Herfra ledes kampen mot terror

Informasjonsmedarbeider Andy Stephens ønsker velkommen til den amerikanske sentralkommandoen i Florida. US CENTCOM HQ ligger på MacDill Air Force Base ytterst på halvøya sør for Tampa. En B-29 og en F-16 på sokler utgjør dekorasjonen. På flight line står et tosifret antall tankere av typen KC-135.

Slør av tilbakeholdenhet

Sentralkommandoen holder til i to gigantiske bygninger midt på basen. Sikkerhetsvakta i resepsjonen sitter bak skuddsikre sotede glass. Jeg får en Red Badge, som betyr at jeg til enhver tid må være sammen med eskorten. Ingen kamera, ingen mobiltelefon. Jeg får adgang til området, men ikke til bygningene hvor den amerikanske delen av hovedkvarteret holder til.

Informasjonskonsulenten er den eneste amerikaneren jeg får snakke med. Ingen amerikanske offiserer vil snakke med Vi Menn. Det blir ikke uttalt, men det ligger et slør av tilbakeholdenhet over besøket. Et slør som ikke bare har med operativ sikkerhet å gjøre. Politikken til administrasjonen i Det hvite hus påvirker også åpenheten i militære hovedkvarter rundt omkring i landet.

– Policy er i ferd med å bli endret, sier konsulenten.

Bruker ikke navnet Islamic State

Orlogskaptein Marten Meijer fra Nederland venter utenfor en tre-etasjes brakkerigg uten vinduer. Han er spesialist på strategisk kommunikasjon og er fast stasjonert ved NATOs Joint Warfare Center i Stavanger. Meijer er beordret til Tampa på en 6-måneders rotasjon. Totalt er mer enn hundre ikke-amerikanske offiserer stasjonert ved sentralkommandoens hovedkvarter i kortere eller lengre perioder. De fleste sitter i brakkeriggen, som bærer navnet Coalition Village III. Femtito nasjoner er representert, inkludert Norge.

Meijer forteller at i omgangen med media må koalisjonen hele tiden balansere ønsket om åpenhet og behovet for hemmelighold.

– Demokratisk kontroll og støtte fra befolkningen taler for åpenhet, mens forhold som operativ sikkerhet, taktisk overraskelse og troverdighet i koalisjonen, krever hemmelighold, forklarer han.

– Her i CENTCOM bruker vi ikke navnet Islamic State på terrororganisasjonen, sier Meijer og forklarer hvorfor.

– For det første representerer den ikke islam, selv om den hevder det, sier han.

Svært få av verdens 1,7 milliarder muslimer stiller seg bak terrororganisasjonen.

– For det andre er det ikke en stat, fortsetter kommunikasjons-eksperten, som syns det er bra at Trump-administrasjonen har valgt å bruke bare forkortelsen ISIS om terrororganisasjonen.

Norges bidrag vel ansett

Brigader Atle Bastiansen ledet den norske kontingenten i hovedkvarteret.

– Vår kontigent er bindeleddet mellom Forsvarsstaben hjemme i Oslo og ledelsen for Sentralkommandoen her i Tampa, forklarer han til Vi Menn.

Bastiansen sier at oppgaven blant annet er å fange opp operative behov og gi råd hjem til Oslo, men også å formidle norske syn i forbindelse med utvikling av de operative planene. Til enhver tid er det fire norske offiserer som tjenestegjør i Tampa. Tre i US CENTCOM og én i USSOCOM.

– Vi er her i perioder på ett til to år, forteller Bastiansen, som altså avsluttet sin tjeneste i 2018.

Norge har tre forskjellige styrkebidrag i operasjon INHERENT RESOLVE, som er det offisielle navnet på den militære innsatsen for å knuse IS. Til tross for at IS på mange måter er bekjempet i regionen, er operasjonen i full styrke for å sikre at de ikke får noe nytt fotfeste.

– For det første er det spesialstyrkene som trener utvalgte syriske grupper, sier Bastiansen. Det meste av informasjon om dette bidraget er gradert.

– I Irak har Norge en styrke, som har trent opp irakiske sikkerhetsstyrker. I tillegg bidrar Norge med et kirurgisk team, som jobber ved et amerikansk feltsykehus, forteller Bastiansen.

– Dette er en relevant og etterspurt kapasitet, sier han. Bastiansen forteller at alle de norske styrkebidragene er vel ansett og har blitt satt stor pris på.

– Bidragene våre er små, men av høy kvalitet, og på ingen måte symbolske, fremholder han.

Ikke bare militær innsats

Nederlenderen Peter Teeuw er også et kjent ansikt for mange norske militære. Teeuw har tjenestegjort i en årrekke i Norge, blant annet som utvekslingsoffiser og forsvarsattaché. Nå har også han avsluttet sin periode i Tampa.

