Kommunist­turist for en dag

OK folkens, hva tenker dere på når jeg sier «kommunisme»?

Vi sitter i en steintrapp foran Largo-bygget i Sofia, der kommunistpartiet holdt hus i perioden 1945–1990. Vi er på en såkalt «kommunistvandring» i byen, med 20 del­tagere fra hele verden. Guiden Daniel har nettopp stilt oss et spørsmål. De fleste i gruppen vår er voksne nok til å huske kommunismen i Sovjet og østblokken fra 70- og 80-tallet godt. 

– Lada, Stalin og våpenkappløp, sier en tysker på første rad.

– Ondskap, tyranni og undertrykkelse, sier en tykkfallen amerikaner med hatt, sannsynligvis fra Texas.

– Likhet og brorskap, roper en sedvanlig bedrevitende engelskmann, samtidig som han rister på hodet av amerikanerens kommentar.

Unngå svarteboka

Daniel bare smiler. Han ble født i 1987. To år før kommunist­regimet brøt sammen og stats­leder og partisekretær i kommunistpartiet Todor Sjivkov ble tvunget til å gå av. Daniel er dermed blitt fortalt alt han vet om kommunisttiden i Bulgaria.

Bulgaria slåss mot nazistene under andre verdenskrig. Stalins røde armé hjalp Bulgaria og mange andre østblokkland med å kaste Hitlers soldater ut i 1944 og 1945. Men hjelpen kom til en høy pris. Den røde armé trakk seg aldri tilbake. Bulgaria ble i praksis invadert av Sovjetunionen, og tvunget til å innføre den stadig mer hardhendte og undertrykkende kommunismen. I kjent stil ble all opposisjon ryddet av veien. Alle måtte marsjere i takt med Moskva.

– Bulgaria ble påtvunget ettpartisystemet, og var i praksis et okkupert land. Mellom 1945 og 1990 skulle nasjonen styres av dem som visste best, og disse var utpekt fra Moskva. Da gjaldt det å ha partiboka i orden, sier Daniel. 

Han forteller om svartebøker det gjaldt å ikke havne i.

– Dersom du ville reise ut av landet, var mulighetene i utgangspunktet små. Ble du regnet som en troverdig og god kommunist, kunne du kanskje få besøke Ungarn eller et annet østblokkland. Men dersom du hadde anmerkninger av noe slag, var det ikke sikkert du engang fikk reise ut av din egen by.

Jakten på dollar

I 1948 hadde cirka 80 prosent av befolkningen jordbruket som levebrød. Det var et ekstensivt jordbruk med lav avkastning.
I 1988 derimot var under 20 prosent av arbeidskraften i jordbruket. Resten jobbet innen industri og servicenæring, ifølge Britannica. I kommunismens fagre teori skal du bidra etter evne og få etter behov, men planøkonomien var en like stor fiasko i Bulgaria som i de andre kommunistiske landene i Øst-Europa. De kollektive jordbrukene var ineffektive, og industrien produserte for femårsplanene, ikke etter tilbud og etterspørsel-mekanismer. 

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Daniel forteller om foreldre som hele tiden jaktet på dollar.

– Det var konstant varemangel i de vanlige butikkene på 70- og 80-tallet, men det fantes noen få butikker som solgte vestlige varer – mot kontant betaling i dollar. Dersom du kjente noen i parti­apparatet, var det mulig å få kjøpt noen dollar. Da gikk du i den vestlige butikken og kjøpte deg klær eller kjøkkenredskaper. Jeg husker jeg fikk Kinder-sjokolade fra en av de butikkene da jeg var liten.

Vår nære historie

Slik reiser du til, bor du og spiser du i Sofia

Det går ingen direktefly fra Oslo til Sofia. Den beste løsningen vi fant var Lufthansa, med mellomlanding i München. Da tar det 5–6 timer, og koster fra kr 1400,- for t/r-billett.

Vi bodde på Hotel Favorit, til ca. 1000 NOK per natt for dobbeltrom. Helt OK hotell med god frokost, 1 km å gå til sentrum. Grand Hotel Sofia ligger bare 500 meter fra sentrum, og har høyeste standard. Påregn ca. 2000,- per natt.

Restaurant Pakema kjører gjennomført kommunistisk tema på stil og interiør. 17 Yanko Sakazov Blvd.

Happy Bar & Grill Rakovski skal ha gode italienske og japanske retter, inklusive sushi.

Ta en guidet mattur i tre timer, og få en innføring i det bulgarske kjøkken, fra en ekspert. Koster ca. 400 NOK, og kan bookes på www.viator.com/tours/sofia

Vi vandrer videre i en hovedstad i forandring. Sofias historie går tilbake til før romernes tid. Keiser Konstantin, tilbake på 300-tallet, kalte byen «mitt Roma». Han stoppet ofte her på vei til det som skulle bli hans hovedsete i Øst-­Romerriket, Konstantinopel. Han var den som tillot og spredte kristen­dommen i Romerriket, og på turen passerer vi en av verdens eldste kirker, St. George Rotunda, bygget av romerne på 400-tallet. Det røde, runde teglsteinsbygget regnes som byens aller eldste bygning.

