IDRETT: TI PÅ TOPP
Idrettens ti villeste: Drap, overtro og blotting
Drap, overtro og blotting er bare litt av det verdens beste og mest berømte idrettstjerner har stått for.
Verden er full av folk som ikke er som deg og meg. Heldigvis. Her er et knippe med ti "raringer" fra idrettens verden.
1. David Vaughan Icke
Strengt tatt ble han aldri noen stjerne, selv om det daværende topplaget Coventry signerte ham som keeper allerede som 17-åring i 1969. Etter å ha lagt skoene på hylla, gjorde han først karriere i BBC, før han opplevde en viss suksess som politiker i Green Party mot slutten av 80-tallet.
I mars 1990 vil historien, slik Icke forteller den, ha det til at et medium overbragte ham en beskjed fra åndeverdenen om at han var en healer som skulle redde verden.
Han hadde blitt styrt inn i fotballen for å lære disiplin, og nå skulle han forlate politikken for å bli berømt. Dette siste ble ikke noe problem, i og med at Green Party kasta ham på hodet ut av politikken etter at han fortalte dem om et jordskjelv der sjøen skulle ta tilbake land fra menneskene som misbrukte jordkloden.
Han presenterte seg gjennom flere intervjuer som Guds konge og ble etter hvert konspirasjonsteoretikernes fremste talsmann. Det hele toppet seg da han i 1999 ga ut boka «The Biggest Secret: The Book that Will Change the World» hvor hovedessensen er at utenomjordiske reptiler kontrollerte menneskeheten. Blant reptilene: George Bush, dronning Elizabeth og Kris Kristofferson (!).
David Icke er den dag i dag aktiv på nett, med sine mange konspirasjonsteorier, herunder at en global elite sto bak 11/9 og holocaust, og at svineinfluensaen og vaksineprogrammet er et ledd i befolkningsbegrensningen.
LES OGSÅ: Test av Audi e-tron - dette er forbruket på sommerføre
2. Bobby Fischer
Noen vil vel kanskje si at sjakk ikke er en idrett, og disse noen har selvsagt et poeng. Likevel tar vi med Bobby fordi han var ufattelig god, fordi hans spesielle stil og væremåte dro millioner av fans til sjakken, og ikke minst fordi han virkelig var spik, spenna gæren.
Etter at han tok VM-tittelen mot det han kalte «hyklerske, løgnaktige og tjuvaktige russere» i 1972, foretok han plutselig en u-sving og brukte det meste av resten av sitt liv på å angripe USA. Han tilbragte tid delvis i skjul i Ungarn og på Filippinene, bare for å dukke opp med jevne mellomrom med ofte hårreisende uttalelser om amerikanere og jøder.
Etter å ha blitt arrestert i Japan i 2004, ønsket USA å få ham utlevert slik at han kunne svare for en tiltale om brudd på sanksjonene mot Jugoslavia i 1992. Han svarte med å fraskrive seg sitt amerikanske statsborgerskap, og etter ni måneder i varetekt fikk han islandsk statsborgerskap. Her bodde han til han døde i en alder av 64, nøyaktig det samme antallet som det er ruter på et sjakkbrett.
3. Lars Elstrup
Dansken hadde en absolutt godkjent karriere, med proffspill i Nederland og England, samt 34 landskamper og 13 mål for Danmark. I 1993, etter en kanonsesong i Odense der han scoret 24 mål på en sesong, bestemte Elstrup seg plutselig for å legge opp som fotballspiller.
Han ble i stedet med i en sekt, og var med på å etablere det spirituelle bofellesskapet Solens Hjerte. Han skiftet også navn til Darando, som betyr noe sånt som «Floden strømmer mot havet», og ble etter hvert kjent for en rekke bisarre episoder, herunder offentlig blotting på Trafalgar Square i London.
Han skiftet etter hvert navn tilbake til Lars Elstrup igjen, og bor nå halve året i Odense og halve året i en husbåt i Nyhavn, København. Etter sigende driver han ikke med noe som helst, utover å leve av pengene han tjente som fotballproff.
LES OGSÅ: Verdens farligste veier
4. Billy Whitehurst
Spør du fotballens tøffeste typer, spillere som Vinnie Jones og Neil «Razor» Ruddock, hvem de så opp til da de begynte, svarer de Billy Whitehurst.
Legenden Alan Hansen sa at det var den spilleren han fryktet mest, og la til «and I do mean frightened!».
Whitehurst var selve den originale hardhausen da han dukket opp i fotballen i begynnelsen av 80-åra. Han spilte fem sesonger for Hull, før topplaget Newcastle kjøpte ham i 1985.
Allerede da han spilte for Oxford, der han havnet etter Newcastle, skal han ha spedd på lønna med slåsskamper organisert av sigøynerbander. Etter endt karriere startet han diverse puber, men måtte etter hvert gi opp dette etter å ha blitt tiltalt for overfall på en gjest. Han var innom en svindel-dom i 2005, etter å ha mottatt både fotballpensjon og arbeidsledighetstrygd, og har senere også innrømmet et vesentlig gamblingproblem.
I dag trener han opp greyhound-hunder og driver med husbygging.
5. Gilbert Arenas
Kubansk-amerikansk basketballspiller som startet sin karriere i Los Angeles, og i dag er en av Washington Warriors mest populære spillere.
Gilberts galskap består i at han er sykelig overtroisk.
