I Bolivia tar innbyggerne loven i egne hender

Dukker med tau rundt halsen henger fra broer og lyktestolper. Noen av dem er malt med røde flekker eller er sorte som sot. Ved dukkene er det håndskrevne skilt som advarer: Tyver som blir tatt, blir brent.

Men dette er langt mer enn skremselspropaganda.

Flere ganger i året er det oppslag i lokale medier om tyver som er blitt lynsjet eller drept etter at innbyggere i Bolivia har tatt loven i egne hender. Fotojournalisten Veimar Rocha som jobber i den lokale avisen Opinion kjenner godt til problemstillingen. Han har flere ganger dekket saker der personer som har vært beskyldt for tyveri har blitt lynsjet, noen ganger med døden som følge.

Rasende innbyggere

I desember 2019 ble fire menn beskyldt for å ha prøvd å rane 40 000 dollar fra et kjærestepar i landsbyen Ivirgarzama.

– Politiet avhørte de fire og satt dem i arresten. Tre skytevåpen ble funnet i bilen deres, forteller Rocha.

– Neste dag dro rundt 400 innbyggere i landsbyen til politistasjonen. De angrep politiet og dro de arresterte mennene med til en elv der de ble slått med pinner, tau, jern og ledninger, fortsetter Rocha. Han legger til at mange barn var vitner til lynsjingen.

Vladimir Herrera Tintaya (32), Elvis Elliot Villalba (28), Edgar Alba Caero (21) og Eufrasio Carlos Alba (29) var navnene på de fire mennene. Sistnevnte klarte å rømme, og ble reddet av politiet mens mobben fortsatte å ta ut sitt raseri mot de tre andre.

– Innbyggerne satte også fyr på bilen som politiet hadde konfiskert. Da de fire tyverianklagede mennene så dette, ba de om til­givelse, tigget for sine liv og lovet å ikke stjele igjen. Men lynsjingen bare fortsatte til de var bevisstløse, sier Rocha.

– Den ene ble kvalt med et tau rundt halsen. De to andre ble bundet med ledninger slik at de ikke kunne bevege seg. Så dukket det opp noen med en kanne bensin. De helte bensinen over de utpekte tyvene og tente på.

Da Rocha ankom landsbyen som ligger rundt 200 kilometer utenfor Cochabamba, hadde den overlevende blitt tatt hånd om av politiet. Rocha snakket med politi og vitner for å samle inn informasjon om det som hadde skjedd.

Har skjedd flere ganger

Det er langt ifra første gang rasende innbyggere tar loven i egne hender i denne landsbyen. Rocha forteller at for litt over et år siden ble to personer brent etter å ha blitt anklaget for ran. Begge to døde senere på Viedma sykehus i Cochabamba.

Veldokumentert er også skjebnen til to menn som i 2009 ble anklaget for å ha ranet en familie. De ble også torturert og brent levende. Likene ble forlatt nær markedet i landsbyen, ved siden av bilen de angivelig brukte da de begikk den påståtte forbrytelsen. Ingen gjorde krav på levningene som frem til den dag i dag ligger på politistasjonen i regionen. Da ingen vet hvem de er, ga politiet dem navnene José og Pedro. 

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år

– Grunnen til at ingen gjorde krav på levningene er nok at familien er redd for innbyggerne som gjorde dette. Landsbyen er rasende og lei av ranere. De er derfor alltid på vakt overfor fremmede, sier politikorporal Wilfredo Quena.

Taushetspakt

Både det lokale politiet og innbyggerne knytter overtro til levningene av José og Pedro. Politiet mener at skjelettene beskytter dem, mens innbyggerne tror de kan få en forbannelse om de kommer for nær.

– Når vi må løse saker som et ran eller drap, ber vi skjelett­restene om beskyttelse fordi innbyggerne samler seg og prøver å blande seg inn i arbeidet vi gjør, sier politikorporal Quena.

Han forteller om flere eksempler på saker der innbyggerne har brent og ødelagt politikontorer og utstyret som brukes, fordi de mener at kriminelle som blir tatt av politiet ikke får streng nok straff. Men så lenge hodeskallene til José og Pedro ligger på politistasjonen, lar innbyggerne politistasjonen i fred.

Innbyggerne inngår en taushetspakt. Derfor får politiet normalt ikke vite hvem som står bak når tyverimistenkte blir lynsjet eller drept.

– Taushetspakten er grunnen til at det er vanskelig å stille noen til ansvar, avslutter korporalen.

Skjer mange steder

Innbyggerne i landsbyen Ivirgarzama er langt ifra de eneste i Bolivia som tar loven i egne hender når tyver blir tatt på fersken. Advarslene om hva som skjer med dem som stjeler, henger over store deler av landet. Restauranteier Maribel Cruz forteller at hun var med på henge opp slike dukker for å skremme vekk tyver i landsbyen Carcaje.

– Mange biler er blitt stjålet i området. Vi måtte installere overvåkingskameraer og iverksette andre private sikkerhetstiltak for å beskytte oss. Vi hang opp dukker slik at tyver vet hva som kan skje med dem hvis de stjeler her, sier Cruz.

Også i år har flere tyver blitt lynsjet til døde i andre landsbyer. 23. mars ble Omar Gonzalez og Gastón Rins beskyldt for å ha stjålet 7000 dollar fra en familiefar og sønn i Tiraque. En uke senere ble det funnet rester etter skjeletter som antas å være fra de to tyverianklagede. Avisen Los Tiempos skriver at ingen av innbyggerne i landsbyen vil uttale seg til politiet, med henvisning til selvpålagt taushetspakt.

Vi Menn har vært i kontakt med Amnesty International som jobber med å avskaffe dødsstraff, men bare der regimer og myndigheter har benyttet slike straffe­metoder. Den anerkjente menneskerettighetsorganisasjonen har ikke jobbet med fenomenet i Bolivia, og sier de ikke har nok kompetanse på temaet til å uttale seg.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 57 2021

I egne hender

* Det er ikke dødsstraff i Bolivia. Maksimal straff er 30 års fengsel.

* Fenomenet der samfunn tar loven i egne hender kalles i Bolivia for Justicia comunitaria (Samfunnets rettferdighet)

* Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange som blir utsatt for slik privat rettshåndhevelse hvert år, men det er registret lynsjing i Cochabamba, La Paz og Santa Cruz. Ifølge ombudsmannen var det 57 tilfeller i løpet av 2007. (Kilde: Los Tiempos)

* Lynsjing er en betegnelse som brukes på offentlig henrettelse utført av en folkemasse. Den utenomrettslige straffemetoden har som hensikt å straffe en påstått overtreder eller synder, eller for å skremme eller kontrollere en befolkningsgruppe.

Denne saken ble første gang publisert 23/11 2021.