Hysj-Nettet
Spesialkablene som skal forsvare Norge
Side om side med kablene som gir nordmenn flest tilgang til internett, ligger et sett med spesialkabler. De utgjør norske beredskapsstyrkers hemmelige super-nett.
I slutten av februar 2014 okkuperte bevæpnede maskerte menn i uniformer uten nasjonskjennetegn sentrale bygninger på Krim i Ukraina. Brått mistet omverdenen kommunikasjon med halvøya. Okkupantene ødela telekommunikasjonsutstyr og internettforbindelsene til Ukraina.
Å legge Krim i totalt internettmørke, viste seg å være et effektivt våpen i det som var en ren russisk okkupasjon. Slik såkalt hybrid krigføring er noe Norge har latt seg både skremme og ta lærdom av.
Derfor har Norge i all stillhet bygget et hemmelig kommunikasjonsnett for den dagen hybridkrigføring, en gigantisk nettfeil eller andre katastrofer rammer internett.
Fra høyeste hold
Regjeringen besluttet i 2013, før Russland okkuperte Krim, at Norge trengte et eget datakommunikasjonsnett som var fysisk adskilt fra det vanlige internettet vi alle benytter oss av. Regjeringen ga ordre om at samtlige departementer, Statsministerens kontor og andre relevante statlige virksomheter skal knyttes til dette nettet som skal stå ferdig ved utløpet av 2019.
Dette nettet er utviklet og driftes av Forsvarsdepartementet og bærer navnet Nasjonalt Hemmelig Nett. Det er bygget opp ved at egne fiberkabler er strukket rundt om i landet. Kun aktører og personell som er klarert, autorisert og har fått nødvendig opplæring, får drive installasjon av det hemmelige nettet. Det er også leid fiberlinjer til samtlige av Norges 105 utenriksstasjoner slik at disse også kan sende kryptert informasjon på det hemmelige nettet.
Sabotasje-sikkert
Ketil Isnes er seksjonsleder i Forsvarsdepartementet, og har hovedansvaret for vårt nasjonale hemmelige nett. Han forteller at det nå er rundt 4500 brukere, og at de etter planene skal opp i over 10 000.
Samtlige departementer var i 2015 tilkoblet det hemmelige nettet. Nå er underlagte etater og -tilsyn også knyttet til. Per dags dato er 42 etater koblet på Nasjonalt Hemmelig Nett, og ytterligere 47 statlige etater står på listen med bestilt tilknytning, sier han.
Én fare er at teknologien svikter og internett i Norge helt eller delvis faller ut. Men også norske eller utenlandske aktører kan sabotere. Derfor er det viktig å ha dette egne nettet for myndighetene og andre livsviktige instanser. Slik sikrer man mulighet til å kommunisere sikkert under kritiske eller kaotiske forhold.
Isnes sier det er et fryktet scenario at Norge ender i en internasjonal konflikt med en nasjon med store digitale ressurser – store nok til å påvirke vår nasjons handlinger og håndteringen av konflikten.
Selve nettet er bygget opp med samme type teknologi som de fleste store nett i selve internett. Men det hemmelige norske nettet er driftet etter Nasjonal Sikkerhetsmyndighets føringer. Hvem Forsvarsdepartementet kjøper teknologien fra, er strengt hemmelig.
Flytter bare trykk
– Vi ønsker ikke å oppgi hvilke teknologiprodusenter vi kjøper komponenter til dette nettet fra, men det kan bekreftes at ikke noen teknologi kommer fra kinesiske Huawei, sier Isnes, og forklarer hvordan dette nettet fungerer:
Det er kun tastetrykk som transporteres via Nasjonalt Hemmelig Nett når noen kommuniserer. Ingen filer blir sendt. Absolutt alt av data blir lagret på hemmelige steder i Norge, aldri utenlands. Så om en ambassade skriver e-post hjem til Norge, blir ikke et eventuelt vedlagt bilde liggende lagret på avsenders datamaskin, ei heller på mottager hjemme i Norge. Bildet blir lagret i det hemmelige nettets egne lagringshaller.
– Vi har full oversikt og eierskap på dette nettets fysiske installasjoner og er hver dag på jakt etter svakheter. Det har ikke skjedd at noen trusselaktør har greid å trenge inn på dette nettet. Ennå, sier Isnes, og lar det henge i luften at det kan skje i fremtiden. Hva da?
