Kommanderte millioner i døden
Generaltabben som sendte tusenvis rett i døden
Generalen visste at deres ordre nærmest var for selvmord å regne. Likevel sendte de soldater i tusentall rett mot et nytt våpen som hadde snudd alt opp ned på slagmarken.
I bølger hadde soldatene klatret opp av skyttergravene og stavret noen skritt i retning av fienden. De var utstyrt med børse og kampmoral.
– Og det burde være nok i massevis, mente generalene som kommanderte sine menn i døden.
1,7 millioner allierte soldater ble drept under fem av de største slagene under første verdenskrig. Til sammenligning mistet USA, Storbritannia og Frankrike i overkant 1.1 millioner mann på slagmarken i Europa – under hele andre verdenskrig.
Maskingeværet - en ny oppfinnelse
Svært mange av dødsfallene under første verdenskrigs blodige slag kan føres tilbake til én ny oppfinnelse, og til generaler som ikke tok konsekvensen av oppfinnelsen. I virkeligheten snudde denne ene oppfinnelse opp ned på veletablerte sannheter om utkjemping av slag og angrepstaktikk.
Oppfinnelsen ble kalt «maskingevær».
Les også: (+) Hitler bygget sin fremste ubåtbase i Norge. Det er fremdeles et mysterium hvorfor den ligger akkurat her
– Overså erfaringen
Før utbruddet av første verdenskrig uttalte Frankrikes president Clement Falliers at «offensive operasjoner er de eneste som passer den franske soldats natur». Hans generalstabssjef Joseph Joffre slo fast at «Den franske arme kjenner ikke lenger til andre lover enn de offensive». Og den engelske generalen Sir Richard Cyril Byrne Haking – senere kjent for uvanlig store tap blant styrkene han ledet under første verdenskrig, utbasunerte:
– Offensive militære operasjoner vil vinne like sikkert som at det er en sol på himmelen.
Også den tyske generalstabssjefen, Helmuth von Moltkes hadde en rørende tiltro til «angrep er det beste forsvar»-doktrinen.
De skulle raskt bli innhentet av en ny virkelighet der den forsvarende part hadde fått åpenbare fordeler og den offensive part nye hindringer. Nye våpen, og da spesielt maskingeværene som for første gang ble brukt i stort antall i en krig, favoriserte i svært sterk grad den forsvarende part.
Den amerikanske professoren Stephen van Evera har analysert strategivalg og konsekvensen av dem under første verdenskrig. Han gir de europeiske militære lederne det glatte lag:
– De overså erfaringene fra den amerikanske borgerkrigen, den russisk-tyrkiske krigen, boerkrigen og den russisk-japanske krigen, som viste kraften i den nye defensive teknologien.
LES OGSÅ: (+) Vinterveiens konge - møt tungbergeren som rykker ut når det går galt på glatte fjellveier
Drept skulder ved skulder
Øverstkommanderende for de britiske styrkene i Frankrike fra tidlig 1915 var sir Douglas Haig. Han hadde kjempet både under krigen i Sudan i 1898 og under Boerkrigen i Sør-Afrika i de påfølgende fire årene, og hadde bred erfaring i hva maskingeværer kunne gjøre mot fremadstormende soldater.
Det påvirket ikke Haigs strategi da slaget ved Somme brøt løs, 1. juli 1916.
– Haig valgte å fortsette så lenge med masseslaktet ved Somme, fordi han trodde at bare presset var stort nok lenge nok, ville den tyske linjen til slutt bryte sammen, sier historikeren Nikolai Brandal ved Universitetet i Oslo.
Men på den andre siden av fronten hadde tyskerne bygget svært avanserte og dype skyttergravssystemer med bunkere i betong. Engelsk bombardement gjorde derfor beskjeden skade.
General Henry Rawlinson, kommandør for den engelske 4. Arme, var overbevist om at artilleriet hadde gjort jobben, og beordret soldatene til å marsjere frem mot tyskeren i sluttede rekker. Generalen sørget for at soldatene hans ble utstyrt ikke bare med våpen og ammunisjon, men også full feltutrustning og alt de trengte for å overta tyskernes stillinger.
Oppakningen veide cirka 30 kilo, tilsvarende halve kroppsvekten til en soldat på krigsrasjoner. Bare å komme seg opp av skyttergravene og bevege seg fremover var en kraftanstrengelse. Å løpe fort, kaste seg ned, reise seg og løpe videre som ved «ild og bevegelse» var så å si umulig.
LES OGSÅ: Første verdenskrig slik du aldri har sett den før
Den proffe hæren var utradert
– En må også huske at de som angrep ved Somme var en hær rekruttert ved massiv verving. Den profesjonelle delen av den britiske hær var nærmest utradert, sier Brandal.
Og da infanteristene slepte seg «over the top», skulder ved skulder, ventet en nærmest uskadet tysk forsvarslinje med vannavkjølte maskingeværer med en skuddhastighet på flere hundre runder i minuttet, på rekke og rad.
Gjemt bort
Under den første dagen av slaget ved Somme hadde engelskmennene nesten 20 000 døde og rundt 40 000 skadede.
Aldri hadde den britiske hæren opplevd større tap på én dag som etter det som kanskje er den blodigste dagen under noe slag i verdenshistorien. Fra den lille byen Accrington i Lancashire hadde 720 av landsbyens omtrent 1000 menn vervet seg til tjeneste.
Da røyken la seg om kvelden den 1. Juli 1916, var det kun 136 igjen.
Håpløst foreldet
Allerede under de innledende kampene i 1914 hadde de offensive strategiene vist seg håpløst foreldet. Likevel fortsatte allierte styrker å svare med motangrep mot angripende tyskerne istedenfor å utnytte maskingevær og andre moderne våpen til defensive operasjoner. Og offensiven fortsatte lenge etter at noe håp om gjennombrudd var til stede.
Resultatet var katastrofalt. De allierte hadde utplassert cirka 1 450 000 menn. I løpet av en måned hadde de vestallierte mistet én av fire menn. Noen dager inn i september passert de tyske tapstallene 300 000. Totalt falt over 650 000 mann på én måned.
Blodbadets fasit
Tapstall de vestallierte i Europa under 1. verdenskrig:
Marne, Verdun, Somme, Aisne og Michael: 1 700 000
Alle tapstallene i denne saken er cirkatall, da det spesielt for 1. Verdenskrig er svært ulike tall avhengig av hvilken kilde en bruker. Hovedkilde er Casualties and Medical Statistics of the Great War fra History of the Great War Based on Official Documents og Encyclopedia Britannica.
Hvordan kunne det skje?
Britiske og franske offiserer var overbevist om at overlegen moral når en hær angrep ville overvinne den forsvarende parts overlegne skuddkraft. Og å angripe fremfor å innta defensive posisjoner ville bedre moralen: «Moderne krigsforhold har økt verdien av soldatenes moral betydelig», som en engelsk offiser uttrykte det.
– Man skal ikke undervurdere denne ”offensiv-kulten” når en ser på de enorme tapstallene. Den eneste statuen av Haig står i en bakgård ved Edinburgh castle, og han trekkes vel ikke akkurat frem som en av Englands store helter i festtaler, avslutter historiker Nikolai Brandal.
Kilder:
International Security: Cult of Offenciv, Stephen van Evera
History of the Great War Based on Official Documents: DVD-ROM ed. Uckfield: Naval and Military Press in association with the Imperial War Museum
Field Marshal Earl Haig,
John Charteris
Helmuth von Moltke and the Origins of the First World War, Annika Mombauer.
Slaget ved Somme, Stewart Ross (dansk oversettelse)
http://www.pals.org.uk
Denne saken ble første gang publisert 21/12 2019, og sist oppdatert 22/12 2021.
