Historie
Hyller denne masken en frihetshelt eller en av tidenes farligste terrorister?
"Remember, remember, the Fifth of November …"
Den 5. november for 409 år siden skulle det britiske parlamentet sprenges i lufta, og bli en tidlig grav for både kongen, kongefamilien og mye av aristokratiet.
Hendelsen satte en støkk i folket, som ennå sitter i. Men sammensvergelsen har også fått en ny betydning, en ny verdi.
Du har garantert sett maskene.
Du så dem senest i halloweenhelgen, båret av unger som går knask eller knep, og kanskje ikke aner forbokstaven av deres betydning. Eller du har sett dem i nyhetene, på aktivister og hackere i Anonymous-bevegelsen, som gjemmer seg bak dens symbolverdi.
Hva er sammenhengen? Og hva er det som er så fryktelig viktig med 5. november?
Attentatforsøket mot konge og regjering i 1605 er kjent som kruttsammensvergelsen.
Det var planlagt av en gruppe engelske katolikker, som en reaksjon på de strenge sanksjonene mot katolisismen innført av kong Jacob I av England. Jacob hadde vært konge i Skottland siden 1567, og tok også over den engelske og den irske tronen i 1603.
Jacob støttet den reformerte kirken, og ble sett som en trussel mot den romersk-katolske kirkens overlevelse, og mot de troendes frihet.
Han måtte derfor fjernes.
Natt til 5. november i 1605 ble Guy Fawkes funnet luskende rundt i kjellerne på parlamentet, sammen med 36 tønner fulle av krutt. Ladningen var ment å gå av da kongen og parlamentet skulle samles neste dag.
Men i siste liten ble den dramatiske terroraksjonen altså stanset. De som stod bak, inkludert Fawkes, ble arrestert, torturert – og henrettet.
At komplottet mislyktes var noe britiske myndigheter bestemte at skulle feires, og det ble gjort til en merkedag. Den feilslåtte planen slo også tilbake mot de sammensvorne; de fikk ikke fjernet sine motstandere, men oppnådde tvert imot økt motstand mot katolisismen.
I England, til denne dag, blir utstoppede Fawkes-figurer båret gjennom gatene og kastet på bålet hver 5. november, i en folkefest med fyrverkeri. Det er kjent som Guy Fawkes’ Day, eller Guy Fawkes’ Bonfire Night.
Innen nå har du gjettet at maskene representerer Guy Fawkes.
Fawkes og kruttsammensvergelsen har slått dype røtter i den folkelige forestillingsverden. Som et symbol – enten en forbilledlig frihetsforkjemper, eller en terrorist og et eksempel til skrekk og advarsel.
Sammensvergelsen inspirerte tegneserien « V for Vendetta» som kom ut mellom 1982 og 1989. Serien er skrevet av Alan Moore, som er berømt ikke bare som tegneserieskaper, men som uttalt anarkist og okkultist. Den er tegnet av David Lloyd.
Filmen med samme navn kom i 2006 og satte Fawkes på dagsordenen igjen som aldri før, med et oppdatert, opprørsk, og anarkistisk budskap.
Antihelten V – mannen med masken, spilt av Hugo Weaving – er en terrorist man blir fristet til å heie på.
Fortellingen handler ikke om Fawkes i seg selv, men er satt i en fremtidsdystopi der historien gjentar seg. Den er omfavnet av mange for sin symbolverdi, som en allegori for motstand mot en undertrykkende stat.
I bakomfilmen nedenfor kan du lære om sammenhengene mellom Fawkes og «V for Vendetta». Som Hugo Weaving sier:
– Hvert år vil folk vil sette Guy på bålet, ha en stor feiring med fyrverkeri, og hvine og rope og se Guy Fawkes brenne … men samtidig ære ham, på et vis.
De har med andre ord et komplisert forhold til en komplisert figur.
Når virkeligheten er verst: Han fikk sine egne menn henrettet, og familiene fikk én franc i erstatning
I filmen, når V blir skutt gjentatte ganger uten å falle om, roper partilederen, Creedy: «Dø! Dø! Hvorfor kan du ikke dø? … Hvorfor kan du ikke dø?»
V svarer:
Under denne masken er det mer enn kjøtt og blod. Under denne masken finnes en idé, Mr. Creedy, og ideer er skuddsikre.
Kanskje ikke rart at grupper som Anonymous har gjort masken til sin egen?
Artikkelen er først publisert på blogg.natgeotv.com.