331-skvadronen − der legendene ble skapt
Helge var et av 331-skvadronens første jageress. Han ble bare 22 år gammel
To unge norske flygere, ett fly, ett tre. Dramatiske skjebner ble skapt på rekke og rad i kamper over Europa i et av datidens mest moderne kampfly Supermarine Spitfire. 72 norske piloter betalte med livet.
Treet utenfor skolebygningen i den lille nederlandske landsbyen Den Hout, er åpenbart kvestet. Selv om 80 år er gått siden treet spilte hovedrolle i en norsk tragedie, er sporene tydelige. Jos Kuijpers var til stede, og kan fortelle.
Under harde luftkamper 3. november 1944 ble treet truffet av et Spitfire jagerfly. Bak stikka satt Tormod Bjerum Abrahamsen fra Kristiansand.
Sammen med fire andre hadde Tormod Bjerum Abrahamsen flyktet til England i november 1941. De la ut fra Flekkerøy i en 20 fots snekke, drevet på flybensin de hadde stjålet av tyskerne. Etter fire dager var de over Nordsjøen. Tormod ble flyver i den nyopprettede norske skvadronen som var underlagt RAFs Fighter Command.
Han skulle delta i mer enn 50 offensive oppdrag mot fienden over et Europeisk kontinent i full krig, frem til 3. november for 80 år siden.
Da var krigen over for den unge mannen fra Kristiansand. Flyet derimot, skulle på vingene igjen. Tormod skulle ikke bli den siste unge nordmannen som endte sine dager i flyet som tilhørte den norske 331-skvadronen under alliert kommando.
Angrep bakfra
331-skvadronen ble opprettet i juli 1941 som den første norske, og tiltenkt oppgaven med forsvar av flåtebasen Scapa Flow på Orknøyene. I mai 1942 ble skvadronen flyttet sørover for å delta i forsvaret av London. Men 331-skvadronens unge, nyutdannede norske piloter ble raskt satt inn i luftkamper på kontinentet.
19. august 1942, for eksempel. Da stormet mer enn 6000 allierte soldater i land ved badebyen Dieppe i det tyskokkuperte Frankrike. Hensikten med raidet var blant annet å samle etterretning, og å ødelegge infrastruktur.
Samme formiddag tok den norske piloten Helge Sognnæs av fra North Weald-basen nord for London i en Supermarine Spitfire MK VB. Oppgaven var å beskytte fartøyer som deltok i raidet mot Dieppe.
Klokken 12:05 kom Sognnæs i kamp med to tyske bombefly i luftrommet nord for byen. Han angrep det ene rett bakfra, og ga ham en fem sekunders byge med maskinkanon og maskingevær på ca. 200 meters hold. Det tyske flyet besvarte ilden, men den ene motoren tok fyr. Etter et nytt angrep fra Sognnæs gikk flyet i sjøen under ham.
Ble jager-ess
Sognnæs merittliste hadde hatt en rask utvikling. Tidligere, i juni 1942, hadde han skadet et tysk jagerfly. Bombeflyet 19. august var hans første nedskytning.
Helge Sognnæs fortsatte å skyte ned tyske fly, og ble ett av 331-skvadronens ess.
Kravet for å få tittelen «ess», er fem nedskytninger. Kravet ble innfridd om kvelden den 2. mai 1943:
Da kom han i kamp med en tysk FockeWulf-190 over Walcheren ved innseilingen til Antwerpen i Belgia. Tyskeren angrep andre fly i Helges formasjon og så ikke den norske Spitfire-en før det var for sent. Fra en avstand på 3–400 meter skjøt Sognnæs flere salver med maskinkanonen, og så granatene slå inn i kroppen på det tyske jagerflyet.
Det tyske flyet spant ut av kontroll, og etter noen sekunder så Sognnæs flyet traff vannet.
Voldsomt angrep
22. juni 1943 gjennomførte de allierte en storstilt luftoperasjon mot mål i Tyskland, Belgia og Nederland. 235 amerikanske B-17 bombefly angrep industrimål i Hüls i Tyskland.
Samtidig ble to avledningsangrep rettet mot Antwerpen og Rotterdam. 42 bombefly angrep den belgiske havnebyen, mens en liten gruppe på 12 fly angrep mål i havnen i Rotterdam. Hensikten var blant annet å spre tyskernes jagerflyressurser maksimalt.
Mer enn 20 allierte jagerskvadroner var på vingene for å beskytte bombeflyene denne dagen. Tidlig om morgenen hadde ni fly fra 331-skvadronen lettet for å å møte bombeflyene i lufta over kanalen. Oppdraget var å beskytte bombeflyene som skulle angripe havnen i Rotterdam.
«Mølje-slag»
I den tyske jagerflybasen Woensdrecht i Nederland gikk alarmen da den allierte formasjonen mot Rotterdam ble oppdaget på radaren. 22 jagerfly av typene FW-190 tok av og satte kursen mot luftrommet over havnebyen.
De norske jagerflyene avviste flere angrep mot formasjonen av bombere, og angrepet mot Rotterdam ble gjennomført som planlagt. Men på tilbaketuren støtte de på de tyske flyene fra Woensdrecht igjen.
− Vi endte opp i en mølje, og fly skjente i alle retninger, skrev Sven Heglund senere i sin bok «Høk over Høk». Heglund skulle avslutte krigen som skvadronens fremste ess med 16 nedskutte fly.
Heglund så flyet til Helge Sognnæs under seg − med en FW-190 på halen. Men før han kunne hjelpe eller advare sin klassekamerat fra flyskolen, så han at flyet hans ble truffet av granater fra et tysk fly.
Ved landsbyen Nieuwendijk var en gruppe nederlandske bønder opptatt med å sette opp gjerdestolper. Plutselig hørte de kraftig skyting fra lufta, og så et fly komme virvlende ned «som et blad fra et tre».
Det var flyet til Sognnæs.
Den norske Spitfire-en hadde fått skutt av hele halen og gikk i bakken. Flydeler ble spredd utover et stort område.
«Den smilende og humørfylte karen var ikke lenger, og jeg følte meg både hjelpeløs og skyldbetynget», skrev Heglund i boken sin.
Helge Sognnæs ble 22 år.
På øya Hoeksche Waard sør for Rotterdam styrtet 86 fly under krigen. I byen Nieuwendijk står et monument til minne om alle de allierte flyverne som omkom i luftkamper over Hoeksche Ward. Her er også Helge Sognnæs' navn inngravert.
Kom ut til vrak
Eldre mennesker som var øyenvitner til kampene på kysten av Nederland og Belgia mot slutten av 2. verdenskrig, har gjort en stor innsats for å holde minnet om de drepte ved like.
Én av dem er Jos Kuijpers i landsbyen Den Hout, der Tormod Bjerum Abrahamsen fra Kristiansand ble drept da flyet hans ble skutt ned.
Den gang gikk frontlinjen gikk langs kanalen rett ved landsbyen hvor Kuijpers bodde. I november 1944 utløste polske avdelinger harde kamper da de forsøkte å krysse kanalen. Jos og familien hans hadde søkt tilflukt i potetkjelleren på gården. Granatene falt så tett at sanden sildret inn i kjelleren og luften ble fylt av kruttrøyk.
331-skvadronen ble satt inn for å stupbombe tyske bombekasterstillinger som beskjøt de polske styrkene. Først da greide polakkene å krysse kanalen og frigjøre landsbyen Den Hout.
Utpå ettermiddagen våget Jos og familien seg ut av kjelleren. På jordet bortenfor gården lå en Spitfire. I cockpiten satt Tormod Bjerum Abrahamsen. Flyet hans hadde sannsynligvis blitt truffet av luftverngranater (FLAK) og mistet haleroret.
Abrahamsen hadde forsøkt en buklanding. På veien ned hadde flyet vært borti et tre og sneiet hønsegården til familien Kuijpers.
Da flyet stanset sin ville ferd like bortenfor, var Tormod død.
Jos, den gang 11 år gammel, forteller at barna ikke fikk komme nær flyet før den døde piloten var blitt fjernet.
– Etterpå lekte vi med flydelene, forteller han.
Barna satte fyr på pleksiglasset fra cockpiten fordi det ble så fin røyk av det.
Flyet Tormod styrtet i, en Spitfire MK. IXB med registreringsnummer PL393, ble reparert og satt i tjeneste igjen. 25. januar 1945 kom flyet tilbake til 331-skvadronen.
Tradisjonen lever
Bare tre uker før krigen sluttet, ble flyet truffet av luftvernskyts i nærheten av Rodenkirchen i Tyskland.
Piloten, sersjant Jens Eilif Holwech, overlevde ikke krasjlandingen. Holwech ble dermed den andre norske piloten som falt bak stikka på PL393.
Men minnet om de to flyverne og deres fly lever.
I dag er familien Kuijpers bondegård erstattet av et boligfelt, og en skole står der det tidligere var jorder. Et minnesmerke over Tormod er reist nøyaktig på stedet den norske Spitfire'en buklandet. Jos Kuijpers peker ut hvor gården og hønsehuset lå. Så viser han frem treet som Tormods fly var borti før det gikk i bakken.
331-skvadronen er i dag spydspiss i styrkene som passer på Norge. Skvadronen har de siste årene vært «hjem» for F-16 med base i Bodø og med deltagelse i krigsoperasjoner på Balkan, Afghanistan og Libya.
I dag er skvadronen stasjonert på Ørland og er satt opp med F-35, Norges skarpeste våpen.
Gikk ned i Nederland
Nederland er kanskje det land i Europa med størst relativ tetthet av nedskutte fly fra andre verdenskrig.
Nesten 6000 fly styrtet ned på landets territorium fra 1939 til 1945. Flere hadde norske piloter eller norsk mannskap.
Blant dem som falt i Nederland var 21 norske Spitfire-piloter fra 331- og 332-skvadronen.
