Rammer med voldsom kraft
Jungelvåpenet som politiet frykter, og som er helt lovlig
Macheten sprer skrekk blant kriminelle gjenger og hos politi og rettsmedisinere. På 25 år har våpenet bak skremmende lemlestelser inntatt Norge – helt lovlig.
Sommeren var på sitt fineste ved 10.30 tiden mandag 5. august i år. Termometeret krøp oppover mot 20 grader og solen skinte da to polititjenestemenn ankom den røde hytta på Jaren i Oppland. De skulle bare bistå helsepersonell som ville se til en mann i 60-årene. Men mannen kom ut med en machete og slo en politimann i hodet like over øyet. Så trakk alle seg tilbake. Politiet i dekning og mannen inn i huset.
Men angrepet skulle få langt mer alvorlige konsekvenser.
Folkemordvåpen
Machete? Nei ... hva er det? ville de nordmenn flest ha spurt for 25 år siden. Den gangen var sameknivene det største skjærevåpenet vi hadde noe forhold til.
I det afrikanske landet Rwanda var kniven med det usedvanlig lange brede bladet et nyttig verktøy for å ta seg frem i de store skogene som utenfor landet kanskje var best kjent for sin gorilla-stamme. Men i 1994 skulle macheten få en sentral rolle i et av historiens mest grufulle folkemord: I løpet av 100 dager ble oppunder en million mennesker drept og enda flere skamfert og invalidisert, anslagsvis halvparten ved bruk av macheter.
Hvis verden noensinne hadde vært i tvil, hadde den nå fått demonstrert hvilket redselsfullt våpen macheten kunne være.
Macheten har sine historiske aner i Sør- og Latin-Amerika, hvor den ofte benyttes av bønder og urfolk som verktøy. Det tunge, brede knivbladet fungerer ypperlig til å hugge vei gjennom jungel og buskas, men det brukes også til å rydde vegetasjon fra områder i jordbrukssammenheng. I mange urfolksamfunn er macheten sett på som et livsviktig redskap – og opplæring i bruk av kniven skjer ofte før barna fyller ett år.
Ordet «machete» er avledet av «macho», som er kallenavnet på en slegge i Latin-Amerika.
Men macheten også godt kjent som voldsinstrument i hjemlandene. Kniven har blitt mye brukt ved opptøyer og opprør – for eksempel av Los Macheteros – opprørsgruppen Ejército Popular Boricua fra Puerto Rico.
Enormt skadepotensial
Politiet opplyser at de konfiskerer omtrent én machete i uken her til lands. Antall angrep med redskapet har økt jevnt det siste tiåret og nådd opp i det norske nyhetsbildet. En av hovedbekymringene knyttet til økt bruk av macheter er skadeomfanget ved et eventuelt angrep.
Skadepotensialet fra en machete ble vel belyst under rettssaken til «machete-drapet» i Sør-Østerdal tingrett (se egen sak til høyre).
Professor Torleiv Ole Rognum, ved avdeling for rettsmedisinske fag ved UiO, bekrefter at macheten har et enormt skadepotensial:
– Det er både et kutt- og huggvåpen, og er spesielt farlig da bladet er meget langt og kan stikkes langt inn i kroppen. I tillegg har det stor vekt og masse, og gir mye kraft ved hugging. Det blir omtrent som en øks med lengre blad.
I tillegg til muligheten for stort skadeomfang, er macheten populær da den gir status og virker fryktinngytende, noe som er årsaken til at mange unge i gjengmiljøer i Oslo går til anskaffelse av kniven.
Friskt i minnet
Én som har sett machetens dødelige virkning på nært hold er tidligere Kripos-etterforsker Jan Robert Edvardsen. Han jobbet som etterforsker i Rwanda etter folkemordet i 1994, utsendt fra krigsforbryterdomstolen i Haag. Inntrykkene fra de seks månedene i landet sitter i minnet.
– Jeg var i Rwanda rett etter at de sluttet å svinge machetene, og jobbet i det som kaltes «propaganda-teamet». Vi så på hvordan de hadde brukt radiostasjoner for å beordre drap og likvidering av folk i hele bydeler, landsbyer, kirker, eller navngitte personer. I mange av disse hendelsen var macheten hovedvåpenet som ble brukt, forteller han.
Edvardsen forteller at medlemmer fra hutu-stammen satt opp veisperringer hvor folk fra tutsi-stammen ble stoppet, dratt ut av bilene og henrettet med macheter.
Blodig på bingo
Søndag ettermiddag, 4. juni 2017, satt to karer på Ensjø Bingo og spilte.
Ni menn kom plutselig inn i bingolokalene på jakt etter den ene av de to. Noen av de ni var maskert, men da entret rommet de to bingospillerne satt i, ble flere av de ankomne gjenkjent fra en tidligere konfrontasjon rundt en narkohandel.
Overvåkningsvideoen fra hendelsen viste at en av de mørkkledde mennene, som senere skal bli kjent som «machete-mannen», nærmet seg offeret mens han dro et langt knivblad ut fra buksebenet.
«Machete-mannen» hugde det lange knivbladet mellom åtte og ti ganger mens offeret holdt hendene foran seg for å avverge huggene, samtidig som flere andre sluttet seg til slagsmålet.
Hele hendelsen var over på litt over 20 sekunder. Bingospilleren overlevde angrepet, men fikk flere kutt- og bruddskader i armene, hendene og i knehasen.
– Ikke alle ble drept momentant – de ble ofte hugd i akillesen, leggene eller beina, så de ble liggende og blø. Det hendte også at macheten ble brukt til å kutte av kroppsdeler og kjønnsorgan, som deretter ble spikret på stolper i ettertid, forteller Edvardsen.
