under krigsårene. Mange av bildene hans endte opp på forsiden av kjente utenlandske publikasjoner.

<b>HELT MED KAMERA:</b> Ole Friele Backer om bord på Vestmandrød under over­farten til Normandie.
HELT MED KAMERA: Ole Friele Backer om bord på Vestmandrød under over­farten til Normandie.

To kilometer fra land

« Maskinkanonen fjernet
både kirketårn og snikskytter.

5. juni 1944 startet ferden over til invasjonsstrendene i Normandie på det norske skipet «Vestmandrød» som var lastet med ammunisjon og stykkgods. Skipet ankret opp to kilometer fra land på selve D-dagen blant tusenvis av fartøy av alle slag. 

Her ble skuta liggende rett under granatbanene til en britisk krysser som hamret løs på de tyske stillingene på land samtidig som tyske fly startet branner og store eksplosjoner.

<b>SNIKSKYTTER:</b> Britiske soldater har søkt dekning mens de lokaliserer tyske snikskyttere i en fransk landsby. Backer skriver: Under disse trefningene søkte jeg dekning i en kjellergang. Det var allerede kommet noen før meg, og jeg ble stående ytterst med fotoapparatet på magen som eneste forsvarsmiddel.
SNIKSKYTTER: Britiske soldater har søkt dekning mens de lokaliserer tyske snikskyttere i en fransk landsby. Backer skriver: Under disse trefningene søkte jeg dekning i en kjellergang. Det var allerede kommet noen før meg, og jeg ble stående ytterst med fotoapparatet på magen som eneste forsvarsmiddel.

Kunne ikke bli ombord

<b>VEIEN MOT FREDEN:</b> Den første angrepsbølgen på Juno Beach hadde store tap, men klarte å ned­kjempe kystforsvarslinjene på to timer. De påfølgende soldatene på bildet skulle få en krevende oppgave med å kjempe seg innover mot land.
VEIEN MOT FREDEN: Den første angrepsbølgen på Juno Beach hadde store tap, men klarte å ned­kjempe kystforsvarslinjene på to timer. De påfølgende soldatene på bildet skulle få en krevende oppgave med å kjempe seg innover mot land. Foto: Ukjent

Backer hadde fått uttrykkelig ordre om ikke å forlate skipet, men da de første «duck»-amfibiekjøretøyene kom ut til skipet i grålysningen for å hente last, hev han seg med. « Jeg gjorde det med den aller beste samvittighet. Skulle jeg få bildene jeg trengte, kunne jeg umulig oppnå dette ved å bli om bord», beskrev han i boken «Krigsfotografen» som kom ut i 1946. 

Her beskriver han gleden til de første befridde franskmennene, men også spenningen når tyske snikskyttere åpnet ild fra trær, hustak og kirketårnet i landsbyen Berniére-sur-Mer. De ble plukket ned en etter en, helt til bare én i kirketårnet var tilbake. Et par salver fra en maskinkanon og både kirketårnet og snikskytteren var borte. 

<b>TAPERNE:</b> De første tyske fangene kom <br/>utpå ettermiddagen. Først i klynger på to og tre, senere i kolonner på flere hundre. <br/>«Det var med en viss skadefryd jeg så på disse første. Ikke mindre morsomt var det å se <br/>på de forbausede ansiktene deres da de så det fantastiske livet som foregikk på stranden med hele invasjonsflåten liggende utenfor. Her marsjerer en fangekolonne etter Le Havres fall.
TAPERNE: De første tyske fangene kom
utpå ettermiddagen. Først i klynger på to og tre, senere i kolonner på flere hundre.
«Det var med en viss skadefryd jeg så på disse første. Ikke mindre morsomt var det å se
på de forbausede ansiktene deres da de så det fantastiske livet som foregikk på stranden med hele invasjonsflåten liggende utenfor. Her marsjerer en fangekolonne etter Le Havres fall.
Foto: Ole Friele Backer/Scanpix
<b>ATLANTERHAVSVOLLEN:</b> En amerikansk soldat poserer foran en skadet tysk artilleribunker.
ATLANTERHAVSVOLLEN: En amerikansk soldat poserer foran en skadet tysk artilleribunker.

