- Jeg holdt på å ende opp som sexslave i Sotsji

Om ikke den tidligere NFL-cheerleaderen Brittney Cason hadde vært årvåken nok, kunne et tilbud om jobb som reporter under OL i Sotsji blitt et levende mareritt.

I dag jobber Cason som sportsjournalist. Via sin offisielle hjemmeside ble hun i september 2013 kontaktet av en talentspeider på jakt etter reportere som kunne dekke OL for større TV-kanaler.

På nettsiden xojane.com forteller hun sin historie.

Cason har ledet flere store sportsarrangement på amerikansk TV, og oppfattet henvendelsen som naturlig, skriver hun. Hun sjekket likevel ut mannen bak henvendelsen grundig.

- Jeg gjorde researchen min. Han hadde en nettside med referanser og twitterkontoen hans bekreftet koblinger til bransjen, inkludert kontakt med kjendiser og andre profesjonelle. Noen jeg jobbet sammen med, bekreftet til og med jobbhistorikkens hans, skriver Cason på nettsiden.

Cason var interessert, dette var en stor sjanse. Nå fulgte en prosess som varte i flere måneder. Hun måtte stille til flere intervju og sende en rekke opptak av seg selv fra tidligere jobber.

- Han var veldig profesjonell, minst like profesjonell som noen andre jeg har jobbet med. Han gikk aldri over streken, forteller Cason om agenten som tok kontakt.

Til slutt fikk hun et tilbud. Et produksjonselskap i LA ønsket å bruke henne som hovedreporter under de olympiske lekene i Russland. Igjen gjorde Cason sine undersøkelser og sjekket opp selskapet. Ingenting i veien med det. Så ble innreisepass til Russland ordnet, flybilletter kom i posten og Cason ryddet kalenderen - alt så ut til å være i skjønneste orden.

Men så, to uker før hun skulle sette seg på flyet, kom det en henvendelse fra agenten Cason stusset over.

- Han sa han trengte å utvide teamet med programledere og spurte om jeg hadde noen venninner i bransjen som ville være med til Sotsji. 

Cason kom med noen forslag, og visasøknader dukket opp i posten. De skulle venninnen fylle ut og sende tilbake til ham. Cason nølte. Hun hadde måttet gå gjennom fire måneder med vurderinger mens venninnen fikk reise uten at agenten en gang hadde sett noe av arbeidet hennes? Var det noe som likevel ikke stemte?

I samråd med venninnen tok reporteren selv kontakt med selskapet i LA og forhørte seg om mannen som skulle ha ordnet en jobb for henne.

Det er hun glad for i dag. De hadde aldri hørt om ham.

- Produksjonsselskapet advarte meg mot å dra, og satt meg umiddelbart i kontakt med sine advokater. Etter å ha sett gjennom kontraktene, sa de at vi hadde vært smarte - avtalene så helt legitime ut.

FBI ble koblet inn. Det viste seg at mannen antagelig jobbet for en smuglerring som selger kvinner som sexslaver. Amerikanske kvinner er ettertraktet, de kan selges dyrt.

Annonsørinnhold

Rives vekk: Årets mest populære skjønnhetskalendere

Jillian Mourning er grunnleggeren av All We Want is Love, en veldedig organisasjon som hjelper ofre for menneskesmugling. Hun forteller at historiene fra kvinner som overlever ofte starter med "Jeg ble hyret til en modelljobb". Ifølge Mourning er Sotsji-OL et type arrangement som menneskesmuglere gjerne bruker for å lure kvinner.

Casons overvåkenhet reddet henne mest sannsynlig fra en grusom skjebne.

- Jeg er dessverre ikke datteren til Liam Neeson, så det hadde ikke endt godt dersom jeg hadde satt meg på flyet.

Hun har en klar oppfordring til andre kvinner som er fristet av et liv som modell eller i rampelyset.

- Det første du må gjøre er å få deg en troverdig agent. Dersom du må betale for en audition, bør det gå en varsellampe.

Menneskesmugling er et stort problem i Russland, ifølge humantraffickingcenter.org er landet blant verdens verste. OL-arrangementet har også blitt kritisert for voldsom utbytting av arbeidere fra Kirgisistan, Serbia og Ukraina.

Denne saken ble første gang publisert 28/02 2014.