Hvordan kunne Hitler komme til makten?

1919

Den første verdenskrigen, som naturlig nok ikke hadde det navnet i 1919, er over.

Tyskland er den store taperen. Mot slutten av krigen hadde landet begynt å gå i oppløsning, og i november 1918 startet et kommunistisk opprør mot keisermakten etter at Tyskland kapitulerer.

I juni 1919 ble det som var igjen av den tyske stat tvunget til å underskrive Versaillestraktaten. I avtalen måtte Tyskland redusere både sitt militære og industri, i tillegg til å betale en enorm krigserstatning.

En erstatning så stor at økonomen John Maynard Keynes, en del av den britiske delegasjonen i forhandlingene, trakk seg i protest mot størrelsen.

Over to millioner tyske menn døde under krigen, over fire millioner ble skadd og en million var savnet. Selv om andre land var rammet hardere i prosent av befolkningen var det en særdeles stor mannlig befolkning som forsvant.

En blokade av matforsyningene til landet ble gjennomført av de allierte for å tvinge Tyskland til å skrive under og nærmere en halv million sivile døde av sult.

I Russland har en kommunistisk revolusjon fått fotfeste, og motet sprer seg til Tyskland. Novemberrevolusjonen, som den senere har blitt kalt, tar makten i Berlin og Bayern.

Den tyske forsvarsministeren spør om hjelp fra nylig dimitterte soldater med synspunkter på høyresiden av politikken.

Ved hjelp av Freikorps og lojale soldater slås opprørene ned, og blant annet Rosa Luxemburg blir drept av de rekrutterte soldatene.

En 30 år gammel soldat uten særlig utdannelse, opprinnelig fra Østerrike, får et oppdrag i å infiltrere ett av partiene man er redd for kan starte en ny revolusjon: Det tyske Arbeiderpartiet (DAP).

Partiet hadde blitt stiftet i januar 1919 av Anton Drexler, blant annet med hjelp fra den mystiske Thule-foreningen. Drexler var anti-semitt, anti-kommunist, nasjonalist og anti-kapitalist.

Partiet har 55 medlemmer, ett av dem blir etter hvert, i 1920, soldaten - Adolf Hitler.

Blant de andre medlemmene i partiet var Alfred Rosenberg, Ernst Röhm, Ernst Boepple, Dietrich Eckart og Hans Frank som alle senere ble sentrale i nazistpartiet. Mannen som til slutt overbeviste Hitler om at han burde bli medlem, var Gottfried Feder som argumenterte hardt for at alle tyskere i det han, og partiet, mente var Stor-Tyskland måtte forenes i ett land.

1920

Som medlem av det lille partiet treffer Adolf Hitler Thule-medlemmet Dietrich Eckhart, som blir Hitlers mentor.

Han trener Hitler i å holde taler, og hjelper med å skaffe penger til partiet som tidlig i 1920 skifter navn til Nationalsozialistiche Deutsche Arbeiderpartei.

Ved valget i juni stiller ikke partiet, et valg som vinnes av det sosialdemokratiske partiet (SPD).

Mot slutten av året har partiet rundt 2 000 medlemmer, de aller fleste rekruttert på de mange talene som Hitler holdt på folkemøter. Temaet var alltid det samme - En bestemt religøs gruppe - jødene - var problemet, og man skulle sette Tyskland først i alle spørsmål. På den måten skulle Tyskland bli strålende, stort og flott igjen.

Aktiv i partiet er også en av de andre eks-militære som har blitt sendt for å spionere og delta, Ernst Röhm. Röhm får ansvar for sikkerheten til partiet. I praksis å banke opp meningsmotstandere. Noe som blir relativt sentralt senere. I 1920 dreier det seg om små slosskamper i gatene rundt Hitlers taler, men det eskalerer etter hvert.

1921

Nevnte Ernst Röhm ber om penger fra hæren og Freikorps for å banke opp og terrorisere kommunisteri starten av 1921. Gruppen blir kalt stormtropper (Sturmabteilung).

Etter en intern maktkamp i partiet truer Hitler med å slutte om han ikke blir leder, noe han blir i juli. Med Hitler som leder øker antall medlemmer i partiet betraktelig til rundt 6 000, ikke minst på grunn av hendelser utenfor Tysklands kontroll.

