Høyt oppe og langt nede

Warsitz ble født i byen Hattingen i 1906. Flyinteressen smittet ham tidlig. En dag han satt i klasserommet landet et fly på et jorde ikke langt fra skolen. Unge Warsitz ga blaffen i tysk disiplin; skolegutten bare måtte løpe ut og se.

LES OGSÅ: Jetmotoren 80 år

Snart handlet alt i Warsitz’ liv om motorer, teknikk og fly. Han ble sertifisert for akrobatikk, blindflyging og som instruktør.

Et par anekdoter fra Warsitz’ senere militære karriere bak stikka, illustrerer at han tok med seg en rebelsk holdning fra sko­le­ben­ken til cockpiten.

En gang ba han alle kompisene på en fin restaurant, og viste frem en liten formue: 450 riksmark. Det viste seg at han hadde fått motorstopp under en treningstur og måtte nødlande ved en landsby nær Düsseldorf. Han klarte å reparere motoren, og var snart i full sving med å fly alle i landsbyen på sightseeing-
turer – for en pen skilling per runde.

Ved et annet tilfelle skulle Warsitz fly, en Heinkel He 111, fra Peenemünde til Reichsluftfahrtministerium i Berlin. En korpulent offiserskollega fikk flyet ut av likevekt ved å gå rundt i kabinen og småprate med folk. Piloten la flyet i et stup som fikk tjukkasen til å bli vektløs. Etter en tid dro han forsiktig nesa oppover igjen, slik at den brysomme passasjeren la seg pent til ro i midtgangen.

Flyshow for Hitler

I 1934 ble tjueåtteåringen innkalt til Rechlin, Luftwaffes testsenter. Senere ble Warsitz underlagt forskeren Werner von Braun – som vel 30 år senere skulle hjelpe NASA og amerikanerne til månen – og flykonstruktøren Ernst Heinkel.

Forskerne eksperimenterte mye med rakettboostere, som skulle hjelpe tungtlastede Heinkel He 111-bombere å ta av fra korte rullebaner.

Da rakettflyet Heinkel He 176 ble utviklet, var Erich Warsitz det naturlige valget som testpilot. Jomfruturen foregikk 20. juni 1939, og bare to uker senere kom Hitler til Rechlin for å ta det i øyesyn.

– Hitler ga meg et fast håndtrykk, fortalte Warsitz senere, men sa ingen ting. Med fulle tanker og maks avgangsvekt måtte jeg opp i 300 km/t for å ta av. Jeg snudde, fløy 200 meter over Der Führer, snudde igjen for å lande, skrudde av drivstoffkranen og føk inn i 400 km/t. Det hadde vært en veldig kort tur, men en suksess – og den gjorde inntrykk.

Warsitz fløy deretter verdens første flight med jetfly 27. august 1939, og så brøt krigen ut.

Fange i Sibir

Erich Warsitz fortsatte som testpilot ved Peenemünde, og var også instruktør ved Nantes og Eindhoven, der han lærte bombeflygere korrekt bruk av rakettboosterne.

I 1942 fløy Warsitz en Messerschmitt Bf 109 som krasjet på grunn av defekt drivstoffledning. Ulykken holdt ham ute av cockpiten et helt år.

Ironisk nok skjedde det mest dramatiske i Warsitz’ liv etter krigens slutt. Han bodde i den amerikanske sektoren av Berlin, men ble natten til 6. desember 1945 kidnappet av fire sovjetiske offiserer og ført til Teltow-fengslet.

Sovjeterne visste om testpilotens ekspertise. De tilbød ham en leilighet i Moskva, 6500 rubler i måneden og mange andre fryn­se­go­der, om han bare ville samarbeide med dem i fem år med å utvikle raketter og jetfly. Tross tortur nektet Warsitz, og dermed ble han dømt til 25 års straffarbeid og deportert til leir nummer 7525/13 i Sibir.

I den sibirske kulda jobbet fangene 18-timers dager og døde som fluer. Det eneste desperate håpet deres, var at en ny verdenskrig skulle bryte ut og befri dem fra fangenskapet.

Hedret

Den vesttyske kansleren Konrad Adenauer bidro til at Warsitz slapp løs i 1950. Han grunnla da et finmekanisk firma, og drev dette til han gikk av med pensjon i 1965.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Warsitz døde av slag i Lugano i Sveits i 1983, 76 år gammel. Hans ry som testpilot var ikke mer forbundet med nazismen, enn at han ble hedret med et eget frimerke av Deutsche Post i 2007.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn