Brenner for amerikanske lastebiler
King of the road
Størrelsen og svingradiusen gjør at en fullblods amerikansk truck kan by på en og annen utfordring på norske veier. Det får ikke norske entusiaster til å dra i håndbrekket.
Alt er som kjent større i Amerika. Ikke minst det som ruller på veiene. Og designet på kjøretøyene er dessuten mer markert og bredskuldret enn hva vi er vant med i Europa.
Trekkvogner eller lastebiler, eller «truck» som det gjerne kalles i USA, er intet unntak. Koblet sammen med enorme trailere er de konger på asfalten. Ekvipasjer udødeliggjort gjennom filmer som «Convoy».
I USA er veiene endeløse, og behovet for et bra bomiljø gjør at overnattingshyttene («sleepers», som de ofte kalles blant innvidde) gjerne er romsligere og mer komfortable, og inneholder mer for den som har lange økter og mange overnattinger på jobb.
Et klassisk eksempel på dette sto i hall D under Oslo Motor Show 2019. Hallgeir Wikers (59) Viper-røde gromme blikkfang av en Peterbilt 379 trekkvogn ruver, med krom, lys og lakkmotiver. «On the road again» med Johnny Cash strømmet taktfast ut av den store hytta.
Amerikansk garasje
Senere treffer vi Hallgeir Wiker i Vormsund der Peterbilt-en til daglig står parkert i en behagelig garasje, for øvrig sammen med to andre klassiske amerikanske trekkvogner – enda en Peterbilt, samt en Freightliner. En lett motorsykkel står der også, med den nå avdøde amerikanske kappkjører og bildesign-ikonet Carroll Shelbys signatur på tanken. Den tilhører Wikers datter Maiken, som har gitt sitt navn til Peterbiltens registreringsskilt.
Umiddelbart får vi vibber til Amerika, der vi dukker inn i en toetasjes garasje spekket med amcar-effekter og innredet med røde verktøybenker og -skap.
Han er ikke vanskelig å be, Wiker, når vi spør om han kan fyre opp dieselmaskineriet og kjøre trekkvogna ut i friluft. Det blir liv og røre i Caterpillar-motoren når seks sylindere og 425 hestekrefter melder seg til tjeneste.
Dette er mektige saker, med langt større wow-faktor enn tradisjonelle europeiske trekkvogner. «Long nose»-panser, digre sylinderformede luftfilterbokser foran dørene, rekker med torpedolys, eksosrør store som ventilasjonssjakter, antenner for amerikansk type walkie talkie-kommunikasjon, slik at man kan være på bølgelengde med likesinnede. Og så den gedigne hytta, som blant annet har sittegruppe, bord, kaffetrakter, kjøleskap, TV/video og vask.
Amerikanske ikoner
Både Peterbilt og Kenworth er amerikanske ikoner med solide røtter i amerikansk transport- og anleggsvirksomhet.
Peterbilt Motors Company ble grunnlagt i 1939 av T. A. Peterman som produsent av tunge og mellomstore lastebiler. Selskapet befant seg i California frem til slutten av 80-tallet, deretter ble Denton i Texas nytt hovedkvarter for fabrikken. Administrasjonen og utviklingsavdelingen forble i California frem til 1992. Den røde ovale logoen med «Peterbilt» ble laget i 1953, som en konsekvens av merkets økende popularitet og behovet for en lett gjenkjennelig logo. Peterman døde i 1944, men selskapet ble solgt til syv ansatte. I 1958 ble Peterbilt igjen solgt – nå til Pacific Car & Foundry, senere omdøpt til Paccar. De eide fra før av Kenworth, som var en av Peterbilts hardeste konkurrenter. I dag står Paccar bak både Peterbilt og Kenworth, som selges i USA og Canada, samt DAF, som selges over det meste av verden. Over én million Peterbilt-trekkvogner er produsert. Kenworth ble etablert av H.W. Kent og E.K. Worthington, og i 1923 rullet deres første truck ut av produksjonshallen i Seattle. På 30-tallet ble Kenworth den første amerikanske lastebilprodusenten som tok i bruk dieselmotor. De var også først med å utstyre lastebiler med kahytt (sleeper cab).
Dashbordet er også lakkert i Viper-rødt, med fargematchende ratt, setetrekkdetaljer og gulvmatter, og domineres av et virvar av instrumenter og en lang forkrommet girspak. Og sjekk flammedesignet på pedalene.
Dyr hobby
Hallgeir Wiker er vokst opp på Varaldskogen i Austmarka på Finnskogen. Stedet er mest kjent for skogbruk, og skogbruk var også hva som lå bak etableringen av Peterbilt. Grunnleggeren T. A. Peterman drev nemlig med tømmerhugst, og var frustrert over at tømmerfløting i elv gikk for tregt. Kvikt gikk det heller ikke når dampdrevne traktorer og hester ble brukt.