– Jeg jobbet i en del av hovedkvarteret som evaluerer operasjonene, og vurderer om ressursene brukes riktig, forteller Teeuw på perfekt norsk.

– Vi må se den militære delen av kampen mot IS i sammenheng med FNs overordnede plan, som også omfatter sivile virkemidler, sier han.

I tillegg til den regionale kampen mot IS-styrkene, og å strupe tilgangen til finansielle ressurser og strømmen av fremmedkrigere, blir også kampen kjempet på et ideologisk plan.

– Kampanjeplanen omfatter også tiltak for å motarbeide det ideologiske budskapet, samt stabilisere andre potensielt svake stater hvor IS kan slå rot, avslutter Teeuw.

Koalisjonsoperasjoner

– US CENTCOMs ansvarsområde omfatter 20 land med mer enn 530 millioner innbyggere, og kjennetegnes av ekstrem kompleksitet med borgerkriger, opprørsbevegelser, terrorisme, mislykkede stater og humanitære katastrofer, sier Andy Stephens.

CENTCOM er først og fremst en strategisk kommando, som gjør geopolitiske vurderinger og gir militære råd til Pentagon og Det hvite hus. I rollen som overordnet kommando for de operasjonelle hovedkvarterene i Midt-Østen, er CENTCOMs oppgave blant annet å gi oppdrag, definere målsettinger, tildele myndighet og bestemme kommandoforhold.

De fleste av operasjonene som ledes fra CENTCOM er koalisjonsoperasjoner. Totalt er det omtrent 15 000 vestlige soldater i Afghanistan, hvorav litt mer enn halvparten er amerikanske. Men det er først og fremst irakiske sikkerhetsstyrker som er spydspissen i kampen mot IS.

IS må knuses militært

Det aller meste av de operative planene er hemmelig, og Vi Menn får naturlig nok bare en overfladisk og ugradert innsikt i hovedkvarterets prioriter og målsettinger.

En av Sentral-kommandoens prioriteter er selvfølgelig å beskytte hjemlandet mot terrortrusler som har sitt utspring i Midt-Østen. Det er åpenbart at IS må knuses militært. IS vil aldri bli en moderat faktor på den politiske arena i Midt-Østen. IRA hadde en politisk fløy, og har lagt ned våpnene. Taliban har også et politisk potensiale i Afghanistan, og kan kanskje inngå en fredsavtale. Dette vil aldri skje med IS.

Det som spesielt bør volde hodebry i hovedkvarteret i Tampa, er at IS har etablert underbruk i Egypt, Saudi Arabia, Afghanistan, Pakistan og Jemen. I Jemen er situasjonen spesielt farlig og uoversiktlig. I landet, som ligger lengst sør på Den arabiske halvøya, kjemper terrornettverkene IS og Al-Qaeda mot hverandre. Begge utnytter det makt- og sikkerhetsvakuumet som har oppstått i krigen mellom regjeringsstyrker og den shia-muslimske Houthi-bevegelsen.

– En målsetting er å støtte oppbyggingen av forsvaret i Jordan og Libanon, for å unngå at IS får fotfeste i disse landene, forteller Andy Stephens.

Stikkordene for det amerikanske bidraget er rådgivning, trening og assistanse. Som vi vet omfatter assistansen også luftangrep og spesialoperasjoner, mens fotavtrykket av regulære styrker i regionen er relativt beskjedent.

Funksjonelle og geografiske kommandoer

CENTCOM er én av ni såkalte ”Combatant Commands” som ligger under Pentagon. Tre av disse er funksjonelle kommandoer, som ikke har noe spesifikt geografisk ansvarsområde.

Special Operations Command leder spesialoperasjoner over hele verden. Transportation Command holder orden på den strategiske og operasjonelle transporttjenesten. Strategic Command har et bredt ansvarsområde, som blant annet omfatter missilforsvar, strategisk avskrekking, etterretning, informasjonsoperasjoner og militære romfartsoperasjoner.

De seks øvrige kommandoene har geografiske ansvarsområder. De leder amerikanske militære operasjoner hvor det enn måtte være i verden. Europa-kommandoen og Afrika-kommandoen har ansvarsområder som er rimelig selvforklarende. Nord-kommandoen og Sør-kommandoen dekker de to amerikanske kontinentene, mens ansvarsområdet til Pacific Command på Hawaii omfatter Stillehavet og Asia, inkludert India.

Sentralkommandoen (US CENTCOM) dekker Midt-Østen fra Yemen i sør til Kazakhstan i nord, men har ikke ansvar for Israel og de palestinske områdene. Disse faller under Europakommandoen.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn