Det underlige India
Huleboerne i Himalaya
Over 3000 meter over havet i en avsides krok av Himalaya, søker huleboere ensomheten for å komme nærmere sin gud. Jeg møtte to av dem. Den ene satte ikke pris på besøk.
Luften er frisk, furutrærne lukter godt, og de høye fjellene gir meg en følelse av renhet. Men straks jeg stikker hodet inn i hjemmet til Ramkesor, forsvinner den rene følelsen som dugg for solen. Den stramme eimen av hasj, tobakk, fuktig grotte og møkkete mannfolk, treffer luktesansen med ubehagelig kraft.
Øynene er vant til det skarpe dagslyset og må bruke litt tid på å venne seg til den dunkle belysningen fra et enslig bål inne i grotten. Og der sitter han, Ramkesor. Tynn og skranglete, med uvasket hår og langt skjegg. I en grotte høyt oppe i en avsides dal i den indiske delen av Himalaya har han levd som eremitt i ti år. Årsaken må vi 23 år tilbake i tid for å finne. Da var Ramkesor Das Mahati Teagi, som er hans fulle navn, i skogen utenfor hjembyen Haridwar for å plukke frukter. Her traff han en sadhu – en av hinduismens hellige menn.
– Han ga meg et nytt syn på livet, og fra den dagen bestemte jeg meg for å vie mitt liv til gudene, minnes Ramkesor.
Han redegjør kort for hvordan han forlot familien sin for å vandre rundt i India på jakt etter hva han kaller «en spirituell opplysning». Det tok 13 år. Først for ti år siden fant han hva han søkte etter i form av en grotte, 3000 meter over havet. Og siden har han blitt.
Meditasjon og hasj
– Om somrene får jeg besøk, men om vintrene sitter jeg her alene, akkurat slik jeg ønsker, forteller Ramkesor.
Han er selv en sadhu nå, og målet som hellig mann er å komme nærmere gudene. Virkemidlene er meditasjon og hasj. Og det trengs åpenbart en del delta-9-tetrahydrocannabinol for å komme nærmere det guddommelige. Ifølge Ramkesor røyker han en pipe eller fem med hasj hver dag, hele året.
– Mat får jeg av tilreisende pilegrimer, men ganja (hasj) må jeg kjøpe og det koster 2700 rupee (ca. 321 kr) for en kilo, beklager Ramkesor og rekker ut hånden. Litt almisser i form av penger tas gjerne imot.
Da øynene mine omsider har vent seg til mørket, ser jeg mer av boligen. Et lite teppe i hjørne av grotten er sengen, men det er foran det lille bålet han tilbringer mest tid. Og her er han omringet av alle mulige krukker og bokser. Noen med mat, andre med urter og te.
Forlot kone og barn
Her er hverken toalett eller vaskemuligheter, men det klarer han seg uten. – Jeg skiter i skauen og bader i elven, skryter han. Det siste gjør han neppe mye av, for han lukter stramt.
Det ville være lett å avfeie ham som en hasjruset tomsing med underlige ideer. Men Ramkesor er ingen idiot. Han har studert sanskrit i mer enn 20 år. Han gjorde et bevisst, men smertefullt valg da han for 23 år siden forlot kone og tre barn av ren idealisme. Ramkesor tror verden blir bedre av at han sitter her i en grotte alene år etter år og mediterer.
For en troende hindu representerer derfor Ramkesor det ekte, rene og fromme ved religionen. Derfor valfarter en rekke pilegrimer hit hver sommer. Men de kommer ikke før mot slutten av april, det er først da den nærliggende landsbyen Gangotri åpner. Landsbyen er stengt rundt seks måneder i året på grunn av store snømengder og lave temperaturer.
Hellig elv
Gangotri ligger på cirka 3140 meter over havet. Eneste forbindelse er en mildt sagt hårreisende vei over fjell og daler. Og belønningen som venter de tilreisende er ikke stor slik jeg ser det: Gangotri er en trang, møkkete og lite sjarmerende landsby.
– Du må komme når den åpner, forteller sadhuen Meher Giri.
Han hevder at landsbyen tar seg bedre ut straks alle forberedelsene etter en lang vinter er over. Jeg er ikke så sikker på det. Jeg var her for 20 år siden rett etter at landsbyen åpnet for sesongen, og den var ikke mer tiltrekkende da.
Om vinteren lever det kun en håndfull sadhuer i Gangotri, som Meher. Og årsaken til at hinduismens hellige menn finner veien hit og velger fryse seg gjennom vinter etter vinter, er Ganges, Indias helligste elv.
– Ganges begynner høyt oppe i Himalaya, rett ved grensen til Tibet og har to kilder, Alaknanda i øst og Bhagirathi i vest, forteller Meher og peker på elven under oss:
– Det er Bhagirathi, starten på verdens mektigste elv, forteller han.
Til Gangotri kommer pilegrimene for åndelig påfyll, og de er livsgrunnlaget til tempelbyen. Den er en del av ruten Chota Char Dha, som mange tusen pilegrimer oppsøker hvert år.
Men ikke alle de hellige mennene i landsbyen er like begeistret for besøkende utenfra.
Folkesky huleboer
Selv om Ramkesor er ekte nok, er kanskje Ashanti en enda mer genuin huleboer. For å finne ham må jeg virkelig lete. Og klatre. Jeg har med meg en lokal kjentmann og han viser vei ned en bratt skrent. Vi må fire oss ned via et gammelt hampetau for å komme frem til Ashantis ringe tilholdssted.
– Jeg har toalett, et stort lager med mat, mitt eget lille tempel og bøker jeg kan fordype meg i, forteller han. På engelsk. Og han ordlegger seg på en måte som forteller at Ashanti er en oppegående huleboer.
Han er derimot ikke begeistret for besøk.
– Når du velger å bo alene under en fjellskrent langt unna folk i syv år, så indikerer vel det at jeg liker å være alene, sier han.
Jeg kjenner meg straks truffet og flau. Men han hevder å ikke sikte til slike som meg.
– Du kommer hit med respekt og ekte nysgjerrighet. Det kan jeg akseptere og tåle. I ti minutter, sier han og smiler skjevt. Han viser meg raskt matlageret sitt og toalettet, før han legger seg i solen med en bok.
– Fortell alle du kjenner om meg, men ikke røp hvor du finner meg, sier han og vender tilbake til boken sin.
Vår tilmålte tid er over.
– Så, nå kan du gå.
Denne saken ble første gang publisert 23/09 2019, og sist oppdatert 20/09 2019.
