Her bor han mutters alene

Pascal Whelan levde et vilt liv. Nå bor han alene på en øde øy. Det er det en grunn til.

STUNTMANN: Du har kanskje sett Pascal Whelan før. Han var stuntmann for Paul Hogan i «Crocodile Dundee». I dag lever han i et parallelt univers - som einstøing på en øy utenfor irskekysten. Fotografen Kevin Griffin forteller nå Whelans historie i bildeboken «Omey Island: Last Man Standing».
Publisert

Etter en høytflyvende karriere som stuntmann i Hollywood bor Pascal Whelan nå på øya Omey utenfor kysten av Connemara vest i Irland. Mutters alene. 

Whelan steppet i sin tid inn for Paul Hogan i "Crocodile Dundee" og lærte Peter O'Toole å fekte med sverd til "Macbeth". En tragisk ulykke førte ham ut i ensomheten som nå er dokumentert i boken "Last Man Standing" av fotografen Kevin Griffin. Griffin har fotografert Whelan mellom 2008 og 2013.

De to møtte hverandre ved en tilfeldighet. Whelan forsøkte å få haik fra Clifden tilbake til Claddaghduff, en liten by på fastlandet nærmest Omey, og Griffin plukket ham om.

Fotografen ble fascinert av Whelans historie, og bestemte seg for å videreformidle den.

- Jeg plukket ham opp og oppdaget snart at vi hadde mye til felles, en kjærlighet for film, fotografi og fisking. Vi snakket også kort om Pascals fortid. Han nevnte at han hadde reist jorden rundt i mange år som stuntmann, sier Griffin.

Whelans historie pirret fotografens nysgjerrighet, og de to møtte hverandre igjen allerede dagen etter.

- Denne gangen snakket vi mer om hans karriere, og om øya. Det var også den andre dagen vi bestemte oss for å samarbeide om et fotoprosjekt. Vi ante ikke hvor det vil ende opp, men forhåpentligvis nyte veien dit sammen, forteller fotografen.

I denne vogna bor Pascal Whelan i dag.
En kortstokk å legge kabal med er viktig når du er den eneste innbyggeren på en øy.
Kjøkkenet til den tidligere stuntmannen er ikke mye å skryte av, men det gjør nytten.

Vokste opp på øya

Den tidligere stuntmannen vokste opp på Omey på 40-tallet. Den gang bodde det om lag 400 mennesker på øya.

- Det var en fantastisk samhold. Alle hjalp hverandre. Det eneste vi kjøpte fra fastlandet var te, sukker og noen ganger mel, forteller Pascal Whelan.

Han forteller at det fantes ikke elektrisitet, ikke gass og ikke innlagt vann. All maten ble tilberedt over åpen ild som aldri fikk brenne ut.

- På 40-tallet sultet halve Europa og selv om vi lå bak på den teknologiske siden, var mat aldri et problem ettersom vi var mer eller mindre selvforsynte. Jakt var viktig, om sommeren tok vi kaniner. Jeg husker at onkelen min skjøt tre kaniner med ett skudd, han ville aldri kaste bort en patron på bare én kanin.

Pascal forlot øya i 1962 sammen med sin første kone. Da var han 20 år.

- Det var en mulighet jeg måtte gripe.

Stuntmanntalent

Etter å ha jobbet en stund som murer, begynte han å trene bryting og startet deretter en skuespillerutdanning. Det var her Whelan bokstavelig talt hoppet inn i stuntmannkarrieren. Noen på skolen ville at han skulle opp ut fra en bygning, og Whelan sa ja.

- Etter noen hopp og fall ble jeg bedte om å reise til Hong Kong og USA for å jobbe med noen filmer. Det var en travel tid, i Hong Kong kunne jeg jobbe med tre-fire filmer hver dag. 

- Jeg spilte alltid slemmingen og endre opp med å bli drept på den ene eller andre måten.

Etter Hong Kong dro Whelan tilbake til Australia og begynte med live stuntshow som skulle bli en enorm suksess. Showet turnerte Australia og New Zealand i nesten fire år. Samtidig jobbet Wheland på både filmer og TV-show, blant annet som stuntmann for Paul Hogan i "Crocodile Dundee". 

I stuntshowet kopierte Wheland scener fra kjente filmer, en oppskrift som ble så populær at han fikk råd til å kjøpe seg et hus i New Zealand etter bare to sesonger. 

Pascal sammen med hunden Rex.
Pascal fotografert i en robåt på land.
Det blir kaldt på Omey også. Her er øya dekket av snø.
En karriere som stuntmann er ikke ufarlig. Dette arret fikk Pascal under et stunt.

Vendepunkt

I 1974 dro stuntmannen tilbake til Omey, kjøpte en charterbåt og fisket og dykket i to år før han flyttet videre, til Dublin. Her startet han en skole som skulle utdanne stuntmenn. "Alle" trodde imidlertid skolen var svindel fordi det ikke eksisterte jobber som stuntmenn. Whelan hevdet det var omvendt - det manglet ikke jobber til stuntmenn, men stuntmenn til jobbene.

På 80-tallet jobbet Wheland på det kritikerroste TV-showet "Strumpet City", basert på romanen med samme navn. Det skulle endre livet hans fullstendig.

Den tidligere stunmannen forteller at han utførte noen av sine beste stunts på "Strumpet City", men en dag skjedde det som ikke skulle skje.

En av Whelans kollegaer og beste venner ble drept i et fall.

- Han døde i armene mine etter å ha falt 25 meter. Jeg ble fullstendig knust. Det ødela meg. Fra det øyeblikket var ikke lenger hjertet mitt i stuntbransjen ... og karrieren min var over, forteller Wheland.

I dag er livet til Whelan et parallelt univers til det han en gang levde. Bare en gammel spikermatte vitner om hans tidligere liv.

Se bilder fra "Omey Island: Last Man Standing" nedenfor

En gammel spikermatte er det eneste som vitner om Pascal ville arbeidsliv.
Pascal Whelan speider etter Currach'n (en irsk båttype).
Skur.
Pascal på vandring over øya.
Rennende vann må en jo ha i 2013 ...
Omey i all sin prakt.
På utkikk etter åler.
Slik så Pascals hjem ut etter at en storm herjet Omey.
Det kan bli tøft å leve mutters alene ...
Et glimt fra Pascals tidligere liv som stuntmann.
Pascal Whelan i full fyr under innspillingen av en film. I dag lever den tidligere stuntmannen et ganske annet liv ...