Hva skal gi oss energi etter oljen?

Kraft-krangelen truet idyllen mellom dalsidene langt inne i Setesdalen vinteren 2017. Til slutt satt Olje- og energidepartementet ned foten.

Hybridtech fikk ikke bygge vindmøller på 10 000 dekar i Åseralheiene. 

– I dag er vi skuffet, orienterte styreleder Dag Weberg i Hybridtech NRK.

Nei-til-vindkraft-aksjonist Arna Berg i Åseral heiste derimot flagget:

– De sa nei til vindmøller og det er vi veldig glade for, jublet hun.

Selv om vindkraft-entusiastene gikk på en smell, kunne alle med tro på fornybare energikilder smile: For Agder Energi ville i stedet erstatte den gamle betongdemningen i Langevatn fra 1950-tallet med en splitter ny og sikrere steinfyllingsdam. Den nye og ti meter høyere dammen dobler kapasiteten i vannmagasinet Langevatn. En ny overføringstunnel til Skjerka kraftverk skal sikre at det oppgraderte anlegget vil øke produksjonen tilsvarende strømforbruket til 2100 husstander når det står ferdig neste år, ifølge Agder Energis vannkraftdirektør Jan Tønnesen. 

Det nyttet altså å slåss mot vindmøller, trodde man i Åseral. Spetaklet i Åseral skulle bli et forvarsel om hva som skulle splitte bygder, land og folk i årene etter. Skal man ikke få fred i fjellheimen?

Trøbbel med timing

Det totale energiforbruket i Norge lå i 2015 på 229 TWh – 229 000 000 000 kilowattimer. Av dette utgjorde strømforbruket 120 TWh. Norge produserte i 2018 145 TWh strøm, altså mer enn vi bruker selv. Overskuddet selger vi til utlandet.

Problemet er timingen: Vi klarer ikke alltid produsere så mye strøm som vi trenger på gitte tidspunkt. 

– I perioder med liten tilgang på vannkraft vil det være billigere for Norge å importere strøm fra nabolandene våre, sier avdelingsingeniør Thomas Mo Willig i Norges vassdrag og energidirektorat (NVE).

– I praksis drives Norge tidvis av strøm fra svenske kjernekraftverk, vindkraft fra Danmark, gasskraftverk fra Nederland og kullkraftverk fra Tyskland, sier han. 

I 2018 hadde Norge netto eksport av strøm i 41 uker, import i 11. Behovet for kjøp av strøm i utlandet kan reduseres, forutsatt at nordmenns strømforbruk ikke går av skaftet.

Sprengkraft

– Tar vi med all energi som brukes i biler, båter, tog, industri, landbruk etc., kommer oppunder 70 prosent av energien fra fornybare kilder. Vannkraft utgjør det største bidraget, sier Thomas Mo Willig i NVE. Resten kommer fra fossilt brensel som olje og gass.

Skal vi vekk fra all bruk av fossilt brennstoff må produksjonen av ren kraft økes med 30 prosent. I hvert fall om vi skal fortsette å forbruke like mye energi, opplyser Mo Willig. 

Produserer mer enn vi bruker

Det totale energiforbruket i Norge lå i 2015 på 229 TWh – 10000000000 kilowattimer. Forbruket er ikke vesentlig endret siden da.

Av dette utgjorde strømforbruket 120 TWh. Resten kom fra forbrenning av olje og gass. Norge produserte i 2018 145 TWh strøm, altså mer enn vi bruker selv. 

Strømproduksjonen i Norge er nesten utslippsfri. Energien ble produsert i 1609 vannkraftverk, 33 vindkraftverk og 32 varmekraftverk.

I 2018 kom hele 95,1 % av strømproduksjonen i Norge fra vannkraft, 2.6 % kom fra vind mens 2,3 % kom fra varmekraftverk.

Varmekraftverk produserer CO₂, de drives blant annet ved at man her brenner kommunalt avfall, industriavfall, men også naturgass og olje. Her brukes det også spillvarme. De nærmeste årene kommer bidraget fra varmekraftverk til å nærme seg null, mens vindkraften kryper opp mot rundt 10 %, ifølge NVE

Hvordan? Spørsmålet får miljøbevegelsen og nabolag til å knake i sammenføyningene: Utvide og fornye vannkraftverk som i Åseral? Bygge vindmøller i uberørt natur? Dekke Norge med solceller? I enkelte kroker hviskes et ord med så stor sprengkraft at det kunne vært en energikilde i seg selv: Atomkraft. 