Løsningen var å kjøpe lastebiler fra militære overskuddslagre, og bygge dem om til dugelige tømmerbiler. Dette inspirerte Peterman til å gå enda lenger, og noen år senere var Peterbilt-produkter en realitet.
Wiker har alltid vært fascinert av amerikanske biler. Han kan egentlig ikke forklare det – det bare er sånn. Det er amerikansk som teller.
– Amerikanske biler og lastebiler er ganske enkelt tøffere enn europeiske og asiatiske biler, og de slutter aldri å fungere, fastslår han.
Lenge dreide det seg om klassiske personbiler fra «over there». Men for noen år siden fattet Wiker interesse for «trucks», som trekkvogner gjerne kalles i USA.
Sin Peterbilt kjøpte Wiker i Sverige for tre år siden. Dette er en 359-modell, årsmodell 1970. En klassiker, som kom på markedet i 1967. Rundt én million kroner måtte han bla opp for å bli eier av showbilen som også brukes til ferier og helgeturer.
Tilhenger – eller «tralle», som han kaller det – kom på plass i forbindelse med tidligere nevnte Oslo Motor Show. American Car Club of Norway hadde nemlig en slik stående utenfor messehallen, og den var til salgs. Wiker så at den bokstavelig talt var som skapt for hans egen trekkvogn, og 475 000 kroner skiftet lommebok.
En dyrere hobby enn korsang og fuglekikking, altså. Men for i sum halvannen million kroner eier han, og koser seg med, en storslagen ekvipasje som både er dugelig ferietransport og en publikumsfavoritt over alt der den dukker opp.
Faktisk kan Peterbilt-en gjøre jobben til en bobil. Wiker, kona og deres elleve år gamle datter tilbrakte fire ukers sommerferie med den i år, på tur gjennom Norge, Sverige og Finland. Lett å tenke seg at en del nakkevirvler fikk kjørt seg når doningen diesel-dunket inn blant fastliggere, telt og bobiler på campingplassene.
American Diesel
Hallgeir Wiker er også medlem i den norske klubben American Diesel, som ble startet i 2006. Lederen der er klubbens yngste, nemlig 29 år gamle Kristian Sognelien Nyhus fra Sokna – for øvrig eier av en Peterbilt 1986-modell.
Han kan fortelle at American Diesel per i dag har 42 medlemmer, og vi snakker ikke overraskende om menn. Medlemmene er mellom 29 og 70 år, og hovedsakelig fra Østlandet. Samtlige eier en amerikansk lastebil. Det er nemlig et ufravikelig krav.
At snittalderen er relativt høy, handler ikke bare om interesse, men om at dette er en kostbar hobby man skal ha litt i lommeboka for å drive med. Ungdommen er nok interessert, tror Nyhus. De må bare fylle sparegrisen først.
Damene?
... den norske klubben American Diesel.
– Det er sikkert mange damer som er interessert, men så må man jo ha førerkort for disse bilene, og det er det vel stort sett menn som har, svarer Nyhus.
Å kjøre disse doningene er forresten i seg selv en utfordring, og passer best for viderekomne sjåfører. Svingradiusen er ikke all verden, og rundkjøringer kan være en utfordring. Kun noen få av lastebilene har automatgir. For det meste er det «den gode gamle usynkroniserte kassa som gjelder», opplyser Nyhus.
– Hyppig dobbeltkløtsjing?
– Egentlig bare når vi starter og stopper. Ellers girer vi direkte på turtall, noe kassa tåler fint. Gjerne opp ved rundt 1800–2000 omdreininger. Når vi girer ned er motoren nede på 800–1000 omdreininger, og så girer vi ut og gir gass for å legge inn et nytt gir. Så det er et par triks man må lære seg der.
Custom og «old school»
I American Diesel går det for en stor del i klassiske merker som Peterbilt, Kenworth og Freightliner. Klubbens gjøren og laden handler primært om å møtes på treff og dyrke sin interesse for det amerikanske «styggtøffe», som Nyhus karakteriserer designen som.
Liker man ikke det, kjører
man ikke slike doninger.
Samt å vise seg frem. Liker man ikke det, kjører man ikke slike doninger.
I enkelte miljøer med klassiske biler, skal de helst være dønn originale. Slik er det ikke med amerikanske lastebiler. Der er det ganske vanlig med customisering.
– Det er nok begge deler, for vi ser også at stadig flere bygger med utgangspunkt i old school-tankegang, mens andre driver med custom, forklarer Nyhus.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 06 2020
Denne saken ble første gang publisert 29/01 2020, og sist oppdatert 31/08 2020.