I januar 1921 møtes de allierte maktene, seierherrene i første verdenskrig, for å diskutere hvordan Tyskland skal betale sine bøter som taper og hvilke regler landet må følge. Blant annet ble det bestemt at Tyskland skulle betale til sammen 226 millioner mark i krigserstatninger fra og med 1921 til og med 1963. I avdrag skulle det dreie seg om rundt 12 prosent av all eksport fra landet.

I Rhinland var det svært mange trefninger og uroligheter mellom de okkuperende maktene (Frankrike, først og fremst) og spredte tyske tropper.

Den 4.mai går kansleren i Tyskland av, Konstantin Fehrenbach, etter under ett år ved makten i den nye riksdagen.

Bakgrunnen var krigserstatningene hans regjering var tvunget til å betale, og en ny samlingsregjering tok over. Den nye kansleren er Joseph Wirth, fra sentrumspartiet, men han fikk med seg flere medlemmer av SPD. Regjeringen ble støttet av alle partiene mot midten av tysk politikk .

Samlingsregjeringen begynte betalingene av krigserstatningene. Samtidig slapp ikke de allierte landene, med Frankrike i spissen opp på sine militærsanksjoner som avtalt i mars. Handelssanksjonene ble løftet i september, men ikke uten store innrømmelser fra samlingsregjeringen.

Etter hvert måtte regjeringen be om utsettelse i tilbakebetalingene da finansene til Tyskland ikke holdt.

Samtidig begynte det å bryte ut vold fra kommunister og krefter langt ute til høyre, blant annet fra stormtroppene til NSDAP.

Misnøyen med avtalene som var inngått var like store både på venstresiden og på høyresiden, og massive demonstrasjoner brøt ut over hele Tyskland.

I Norge ble for øvrig det første valget til Stortinget hvor forholdstallsvalg ble brukt gjennomført i oktober. Felleslisten for Høyre og Frisinnede Venstre blir det største partiet, men det er Otto Albert Blehr fra Venstre som blir sittende som statsminister.

1922

Der tyskerne flest hadde vært opptatt av rettssakene rundt det som ble kalt krigsforbrytere av de allierte fra Tyskland etter krigen, samt at hæren ikke lenger hadde våpen begynte befolkningen i 1922 å fokusere på betalingene som landet måtte gjøre til de allierte.

I april ble det kommunistiske Sovjetunionen og Tyskland enige om å gjenoppta diplomatiske forbindelser, og startet et vennskap som både uoffisielt og delvis offisielt var relativt nært.

I den opprinnelige avtalen ble det ikke gjort noen hemmelige militære avtaler, men disse kom veldig kort tid etter.

Samtidig, i Italia, kom fascistpartiet til makten ved hjelp av et kupp (Benito Mussolini), noe som fikk Hitler og hans NSDAP til å planlegge å gjøre noe lignende.

I løpet av 1922 startet hyperinflasjonen som gjorde tyske penger nærmest verdiløse. Tidlig i 1922 var vekslingskursen mot dollar 320 mot 1, mens den i desember var 7 400. Samtidig gikk levekårskostnaden opp fra en indeks på 41 på våren til 685 i desember.

På toppen av dette bredte det seg stor misnøye i Tyskland da en del, i hvert fall oppfattet fra tysk side, tyske områder ble innlemmet i den nyopprettede polske republikken etter et vedtak i 1921.

1923

I januar 1923 går franske og belgiske tropper inn i industriområdene i Ruhr etter at Tyskland ikke har overholdt sine betalinger av krigserstatning.

Dette medfører streiker over hele landet og en enorm økonomisk krise. Medlemstallet i NSDAP øker til over 55 000.

I november 1923 var en amerikansk dollar verdt 4,210,500,000,000 mark etter at renten var satt opp til 90 prosent i september.

I september erklærer også den tyske regjeringen unntakstilstand som gir de lokale statsministrene i de tyske statene nærmest diktatoriske makter.

Samtidig annonserer Hitler og hans NSDAP flere store folkemøter. Disse møtene blir erklært ulovlige av statsministeren i Bayern. Hærsjefen i Bayern, general von Lossow sparket. Han nekter å gå av, og sammen med sentralt plasserte mennesker planlegges et kupp sammen med Hitler.

Det hele topper seg i det som har blitt kalt Hitlerpusch, hvor Hitlers nazitropper prøver å samle seg for å kopiere det fascistene hadde gjort i Italia da de tok over makten.

Hitler lykkes ikke, men i rettssaken som følger avslører han konspirasjonen. Det gjør Adolf Hitler og hans parti til en nasjonal nyhet. Hitler blir dømt til en kort fengselsstraff, fem år for høyforræderi. I fengsel skriver han en bok, Mein Kampf, og begynner å legge nye planer.

1924

I 1924 begynte verdenssamfunnet å innse at kravene som var lagt på Tyskland hadde vært for harde, og det ble gjort nye avtaler med blant annet USA og Storbritannia.

Frankrike avsluttet også sin okkupasjon av Rhinland.

Den 4.mai er det valg i Tyskland. Et valg som vinnes av SPD (20,5 prosent) som prøver å danne en koalisjonsregjering. Det nye partiet Nationalsozialistische Freiheitsbewegung får 6,5 prosent. Partiet er nazipartiet under nytt navn etter at partiet ble forbudt etter hendelsene i 1923.

Valget ga ingen klar vinner og mulighet for koalisjonsregjering så et nytt valg ble gjennomført i desember. Nok en gang var SPD største parti (26 prosent). Denne gangen fikk nazipartiet 3 prosent etter at amerikanske lån hadde stoppet opp inflasjonen i Tyskland. Urolighetene ser ut til å roe seg.

Nazipartiet har kun 14 av 493 seter i nasjonaldagen. Medlemskapet daler til kun 27 000. Etter åtte måneder i fengsel blir Hitler satt fri, den 20.desember, etter valget.

1925

Hitler starter året med å legge en ny taktikk for nazipartiet. Partiet må vinne valg på den gammeldagse måten for å komme til makten.

I januar er det maktskifte i landet da sentrumslederen Hans Luther tar over som statsminister. Samtidig skjer det store finansskandaler i Tyskland hvor store industriherrer blir arrestert samt direktører og ledere i offentlige selskaper. Økonomien i landet stabiliserer seg med sterkere kontroll, og større styring.

Noen måneder senere er det presidentvalg i Tyskland, det første etter krigen. Valget vinnes av Paul von Hindenburg, mannen som de facto hadde styrt Tyskland mot slutten av første verdenskrig.

Juli 1925 kommer Hitlers bok, Mein Kampf.

I desember trekker britiske styrker seg ut av Köln, og de siste franske styrkene har forlatt Rhineland.

1926 - 1930

Adolf Hitler bruker mye av 1926 på å få mer makt i partiet, og han gjør Joseph Goebbels til partileder i Berlin. Goebbels begynner en moderne valgkamp med merkevarebygging, grafikk og lydbiler.

Hindenburg sjokkerer en hel verden da han offentlig delvis forsvarer hva Tyskland gjorde i første verdenskrig i 1927.

I valget i 1928 får nazipartiet kun 2,6 prosent av stemmene. Valgvinneren er igjen SPD - Arbeiderpartiet. Selv om nazipartiet når ett hundre tusen medlemmer gjør den økonomiske veksten det slik at protestpartiet ikke får større oppslutning.

Så kom børskrakket i 1929.

Mot slutten av 1929 har medlemstallet til partiet økt til 178 000. Vold mellom kommunistiske organisasjoner og nazistene, og deres paramilitære støttespillere øker.

I 1930 er 389 000 medlemmer av nazipartiet, året etter er medlemstallet 806 000.  En av bakgrunnene, i tillegg til den økonomiske forverringen, er en folkeavstemning i 1929.

Valget i 1930

Før valget i 1930 hadde SPD (arbeiderpartiet) i Tyskland regjert siden 1924, og partiet hadde vunnet de tre siste valgene. Ved valget var det 37 forskjellige partier å velge blant, med til dels svært store forskjeller. På venstresiden hadde man SPD samt kommunistpartiet, mens på høyresiden var folkepartiet og delvis Zentrum (som var et sosialliberalt parti, men samarbeidet med de konservative partiene).

Opptakten til valget var store strømninger og motsetninger mellom høyresiden og venstresiden, ofte voldelige og med svært høy temperatur og engasjement.

Dette førte til en svært stor valgdeltagelse mot tidligere valg etter den første verdenskrigen, og hele 82 prosent avga stemme.

Valgets største parti ble SPD, men det var nazipartiet som fikk den store framgangen med hele 95 nye seter (fram til 103) i Bundestag. Det var kun kommunistpartiet og bondepartiet som i tillegg hadde stor framgang.

Regjeringen som hadde makten, Brünings samlingsregjering basert ut fra Zentrum, ble raskt svært upopulære i Tyskland.

En annen viktig faktor som kom omtrent samtidig som valgresultatet var at lydbaserte filmaviser begynte å bli sendt i tyske kinoer.

Mot slutten av 1930 er situasjonen i Tyskland svært spent, med store trefninger mellom kommunister og nazister.

Bankene stenges i 1931

Den økonomiske utviklingen i Tyskland i 1931 var relativt katastrofal, og spesielt etter at det østerrikske banksystemet kollapset da Creditanstalt gikk konkurs. Tyskland avslutter sine betalinger av krigserstatning, men massive pengesummer tas ut av tyske banker. I midten av juli har alle tyske banker kollapset. Ikke bare på grunn av manglende tiltro, men den store utenlandsgjelden - også privat - samt en tro på at bankene var for store til å kunne gå under.

Kansler Henrich Brüning kutter alle offentlige utgifter, og blir ekstremt upopulær. Brutto nasjonalprodukt går ned med 8 prosent, og arbeidsløsheten øker til 30 prosent.

Forbud mot Goebbels

I Tyskland øker volden mellom kommunister og nazister videre . Goebbels får forbud mot å snakke offentlig, men tar opp sine samtaler for utgivelse på plate.

I frykt for kommunistene klarer Hitler i 1931 å starte en nasjonal front som ble støttet av storindustrien. Det er starten på den store maktovertagelsen.

1932

Den 15.januar er 6 millioner mennesker arbeidsledige i Tyskland, og noen måneder senere skal det være nytt presidentvalg.

Den sittende presidenten, den gamle militære Hindenburg, har blitt 84 år og sliter med helsen. Den store motkandidaten er Adolf Hitler, som i februar blir tysk statsborger.

En koalisjon av moderate høyre-krefter, sentrumspartier og arbeiderpartiet stiller seg bak Hindenburg som til slutt vinner valget. Han får 53 prosent mot Hitlers 36,8.

Det er likevel ingen tvil lenger om at Adolf Hitler og hans naziparti var en politisk maktfaktor.

Den tyske regjering under Brüning klarer ikke å regjere effektivt, og den 30.mai går han av.

Et nytt valg gjennomføres den 31.juli. Det største partiet blir nazipartiet under Hitler, med 230 seter.

Samtidig øker kommunistpartiet sin oppslutning.

Valgresultatet gjør det ikke mulig å lage en ny regjering, og nyvalg gjennomføres i november.

Nazistene taper 34 seter, og kommunistene fortsetter sin frammarsj.

Som et mottrekk mot den kommunistiske frammarsjen begynner Hindenburg å forhandle med Adolf Hitler om å lage en ny regjering, men feiler da valgresultatet hadde gitt tilbakegang.

Når nyvalget heller ikke gir en regjering er det et fullstendig politisk kaos i Tyskland hvor Hindenburg i praksis styrer diktatorisk.

1933

Helsen til Hindenburg blir stadig dårligere, og volden i Tyskland øker.

Da også den sittende kansleren, Kurt von Schleicher begynner å slite med helsen blir Adolf Hitler utpekt som kansler i Tyskland den 30.januar 1933.

Mindretallsregjeringen til Hitler klarer ikke å styre effektivt, og et nyvalg skrives ut for mars.

I februar brenner det i riksdagsbygningen, en brann som settes i sammenheng med kommunistene i landet.

Kun seks dager før valget gir det Hitler en unnskyldning for å innføre spesiallover i landet, og valget ender med sterk framgang for Adolf Hitler. Likevel er partiet fortsatt i mindretall (288 av 647), og må gå i koalisjon.

Den 22.mars, kun noen dager etter valget den 5.mars, vedtar riksdagen loven Ermächtigungsgesetz, som gir kansleren makt til å innføre lover uten at riksdagen er involvert.

I praksis noe som gjør Hitler til diktator.

Samme dag åpner Tysklands første konsentrasjonsleir, Dachau.

Den 1.april vedtar Tyskland en heldags boikott av jødiske forretninger.

Se også:

Denne saken ble første gang publisert 23/07 2017.