Utslippsfri fremtid

Først en oppløftende opplysning:

Strøm er mer effektivt enn fossilt brennstoff. Det totale energiforbruket vil gå ned, om alt får på strøm. Statnett har regnet på det: 40 TWh fornybar kraft erstatter 95 TWh fossil kraft.

Legger man sammen strømmen som vil komme fra vindkraftverk under bygging eller planlegging, med dagens strømproduksjon fra vannkraft, er vi nær ved å dekke dagens norske søvnbehov med utslippsfri energi. Og det uten å ha en eneste solcelle eller atomreaktor.

– Kan Norge derfor teoretisk kunne være helt utslippsfri en gang i ganske nær fremtid?

– Dette er komplisert, sier Thomas Mo Willig i NVE.

Har kraftverk allerede

I norske fjell og daler ligger 1609 vannkraftverk. Professor Leif Lia ved NTNU i Trondheim har undersøkt hvor mye mer energi man kan få ut av dem.   

– Hvis man utvider og oppgraderer eksisterende vannkraftverk i Norge, vil det gi like mye energi som all konsesjonsplanlagt vindkraft på land, hevder professor Lia.

Dette kan gjøres på flere måter:

• Bygge høyere demninger, slik at vannmagasinet blir større, som i Åseral. 

• Tilføre vann fra andre små elver i nærheten, som i Åseral.

• Sett inn større eller flere turbiner i kraftverkene som i Nedre Røssåga i Nordland.

• Få mer fart i vannet ved å flytte kraftverkets vanninntak til høyere, eller kraftverket lenger ned, som i Jølster.

• Bygge flere kraftverk i allerede regulerte vassdrag, som i Nedre Otta. 

– Alle disse alternativene vil medføre betydelig mindre inngrep i naturen enn ren nybygging, sier Lia, og legger til at alle prosjektene selvsagt må aksepteres politisk og miljømessig. Steder der slike utvidelser er gjort, er nye portaler inn i fjellet eneste synlige naturinngrep. Og selv de er vanskelige å se. Andre steder er større områder havnet under vann eller vannføringen i elver påvirket. 

Tviler på ekspertene

Så hva venter vi på?

Politikerne, for eksempel: 

– Tallene til professoren er urealistiske, skrev olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg på regjeringens egen nettside.

Dessuten virker ikke modernisering mot vannkraftprodusentenes gjentagende hodepine: Nordmenn har en tendens til å bruke mest strøm når vi lager minst – om vinteren. Da er vannkraftmagasinene nedtappet, dekket av is og snø, og påfyll kan ikke påregnes før snøen smelter.

Blåser i problemene

Inntil videre blir Norge blir dermed berget av det utskjelte internasjonale systemet for utveksling av strøm.

– Men dette er fornuftig, både for Norge og miljøet. Når det blåser mye, produserer eksempelvis Tyskland og Danmark altfor mye strøm. Vi bruker da deres overskuddsstrøm. Denne kan til tider være gratis, noen ganger kan man til og med få betalt for å ta imot energien, ettersom for mye vind gir overbelastning i nettet, sier avdelingsingeniør Thomas Mo Willig i NVE.

Vind er ikke avhengig av årstidene eller landegrenser. Hvorfor omgjør vi ikke vår egen vind til strøm?

– Landbasert vindkraft er bra fordi det er en fornybar, utslippsfri og lønnsom energikilde, sier informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge.

Han dømmer om å utnytte Norges unike posisjon til å samkjøre fornybare kraftkilder: Begrense bruken av vann når det blåser mye, og omvendt.

Til nå er det 37 vindkraftverk i Norge. Dagens vindkraftproduksjon i Norge dekker det årlige strømforbruket til 340 000 husstander. 20 nye vindkraftverk er planlagt og det er gitt konsesjon til ytterligere 30.

– Det er stor lokale motstand mot vindmøllene enkelte steder?

– Ja, det har tatt litt av i det siste, så det er ikke sikkert all planlagt utbygging blir gjennomført, sier Øverås. 

Dra til sjøs!

Men bygger man vindmøllene til havs, blir sporene i naturen vesentlig mindre. Likevel er det er lite som tyder på at miljøbevegelsens drøm kan bli en stor industri i Norge på mange år ennå. 

– Havvindmøller egner seg best i relativt grunne farvann hvor de kan monteres på bunnen, sier Aslak Øverås i Energi Norge. Langs norskekysten er det såpass dypt at det vil kreves flytende vindmøller. Flytende havvind er mange ganger dyrere enn landbasert vindkraft og kan ikke drives på kommersielle vilkår i Norge i dag, mener han.

– Men på sikt vil teknologien modnes og kostnadene falle, og da kan det bli interessant, sier Øverås. 

Rasmus Hansson, tidligere stortingsrepresentant for MDG og generalsekretær i Verdens naturfond WWF, godtar ikke at det “er for dyrt” å bygge flytende havvindmøller (se undersak):

– Det er dyrt i dag ja, men havvindmøller både bør, og kan bli Norges fremtidige industrieventyr. 

Men allerede i dag skinner solen. 

Lag ditt eget kraftverk

I 2018 fikk 837 personer i Norge støtte til å bygge eget kraftverk på hustaket sitt. Flere kommer stadig til. Men produksjonen er skral. I 2018 produserte alle solcelleanlegg i Norge totalt ca. 54 GWh – altså tilnærmet null i den store sammenhengen.

– Solenergi er et klimatiltak alle med egne hus kan gjøre selv uten naturinngrep. Når solcellene først er installert, produserer de utslippsfri energi og er nærmest vedlikeholdsfrie i 25–40 år. Et normalt solcelleanlegg på et privathus vil betale seg selv i løpet av 10–17 år, avhengig av hvor mye anlegget kostet, lokale solforhold, og hvor mye av den egenproduserte energien du klarer å bruke selv, sier daglig leder Ragnhild Bjelland-Hanley i Norsk Solenergiforening.

For å kunne få statsstøtte til solcelleanlegg må huset/hytta være tilkoblet strømnettet, slik at eventuell overskuddsstrøm som produseres på en solrik dag kan overføres til nettet. For solkraft har det problemet som vindkraft: Den kan ikke lagres.  

I teorien kunne den rene kraften lagres i batterier. En slikt batteri kan være flytende hydrogen – produsert med strøm når strømmen er billig og brukt til å lage ny strøm når strømmen er dyr. Men dit er det et stykke igjen.

I mellomtiden må vi hente energi fra andre steder: Svensk atomkraft og tysk kullkraftverk – som aldri har brydd seg om hverken vær eller fyllingsgrad i magasiner.

Fakta mot følelser

I deler av miljøbevegelsen er hevdes det atomkraft ville være en fornuftig løsning på energibehovet.

– I et klimaperspektiv er det hele ganske enkelt: Utslippene av CO₂ er null. Fordi kjernekraften er så ren, kan vi ikke få nok av den, mener professor Jens Hesselbjerg Christensen fra Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet. Han har vært en av hovedforfatterne for FNs klimarapporter.

– Vi mener det internasjonalt er mye viktigere å legge ned kullkraftverk enn atomkraftverk. Atomkraft har fått et ufortjent dårlig rykte, sier talsperson Teodor Bruu i Grønn Ungdom, Miljøpartiet De Grønnes ungdomsorganisasjon.

Alt er farlig

Og avfallet som kommer til å stråle radioaktivt i hundrevis av år?

– Det finnes forsvarlige måter å lagre avfallet på, sier sivilingeniør i teknisk fysikk og aktiv SV-politiker, Dara Goldar (27). 

– Mange er redd for atomkraft, men det beror på feil.

Han viser til at all annen kraftproduksjon dreper flere mennesker enn atomkraft: Anslagsvis tre millioner mennesker dør årlig av forurensning fra kull og gass. Da Banqiao-dammen i Kina sprakk i 1975, døde over 100 000 kinesere, mens 11 millioner ble fordrevet. Tsjernobyl drepte anslagsvis 9000 mennesker. I Fukushimaulykken i Japan døde det ingen. Og solenergi? Den produserer 300 ganger mer giftig avfall enn atomkraft.

– Politikk burde bygges på fakta, ikke følelser, sier Goldar.

Om vi skulle bygget opp norsk energiproduksjon fra bånn i dag?

– Da ville vi mest sannsynlig bygget et system som ligner veldig mye på dagens, med mange store vannkraftverk og innslag av vindkraft. Det er den billigste måten å produsere strøm på per i dag, sier Thomas Mo Willig i NVE.