Så ille er det at han har fått et ord til sin ære; «Gilbertology». Her har du noen av tingene han må gjøre i forbindelse med en kamp: Han må spise et måltid fra Boston Market, parkere på en bestemt parkeringsplass utenfor stadion, høre på nøyaktig de samme sangene i den samme rekkefølgen med Lil John til slutt, skifte joggesko i pausen om han har startet dårlig, og når han skal skyte roper han «hibachi!» hver gang.
Under en kamp mot San Antonio dusjet han like godt med alle klærne på, han bruker altfor små sko fordi han synes føttene ser store ut, sover på en sofa i stedet for i seng og trente pitbullbikkjene sine på en tredemølle.
6. Saša Curcic
Dameglad serbisk fotballspiller, med fartstid i Bolton, Aston Villa, Crystal Palace og Motherwell, i tillegg til Beograd-lagene OFK og Partizan.
Saša var kjent som en playboy, og spesielt tiden i Villa ble fylt til randen med fest, damer og narkofyll. Av de mest spektakulære tingene kan vi nevne at han kjøpte seg en engelsk dobbeltdekkerbuss, som han brukte til å arrangere fester i.
Han fikk lite spilletid, brukte enhver sjanse han hadde til å skjelle ut klubbledelsen og la til slutt opp som spiller i en alder av 29 for å vie seg helt og holdent til damer. Han uttalte i den forbindelse at han ikke var interessert i å spille for noen klubb, om de så var villige til å gi ham 15 millioner dollar.
Imidlertid kunne han være interessert om noen kunne tilby ham 15 kvinner fra ulike deler av verden — da skulle han i tilfelle «satisfy them like they have never been satisfied before».
Han er godt kjent i hjemlandet, blant annet vant han den serbiske kjendisutgaven av «Big Brother» i 2007 og nesten 400 000 kroner, og i fjor var han med i den serbiske utgaven av «Farmen».
LES OGSÅ: Prøvekjørt: Skoda Vision iV
7. Alberto Ascari
Italiensk racinglegende som vant Formel 1 sammenlagt to år etter hverandre og hadde imponerende ni racegevinster på rad i 1952 og 1953.
Ascaris galskap var overtroen hans.
Han snudde bilen dersom en svart katt havnet foran ham på veien, og han fryktet alle tall som var delelig med 13. Faren hadde dødd den 26. i måneden etter å ha krasjet sin racerbil med nummer 26, etter å ha vunnet 13 løp.
Skjebnen ville ha det til at han selv fikk utdelt bil nummer 26, og han tok all verdens forholdsregler i forhold til konkurranser. Han hadde en lyseblå hjelm han måtte bruke, og kjøreutstyret hans lå pakket i en kiste ingen andre, selv ikke hans kone, fikk lov til å røre. Til en nær venn betrodde han at han muligens var besatt av djevelen.
I etterpåklokskapens lys kan det virke som om Alberto kanskje hadde grunn til å frykte for sitt liv. Han døde nemlig i en alder av 36, som sin far, på den 26. i måneden, som sin far, og i nøyaktig den samme typen «ufarlige» venstresving som faren hadde krasjet i. Begge to etterlot seg kone og to barn, begge hadde hatt en farlig ulykke fire dager før dødsfallet, og sønnen ble bare tre dager eldre enn faren, 13 466 dager mot farens 13 463.
Da han krasjet, hadde han for øvrig for første gang måttet bruke en annen hjelm enn sin faste lyseblå,som var til reparasjon etter ulykken fire dager tidligere.
8. Frank Bruno
En svært populær britisk bokser som gikk under kallenavnet «True Brit» og hadde 40 seire på 45 kamper, hvorav 38 på knockout.
Bruno har vært en gjenganger i engelsk media. Blant annet forsøkte han å gå til valg for de konservative i 2001 under slagordet «Don't be a plank, vote for Frank», han spilte inn en coverversjon av «Eye of the Tiger» i 1995 og han har vunnet «The Weakest Link».
I 2003 ble han imidlertid lagt inn på sinnssykehus for depresjonsbehandling. Han fikk diagnosen bipolar lidelse, og innrømmet kokainbruk i en årrekke. Englands største avis, The Sun, fulgte opp på sitt mest sensitive med førstesideoppslaget «Bonkers Bruno Locked Up».
Bruno har han fire barn i utkanten av den lille byen Bedfordshire. Han tilbød sin støtte til Paul Gascoigne da han var på sitt svakeste, og han har ved en del anledninger deltatt på konferanser om mental helse.
9. Dennis Rodman
Dennis «the Menace» var på selvmordets rand på begynnelsen av 90-tallet, men bestemte seg heller for å gjenføde seg selv som basketsportens badboy. Siden den gang har han vært gift med Carmen Electra (i ti dager), han har spilt i filmer med van Damme og har slått seg opp i wrestling ved siden av basketkarrieren. Han er ikke redd for å vise seg i offentligheten i jenteklær og med tjukke lag sminke, eller da han kom til en pressekonferanse i en kiste.
I 1996 fortalte den biseksuelle spilleren at han ønsket å gifte seg med seg selv, og stilte i fullt brudeutstyr på en boksignering den påfølgende dagen.
10. Ty Cobb
Amerikansk baseballspiller fra 20- og 30-tallet som en gang drepte en innbruddstyv, for så å gå rett på banen og spille baseball med et knivsår i ryggen.
Han banket en gang en fan med et balltre, til tross for at denne ikke hadde armer, lot være å betale strømregninger og fortalte at han pleide å fyre i peisen med uåpnet fanpost.
Denne saken ble første gang publisert 22/08 2019, og sist oppdatert 22/08 2019.
