Johnny Haglund i verdens våteste by
Her kommer det over 11 meter regn i året
Dette er en reportasje tiltenkt alle som synes høsten er i overkant våt: Det finnes andre som har det verre. Mye verre.
Cherrapunji og Mawsynram (Vi Menn): Regndråpene treffer bakken så hardt at de spretter opp igjen og finner veien opp under regnponchoen jeg har på meg. Og slik har det regnet kontinuerlig siden jeg kom hit for to dager siden.
Her regner det meste i hele verden - se video:
Jeg er veldig glad i regn. Men det blir som med alt annet jeg liker; det finnes en grense.
– Dette er bare lett nedbør. I år er det egentlig ikke så mye regn, forteller Kit Dhole. Mannen i Khasi-åsene i India smiler bredt, men sukker samtidig idet han forteller at da han var ung, regnet det mye mer.
Kit Dhole synes det er leit at det ikke er enda våtere.
Hemmelige rekorder
Veier forsvinner i vannmasser, broer kollapser, busser sklir av oversvømte asfaltstriper, stier blir til gjørmebad og bekker forvandles til brede elver. Slikt skjer mange steder i verden, men ikke på det samme stedet hvert eneste år.
– Da kan jo ikke folk bo der, vil folk flest i så tilfelle påpeke. Men det stemmer jo ikke: Beviset ligger foran meg. I disse ekstremt våte omgivelsene, verdens våteste sted, bor det folk likevel.
Rekorden er over 26 meter regn på et år – og det meste kommer i løpet av sommerens tre måneder.
Likevel har Kit rett; Cherrapunji og nabolandsbyen Mawsynram, de to mest nedbørsrike stedene på kloden, har faktisk mindre regn nå enn for 20 år siden.
Klimaforandringer?
– I 2012 regnet det mer enn på flere tiår, og det kom jo mye også for to år siden, kan S. K. Kathar fortelle. Og han har faktisk litt kunnskap å fare med, for han er meteorolog og stasjonert her i Cherrapunji.
– I gjennomsnitt faller 11 430 millimeter nedbør over området i året, forteller han og hans kollega, som holder til i den nylig etablerte meteorologiske stasjonene i Cherrapunji.
Men begge meteorologene deler informasjonen om nedbørsmengdene litt motvillig:
– Det er hemmelig, og vi har ikke lov, hevder Kathar og smiler litt beskjemmet for å understreke at det i hvert fall ikke er han som laget de reglene.
Begge karene kommer fra andre steder i India, men har av egen fri vilje levd her i mange år.
– Når du først har begynt å elske regnværsdager, savner du ikke sola, hevder mennene og dykker ned i dagens gjøremål.
Norsk småtteri
Vått i verden
Én millimeter nedbør gir en liter vann på en kvadratmeter.
I Norge har Brekke i Sogn den høyeste gjennomsnittlige nedbørsmengden (ifølge Yr), med 3575 millimeter.
Mawsynram har et gjennomsnitt på 11 871 millimeter i året − drøyt 11,8 meter − og Cherrapunji har 11 430 millimeter.
Også andre steder i verden har mye nedbør. Men målingene i for eksempel småstedene López de Micay og Lloró i Colombia, som hevdet å ha 12 892,4 millimeter i årsgjennomsnitt, har vært omstridt. Derfor ligger Mawsynram fortsatt helt øverst.
Norges mest nedbørsrike område, Brekke i Sogn, har en årsrekord på 5546 millimeter, satt i 1990, mens Norges mest nedbørsrike storby, Bergen, har et årsgjennomsnitt på 1958 millimeter.
Mye for en nordmann, men nesten ynkelig i forhold mengdene som øser fra himmelen i disse traktene i India. Mellom august 1860 og juli 1861 falt det hele 26 461 millimeter regn i Cherrapunji.
En verdensrekord som mest sannsynlig kommer til å bli stående i lang tid.
Nå falt det riktignok 24555,3 millimeter regn i 1974, og 16. juni 1995 falt det 1563 millimeter regn på bare 24 timer (til sammenligning; norgesrekorden er 229,6 millimeter på ett døgn, målt 26. november 1940 i Matre i Hordaland). Men i 2012 falt det «bare» 13364, 2 millimeter og året etter bare 7560, 3 millimeter i Cherrapunji.