Supernett nummer 2
Da kan man benytte noe som heter Sikkert Offentlig Nett, som til nå bare er tilgjengelig for viktige etater og aktører lokalisert i Oslo. Dette nettverket er et pilotprosjekt under utvikling mellom Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet, politiet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. I løpet av 2021 skal Sikkert Offentlig Nett stå ferdig, og alle store norske byer skal da være koblet på.
Formålet er at Norge skal ha et høyhastighets datanett med hovedformål å gi økt beskyttelse mot uønskede hendelser fra internett. Ved bortfall av det vanlige internettet, skal dette raske og godt bevoktede nettet fortsatt gi aktørene rask og sikker kommunikasjon.
Om for eksempel Forsvarsdepartementet mister internett, kan departementet bruke internettforbindelsen til en annen deltager, for eksempel politiet. Trafikken ut mot internett fra Forsvarsdepartementet går da via dette raske nettet. Også sentrale mediebedrifter skal med tiden kobles på nettet for å sikre informasjonsflyten av verifiserte nyheter til befolkningen.
Akkurat nå er rundt ti aktører knyttet sammen i dette nettet. Hvem de er, er gradert informasjon, men utbyggerne i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, politiet, Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet utgjør fire av dem, bekrefter seksjonssjef Isnes i Forsvarsdepartementet. Også Avinor skal være koblet på.
Hvordan oppleves nettets betydning for offentlige etater?
– I møter med Avinor og Politiet har vi fått tilbakemeldinger om at de er godt fornøyde med både det hemmelige nettet og det sikre nasjonale nettet, sier kommunikasjonssjef i Cyberforsvaret, Knut Grandhagen.
Edderkoppnett
Akkurat nå er dette sikre nettet som et edderkoppnett av fiberkabler i Oslo. Infrastrukturen er bygget opp slik at hver deltager har minimum to fibertilknytninger.
« Absolutt alt av data
blir lagret på hemmelige steder
i Norge, aldri utenlands.
Dette sikrer at nettet virker selv om noen etater eller fiberstrekk faller ut eller blir sabotert. Samtidig sikrer fibernettet høyest mulig hastighet.
Enkelt forklart er nettet bygget opp på denne måten:
Deltager A har forbindelse via fiberkabel til deltager B og C. Disse igjen kan ha forbindelse til andre deltagere igjen med minimum to fiberkabler som ligger i hvert sitt kabelrør.
– Det blir både sikrere og raskere dess flere fiberkabler som er lagt ut. Om deltager A har fem kabler til ulike deltagere og fem separate andre kabler til én tilfeldig valgt deltager, bidrar det til å bygge bedre trygghet og bedre hastighet. Dette nettet skal vokse seg sterkere og raskere for hver deltager som kobles på, sier Ketil Isnes.
Han legger til at hastigheten i nettet allerede er over 100 ganger raskere enn hva gjennomsnitts-
nordmannen får hjemme i stuen sin om han har fiber-internett.
– På sikt skal dette nettet bli over 200 ganger raskere, sier Isnes.
Dette nettet skal også transportere trafikk fra Nasjonalt Hemmelig Nett.
Forsvaret på utsiden
« Det har ikke skjedd at noen trusselaktør
har greid å trenge inn på dette nettet.
Forsvaret er ikke en del av disse hemmelige og sikre nettverkene i det daglige. Men skulle katastrofen inntreffe, er også Forsvaret med sine nett- og nettverk klare til å koble seg på.
– Vi knytter oss til disse nettene slik at vi kan delta og bidra også der. Disse nettene gjør det mulig for det offentlige Norge å kommunisere hemmelig. Og det er uomtvistelig at det er et behov for dette i totalforsvaret, sier kommunikasjonssjefen i Cyberforsvaret, Knut Grandhagen.
At behovet er skrikende, ble veldig synlig da NATO avholdt en stor øvelse i Norge i 2018 hvor hele det norske totalforsvaret øvde sammen for første gang på over 20 år.
– Mange etater i det offentlige Norge var med på øvelsen. Da de skulle kommunisere hemmelig og utveksle gradert informasjon, hadde de brått bare vanlig internett. Da måtte man sende mennesker frem og tilbake med papir i koffert, forteller Grandhagen.
– Man kan spøke om at det er tilbake til 80-tallet. Men det er der vi er i dag. Derfor er det viktig at dette gapet blir dekket, sier Grandhagen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn
Denne saken ble første gang publisert 26/07 2019, og sist oppdatert 17/07 2019.
