Kø og forsøpling på Mount Everest

Antall forsøk på å bestige verdens høyeste fjell har eksplodert de siste 30 årene. Flere bilder fra årets klatresesong viser at mennesker bokstavelig talt går i kø opp mot toppen. Klatrere gjør nærmest hva som helst for å kunne vise til at de har besteget Mount Everest.

Over 800 klatrere forsøkte å nå toppen i mai i år. Bildet i grafikken viser 100 mennesker i aksjon. Over 200 klatrere nådde toppen denne dagen. Over 20 personer har mistet livet i den tynne luften på Everest i år.

Flere og flere roper et varsko om forholdene oppe i dette vakre, men nådeløse fjellmassivet. Søppel, avføring, for ikke å snakke om lik som ligger i telt eller som avdekkes langs ruta når snø smelter.

Ti personer døde i mai

En ekspedisjon til Everest er svært utfordrende og krever mye mat og utstyr. Alt må bæres inn av klatrere og sherpaer. Luften er nemlig så tynn at det ikke er mulig å fly utstyr opp eller ta med ting ned med et vanlig helikopter.

Dette er også grunnen til at de aller fleste av de rundt 300 som har dødd i forsøket på å nå toppen, eller på vei ned, fortsatt ligger der de omkom. Bare i mai i år døde ti personer i løpet av en uke i den såkalte dødssonen, der klatrerne risikerer å få høydesyke og fryse i hjel.

De fleste klatrerne overlever, men er som regel svært utslitte når de skal ta fatt på den lange veien ned. Derfor har mange til nå gitt blaffen i å bære ned søppel og utstyr de ikke lenger trenger. Resultatet har blitt at denne vakre nasjonalparken stadig raskere er blitt fylt opp med søppel og andre etterlatenskaper.

Ta med søppel

Den store etterspørselen etter toppturer har ført til etablering av flere lavbudsjett-ekspedisjoner. Kostnadene blir blant annet kuttet ved å droppe avfallshåndtering.

Problemet er blitt så stort at myndighetene i Nepal har innført et påbud om at hver klatrer må ta med minst 8 kilo søppel ned. Ellers får man store bøter. Men dette er langt fra nok. Bare i år har klatrere vært nødt til å gå fra 30 telt og fem tonn søppel på grunn av de krevende forholdene.

Det siste er at menneskelig avføring nå truer lokalbefolkningens drikkevann. Et estimat går ut på at rundt 8 tonn menneskelig avføring er etterlatt i fjellet – bare i år. Noen klatrere unngår å bruke de få toalettene som er tilgjengelig. De graver hull i snøen eller gjør fra seg i små bresprekker. Dermed infiserer farlige bakterier drikkevannet.

Depositum

En annen konsekvens er at klatrere ofte må gå i kvalmende lukt, i tillegg til at de – bokstavelig talt – må gå over lik for å nå toppen.

Det er få lovpålagte reguleringer i området. Blant tiltakene som nå vurderes, er innføring av et depositum på 35 000 kroner og merking av alt utstyr klatrerne tar med seg. Dersom alt ikke bringes tilbake, får man heller ikke tilbake depositumet.

Det leies også inn lokale og sherpaer som må bære ned søppel, lik og andre menneskers avføring. Man kan trygt spørre seg om alt dette er begynt å grense mot ren galskap.

Kilder: Wikipedia, Teknisk Ukeblad, ABC News, livescience.com, Dagbladet, TV 2

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 42 2019