Derfor hevdes det at Cherrapunji begynner å tørke ut.
Må hente vann
Nesten alt som faller av regn i sommermånedene blir slukt av jorda, for så å renne ut nedfor disse mektige åsene og inn i nabolandet Bangladesh, som kun ligger noen kilometer unna. Ironien er at mens bangladesherne nærmest drukner av nedbør som faller i Cherrapunji-distriktet under sommermånedene, så tørster de som lever her når vintermånedene kommer.
I månedene når regnskyene er langt unna, må dagens innbyggere i Cherrapunji ofte hente vann fra lavlandet eller gå lange strekninger for å finne kilder som fortsatt holder vann.
– Hver vinter er vi nødt til å gå langt og lenge for å finne vann, forteller Lily, en kvinne i landsbyen Mawblang, rett sør for Cherrapunji.
– Da jeg var ung, var det vann her hele året.
Vasset i fisk
Hun forteller at innbyggerne på den tørreste tiden kunne vasse med vann til lårene og fange fisk i et lite tjern like ved, mens rett etter regntiden var det samme tjernet minst 15 meter dypt.
« Når du først har begynt
å elske regnværsdager,
savner du ikke sola.
– Nå er dette tjernet helt tørt utenom regntiden, påpeker hun.
Meteorologer hevder nedhuggingen av skogen og økt forurensning er hovedårsakene:
Når skogen hugges ned, tørker bakken raskere og vinden får lettere tak i sand og støv, som virvles opp i atmosfæren. Forskning har vist at støv har en tendens til å stoppe regnskyer, som igjen fører til mer tørke og mer støv. En ond sirkel, som er vanskelig å stoppe når den først er kommet i gang.
Men slike vitenskapelige fortellinger virker direkte uriktige for en utenforstående som forviller seg hit under regntiden. Nedbørsmengdene i Cherrapunji er fortsatt så ekstreme at området årlig mottar en drøss indiske turister fra lavlandet. De kommer for å se på regnet, og de kommer i store mengder, de også.
Slik er det derimot ikke i landsbyen Mawsynram.
Lydisolerte tak
Mawsynram og Cherrapunji ligger bare femten kilometer unna hverandre i luftlinje, men en dyp dal gjør at alle som vil dit må kjøre en enorm omvei. Etter fire timer på en smal og dårlig vei, kommer jeg til et sted som best kan beskrives som verdens ende.
Mawsynram er en sted som imponerer besøkende. En liten by 1400 moh., hvor skyene danser omkring og regnbygene kappes om hvem som kan gi det kraftigste regnet. Folk her snakker ikke hindi, de har sitt eget språk og omtaler sine hus som «et hjem i skyene».
Her regner det til tider så kraftig at mange har lydisolert takene sine. I 1985 ramlet det ned 26 000 mm regn på et år. Og selv om Cherrapunji har rekorden, så viser senere års målinger at Mawsynram i dag er verdens mest nedbørsrike område med
et gjennomsnitt på 11 871 millimeter regn i året. Derfor er også stedet oppført i Guinness rekordbok som verdens våteste sted. Likevel, til tross for denne berømmelsen, finner svært få turister veien hit.
« Finn deg et tak, utlending,
for hvert øyeblikk vil himmelen rase i hodet på deg.
– Glem alt du vet om India og resten av verden, forkynner Pani Khanto, en ung mann jeg møter i den lille byen.
Mellom dype magedrag fra en sigarett som regnet enå ikke har slukket, forteller han stolt at det ikke finnes et lignende område på hele kloden. Så kikker han forundret opp på skyene, som plutselig gir oss en pause fra det evige regnet.
– Finn deg et tak, utlending, for hvert øyeblikk vil himmelen rase i hodet på deg, hevder Pani Khanto, og peker på et lite hus; – der, peker han.
– Skyene tar seg bare en kort pause for å forberede et voldsomt utbrudd, sier mannen og får rett.
Kort tid etter er det som å stå under en foss. Mawsynram lever opp til sitt rykte som verdens våteste sted i det jeg blir verdens våteste nordmann.
Herlig – for et par dager, og for én som ikke behøver å forholde seg mer enn til en god norsk høst.
Se flere bilder her:
