Luftskip
Havarerte på første langtur
Ulykken med luftskipet R101 i 1930 ble et sjokk som førte til at bygging av britiske stive luftskip opphørte.
Det britiske imperiet var stort i 1929. Lange reisetider til fjerne deler av det førte til krav om hurtigere transportmidler enn skip. Derfor la den britiske regjeringen frem en plan om å bygge to sivile luftskip til bruk på langdistanseruter. En arbeidsgruppe ble utnevnt av luftfartsministeriet. Konstruksjonen av R101 foregikk i konkurranse med den samtidige byggingen av det delvis private og regjeringsstøttede R100.
R101 ble bygd ved Royal Airship Works i Cardington i England. Med en lengde på 226,8 meter ble fartøyet overgått som verdens største rigide og hydrogenfylte luftskip først da tyske Hindenburg kom i drift syv år senere. R101s største skroghøyde var på 42,67 meter og største bredde 40 meter. Fem dieselmotorer ga en toppfart på 114 km/t. Rekkevidden var 8437 kilometer.
Storbritanias stolthet
Den luksuriøst utstyrte gondolen hadde to promenadedekk og et mannskap på 42 personer. Det var 50 lugarer til de 54 passasjerene om bord og blant annet en asbestkledd røykesalong.
Etter flere prøveflyginger og justeringer skulle jomfruturen gå til Karachi i Britisk India. Pressen ble invitert til Cardington for å se Storbritannias nye stolthet av et luftfartøy. Mer enn én million mennesker tok turen til fortøyningsmasten for å gjøre det samme. Første prøvetur foregikk fra Cardington til over London og tilbake.
Så fulgte prøveflyginger og justeringer før avreisen. Det var planlagt stopp for påfylling av drivstoff i Ismailia i Egypt.
På vei ned
R101 begynte sin lange reise i lett regn om ettermiddagen 4. oktober 1930. Kaptein om bord var flyløytnant Herbert Carmichael Irwin, og blant de 54 passasjerene var luftfartsministeren, lord Christopher Thomson. Da R101 passerte over Kent og London, hadde været blitt dårligere.
Kysten av England ble krysset nær Hastings mens vind kom i sterke støt, men det var blitt meldt om lettere vær over Paris. Kursen ble justert. Den ville bringe luftskipet rett over den 230 meter høye Beauvais-åsen, som var beryktet for turbulente vindforhold.
Klokka 02.00 var det vaktskifte. På det tidspunktet fløy R101 «tungt» minst 300 meter over bakken. Klokka 02.07 sank det omkring 140 meter. En av offiserene oppsøkte mannskapslugarene og ropte ut advarsler om at luftskipet var på vei nedover. Motorkraften og farten var blitt redusert. Dette var trolig skjebnesvangert fordi luftskipet mistet det dynamiske løftet.
48 døde
R101 falt med forenden pekende skrått nedover og traff bakken, trolig med en hastighet på bare 21 km/t, i utkanten av en skog ved Allonne, fire kilometer sørøst for Beauvais. Hydrogenet førte til at R101 øyeblikkelig begynte å brenne katastrofalt.
46 av de 54 passasjerene, deriblant luftfartsministeren og luftskipets kaptein, mistet livet. To passasjerer døde senere på sykehuset i Beauvais. Totalt antall døde ble dermed 48. Bildet er et fotografi av det sterkt utbrente vraket.
Øyeblikkelig stans
Havariet med R101 ble et stort sjokk for britene. 10. oktober ble det holdt en minnegudstjeneste i St. Paul’s katedral i London. I desember ble det holdt en tre dager lang rettslig forklaring.
En av de verste ulykkene med luftskip på 1930-tallet førte til en øyeblikkelig stans i utvikling av britiske stive luftskip.
Litteratur: Swinfield, John: Airship: «Design development and Disaster», London 2012; Wikipedia: R101; Luftskipet R101
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 06 2021
Denne saken ble første gang publisert 10/02 2021, og sist oppdatert 10/02 2021.