Trist med de døde

« Fangene kom i grupper på flere hundre. 

Oppryddingsarbeidet på stranden med fjerning av døde soldater fra vrakene av landingsfartøyene var allerede i gang. De ble lagt i massegraver på en improvisert feltkirkegård. 

«Det var et uendelig trist syn å se alle de døde ligge der side om side. Ansiktsuttrykkene kunne fortelle mangt og meget. Noen hadde slitt og vært dødsens trette. En soldat skal jeg aldri glemme, en ung lyslugget kar på omkring de tyve. Ansiktsuttrykket hans fortalte om begeistring og så rent forklaret ut. Han hadde fått hjerteskudd i et fremsprang. Andre hadde gått på landminer og var ille tilredt. Alle hadde de gitt sitt liv for sitt lands og hele verdens frihet.»

<b>«DUCK»:</b> Turen i land foregikk med en «duck». Amfibiefartøyet gikk med seks knop til havs <br/>før det støtte mot sandbunnen, satte inn kløtsjen og fortsatte i 60 km/t. Inne på stranden var det yrende liv med egne kontrollposter som regulerte trafikken.
«DUCK»: Turen i land foregikk med en «duck». Amfibiefartøyet gikk med seks knop til havs
før det støtte mot sandbunnen, satte inn kløtsjen og fortsatte i 60 km/t. Inne på stranden var det yrende liv med egne kontrollposter som regulerte trafikken.

Frigjøringen av Finnmark

« Ansiktet til den døde soldaten fortalte om begeistring.

Backer foretok flere turer over kanalen med forskjellige skip før han ble sendt med en alliert konvoi til Murmansk hvor han deltok i frigjøringen av Finnmark. For sin innsats ble Backer tildelt St. Olavs-
medaljen med eikegren. 

Tilgjengelig

<b>TIDEVANN:</b> Den store tidevannsforskjellen gjorde det mulig å kjøre skip og landgangsfartøy helt inn på stranden.

«D-dagen» brukes som betegnelse på dagen da allierte styrker gikk i land i Normandie i Nord-Frankrike, 6. juni 1944.

Invasjonen ble begynnelsen på slutten på andre verdenskrig.

Første dag ble 24 000 fallskjermsoldater satt inn, om lag 7000 skip sto for troppetransport og ilandsetting av rundt 156 000 infanterisoldater på fem utvalgte strender langs en 97 kilometer lang kyststrekning.

Etter seks dager var 300 000 soldater landsatt og brøt igjennom tyskernes forsvarsverker. Etter én måned sto ca. én million allierte soldater på fransk jord.

5400 jagerfly og 3000 bombefly deltok også i operasjonen.

Bildene fra Normandie er hentet fra NTBs krigsarkiv i Riksarkivet som er digitalisert og gjort allment tilgjengelig på foto.digitalarkivet.no

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 26 2019

<b>DØDEN I SANDEN:</b> 1200 allierte soldater ble drept i landsettingen på Juno Beach. De fleste ble midlertidig lagt i massegraver på feltkirke-gården ved stranden.
DØDEN I SANDEN: 1200 allierte soldater ble drept i landsettingen på Juno Beach. De fleste ble midlertidig lagt i massegraver på feltkirke-gården ved stranden.
<b>SANNHETENS ØYEBLIKK:</b> Offiserene på Vestmandrød fra Skudesnes på Karmøy rett etter at de har mottatt kartene som viser hvor invasjonen skal finne sted og hvor skipet skal levere sine livsviktige forsyninger <br/>til troppene.
SANNHETENS ØYEBLIKK: Offiserene på Vestmandrød fra Skudesnes på Karmøy rett etter at de har mottatt kartene som viser hvor invasjonen skal finne sted og hvor skipet skal levere sine livsviktige forsyninger
til troppene.

Denne saken ble første gang publisert 22/06 2019, og sist oppdatert 17/06 2019.

Les også