Den tidligere etterforskeren mener macheten ble hyppig brukt da den er lett og billig å produsere og enkel å distribuere. Den var også et meget vanlig redskap i de fleste husstander, da det var mye landbruksaktivitet i området. I tillegg ble det masseprodusert ekstra macheter under folkemordet som ble utdelt til de som sa seg villige til å utføre renskingen.
– Jeg jobbet med dette, og forsto hva som hadde skjedd – men jeg har enda ikke skjønt mekanismen som får folk til å begå slike handlinger. Jeg kjenner ikke til at macheten har blitt brukt på en mer systematisk måte enn der. Det var massivt, sier Edvardsen.
Kniven er fortsatt et populært og fryktinngytende våpen for mange grupper i Vest-Afrika.
I takt med veksten i internasjonal varehandel har macheten også blitt et vanlig syn i norske sport- og villmarksbutikker. Tilgjengeligheten på den overdimensjonerte kniven fører også til bruk blant andre enn dem som er opptatt av friluftsliv.
Kapasitetsproblemer
« Det hendte macheten også ble brukt til å kutte av kroppsdeler og kjønnsorgan, som deretter ble spikret på stolper.
Lars Teigen, kontorsjef i Tollregion Oslo og Akershus, bekrefter at det bestilles store mengder kniver og våpengjenstander på internett som kan brukes til vold – blant annet macheter:
– Tidvis kommer det så mye våpen at det gir oss kapasitetsproblemer.
Foreløpig er den ordinære macheten nemlig lovlig å anskaffe i Norge. Mange av machetene kommer lovlig frem til mottager, og noen havner i kriminelles hender, sier Teigen. Ifølge reglene er kniver lovlige så lenge de brukes til «aktverdige formål».
– I noen tilfeller kan vi raskt se at macheten ikke er designet for noe slikt formål, og kan dermed beslaglegges, sier han.
– Dette gjelder for eksempel hvis håndtaket på macheten er et knokejern, eller hvis bladet er tveegget. I tillegg kommer det store mengder kniver i dårlig, billig kvalitet som kun er lagd for å skremme eller skade. Samlere eller én som faktisk ønsker å bruke den i friluftsammenheng, vil gjerne ha en machete i god kvalitet, mener Teigen.
Lov-floker
Selv om tradisjonell bruk av macheter er lite aktuelt i Norge, eksisterer det altså ikke noe forbud mot kjempe-kniven.
– Våpenforskriftens åpner for at vi kan gjøre en vurdering av formålet med en våpenanskaffelse. Allikevel ser vi at dette ikke alltid fungerer. Ved ett tilfelle hadde én mottager ti tidligere anmeldelser for brudd på våpenloven, men hjemlene våre tillot ikke at vi konfiskerte macheten som ble sendt ham, sier Lars Teigen.
Myndighetene, tollvesenet og politiet frykter dermed at tilgangen på macheter skal føre til økt sirkulasjon av kniven hos dem som har hensikter utenfor «aktverdige formål».
Og dramaet på Lygna 5. august viser at machete som våpen dukker opp også i situasjoner utenfor kriminelle gjengmiljøer.
« Tidvis kommer det så mye våpen at det gir oss kapasitetsproblemer.
Ordkløyveri
Flere AP-politikere, blant dem Jan Bøhler og Raymond Johansen, har i senere tid bedt om et forbud mot macheter.
Opprinnelig ble forslaget avvist av regjeringen. I fjor uttalte Frps daværende justisminister, Tor Mikkel Wara at han ikke ønsket å innføre noe forbud; et forbud ville ha liten virkning siden det finnes andre gjenstander med tilsvarende skadepotensial. I år har allikevel departementet snudd og jobber nå med et forbud mot omsetning av macheter.
Det er allikevel krevende å formulere et slikt forbud. Forbudet må formuleres slik at det kun rammer macheter og ikke kniver med andre bruksformål, slik som samekniven. Inntil videre er det altså tillatt å skaffe seg våpenet som både politi og kriminelle har lært å frykte i 25 år.
På Jaren, 5. august i år, skulle machete-angrep fra en mann i 60-årene lede til at han til slutt ble skutt og drept av politiet.
Machete-drapet
En kald desembernatt i 2016 satt to kompiser i 30-årene og drakk alkohol mens de mimret om gamle dager.
Eieren av leiligheten hadde laget en machete mens han var på avrusningsklinikken der de to kompisene først møttes. Macheten var 58 centimeter lang og veide 840 gram.
Utpå natten dro verten frem macheten fra under sofaen og gikk til angrep på kompisen, som prøvde å flykte. Han kom bare ut i gangen før han segnet om, død.
Rettsmedisinerne talte minst 29 hugg- og kuttskader på offeret, hvor minst 17 var mot hoderegionen. Hodeskallen var knust, spesielt på høyre side, med gjennomhugg inn i hjernen. Resterende hugg var mot armene, som var antatt å være et forsøk på å avverge angrepet. Liket var også relativt blodtomt, forklarer rettsdokumentene.
«Jeg fikk en jævel over meg», forklarte verten senere til politiet. I retten fortalte han at han hadde hugd så mange ganger, og så kraftig, at han ble andpusten og falt sammen av utmattelse. Etter av kompisen var død, hadde drapsmannen selv gått til Elverum Politistasjon for å angi seg selv.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn
Denne saken ble første gang publisert 28/11 2019, og sist oppdatert 25/11 2019.