Sofia har sett mange slags regimer, og kommunisttiden fra 1945 til 1990 er sånn sett et kort blaff i byens historie. Men det er vår nære historie. Mange av oss som har levd en stund husker 70- og 80-tallet godt. Tyrannene bak jernteppet: Walter Ulbricht og Erich Honecker i Øst-Tyskland, Enver Hoxha i Albania, Josip Tito i Jugoslavia, Nicolae Ceaușescu i Romania og Wojciech Jaruzelski i Polen. I Bulgaria styrte Todor Sjivkov, noe han i praksis gjorde uavbrutt fra 1954 til 1989. Alle logret de i større eller mindre grad for Moskva der Nikita Khrusjtsjov og senere Leonid Bresjnev regjerte etter Stalin og Malenkov.

Men med Mikhail Gorbatsjov kom reformene som lærte oss ord som perestrojka og glasnost, og som til syvende sist rev ned jernteppet og grunnen under føttene til de totalitære kommunistregimene i øst. Men minnene lever og «ostalgie», det tyske begrepet for nostalgien knyttet til DDR, lever i beste velgående. 

Hallo, Lenin

I Sofia kan du melde deg på en tre timers vandring i Sofia sentrum med en guide som Daniel. Etterpå kan du hoppe i en taxi og be om å bli kjørt til «The Museum of Socialist Art», i gaten Lachezar Stanchev 7.

Her ligger sovjetnostalgien i tykke lag. Plakater av sunn, sterk og firskåren ungdom som feirer arbeidernes frihetsdag 1. mai. Overdådige malerier som viser
en seierrik Josef Vissarionovitsj Dzjugasjvili, bedre kjent som
Stalin, eller en bestemt Vladimir Iljitsj Uljanov, bedre kjent som Lenin. Ute i hagen ligger en stor kulturpark hvor en kløktig hjerne har samlet statuer fra Sovjettiden fra hele Bulgaria, og reddet dem fra historiens skraphaug. Å vandre rundt her gir en rar og nokså blandet følelse. 30 år etter kommunismens fall er det noe grandiost ved statuene som var symboler på alt vi i Vest-Europa fryktet. Med dagens fragmenterte og uoversiktlige trusselbilde kan man nesten savne den sovjetiske kommunismen som kanskje var nærmere en papirtiger enn vi trodde. I dag fremstår sovjetisk ikonografi nesten nostalgisk forlokkende.

Det ender med at jeg legger turen innom museets knøttlille suvenirsjappe og kjøper en rød T-skjorte med CCCP, hammer og sigd på, samt en kjøleskaps­magnet med bilde av Lenin. Tenke seg til, den stolte og nådeløse bolsjeviken har endt opp som kjøleskapsmagnet!

Kommunistisk natteliv

Din kommunistiske tidsreise må definitivt ende på Pakema restaurant, rett ved den botaniske hagen i sentrum av byen. Her har en smart type skjønt at det er penger i nostalgien, og lagt mye jobb i utsmykningen.

Restauranten består av tre deler; Utendørs passer det å innta en lunsj, der du sitter mellom kjøleskap av type «Moskva» fra 1970-tallet. Innendørs er restauranten innredet som et hjem fra kommunisttiden på 60-tallet. Her er bokhyller med magasiner fra gamle Sovjet, her er skrivemaskiner og kjøkkenredskaper fra USSR, svart-hvitt fargefjernsyn og grammofoner. På veggene henger propagandaplakater fra Bulgaria og Sovjetunionen. På menyen består delvis av retter fra en svunnen tid. Men om matrettene har gått ut på dato, så smaker de fortreffelig. Etter at du har inntatt middagen, kan du bevege deg inn i Pakemas bar. Her møter du selvsagt mer sovjetnostalgi, med russiske astronauter malt på veggene og russisk årgangsvodka i glasset. Eller slivovitz, Balkans beryktede plommebrennevin. Hele stedet er gjennomført ostalgistil til minste detalj, og er virkelig verdt en helaften.

Men ta vårt råd på ett punkt, klok av skade: Altfor store
mengd­er russisk vodka virker på nøyaktig samme måte i dag som på 1980-tallet …

Fakta om Sofia

* Sofias Alexander Nevsky-katedral er Balkans største ortodokse katedral

* Sofia er bygget på ruinbyen Serdica, en gang den viktigste romerske byen

* Ulykkestallene i trafikken i Bulgaria er blant de høyeste i Europa. Årsaken til dette er dårlig infrastruktur, gammel bilpark og manglende respekt for trafikkreglene.

* Drosjer er lett tilgjengelige og rimelige å benytte sammenlignet med norske priser, men mange kjøretøy kan være i dårlig forfatning og mangler setebelter. Ved bruk av drosje bør man se til at sjåførkort og taksa­meter er godt synlig i bilen.

* Kvaliteten på togtilbudet er etter europeiske standarder generelt veldig dårlig, med lav standard og mye forsinkelser. Det har vært flere branner på bulgarske tog

* Bulgaria har en svært liberal holdning når det gjelder salg og konsumering av alkoholholdige drikkevarer.

* Løshunder er vanlig og kan være farlige. Unngå å komme for nær løshunder, spesielt hvis de er i flokk.

* Bulgaria støtter den USA-­ledede globale krigen mot terror og er dermed et potensielt mål for islamistiske ekstremister. Dette ble understreket i juli 2012 da israelske turister ble angrepet av en selvmords­bomber i landets første, og hittil eneste, tilfelle av internasjonal terrorisme. Kilde: UD Reiseråd

* Bulgaria har vært medlem av NATO siden 2004 og av EU siden 2007

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 45 2019

Denne saken ble første gang publisert 05/11 2019, og sist oppdatert 04/11 2019.