Historie
Fem oppfinnere som ble drept av sine egne oppfinnelser
Utviklingen av ny teknologi er som regel en stille og fredelig prosess. Men gjennom historien er det likevel en del oppfinnere som lever opp til klisjeen som et forstyrret geni, med sot i håret etter eksplosjoner i garasjen.
En del av dem som lever for å realisere den perfekte oppfinnelse, har også dødd for det. Denne listen er kanskje en anelse morbid, men her er noen av personene som har blitt overlistet av sine egne ambisjoner opp gjennom årene.
1. Franz Riechelt
Dette er mannen som i 1912 laget en fallskjermdrakt, og ved godt mot bykset ut fra Eiffeltårnet. Du kan se hvor denne historien er på vei. Etter sigende laget Franz Riechelt (1879 – 1912) et krater i bakken, stakkars.
Det hele er tatt opp på film, og du kan se det ovenfor. Men vær advart – videoen viser tross alt et liv som tar slutt, så ikke se den om du er redd for sterke scener.
Les også: Albert Einstein advarte mot «trolling» for over 100 år siden. Les de offentliggjorte papirene
Der han står på kanten på en av plattformene på det berømte tårnet, så kan man se på lang avstand at dette virkelig ikke er noen god idé. Riechelt bruker en del tid på å manne seg opp, før han hopper i døden. Konstruksjonen på ryggen hans synes ikke å bremse fallet i det hele tatt.
Drakten skulle egentlig testes på en dukke, men da de stod klare så insisterte han på å hoppe selv, til tross for at venner og kolleger gjorde sitt beste for å snakke ham ut av det. Riechelt, som var skredder av yrke, har etter episoden blitt kjent som «den flygende skredderen».
Han står også igjen som en pioner i utviklingen av fallskjermer, som først ble tatt i bruk flere år senere.
Les også: Er dette årets beste oppfinnelse ? Denne vannflasken fyller seg selv
2. Otto Lilienthal
Den tyske oppfinneren Otto Lilienthal (1848 – 1896) var en tidlig flypioner. Han var ikke den første til å lage et fungerende glidefly (noe som ofte hevdes), men han gjorde store fremskritt som var med på å legge grunnlaget for luftfarten i det 20. århundre.
Han fløy for første gang i 1891. I starten seilte han av sted fra konstruerte plattformer, men fikk etter hvert laget en kunstig ås på 15 meters høyde, der han alltid kunne hoppe mot vinden. Glideflyene var laget slik at han var festet på undersiden, og kunne styre med armer og ben.
Lilienthal skulle sveve over 2000 ganger, og nå avstander på 250 meter, før det gikk virkelig galt. Forsøkene hans viste offentligheten for alvor at muligheten for å fly var innen rekkevidde.
Det var 9. august 1896 at han fløy for siste gang. På dagens fjerde tur bikket flyet plutselig fremover, og med begrensede styringsmekanismer klarte han ikke å unngå at det stupte. Han gikk i bakken fra en høyde på over 15 meter, og knakk ryggraden. Han døde av skadene neste dag.
Hans siste ord skal ha vært: «Ofre må gjøres». Lilienthal gikk bort med æren i behold.
Da de amerikanske Wright-brødrene ble de første til å lage et fungerende, motorisert fly i 1903, visste de at Lilienthal hadde jobbet på det samme da han døde syv år tidligere. Wilbur Wright uttalte senere at den tyske pioneren overlegent var den viktigste av alle som prøvde å ta til luften i det foregående århundret.
Les også: Forskere vil lage «usynlighetsmaskin» – nå er de ett skritt nærmere å få det til
3. Valerian Abakovskij
Hva skjer om du monterer en flymotor og propell på en togvogn? Ideen er ikke dårlig, og det var tilsynelatende også en suksess da den unge, latviske oppfinneren Valerian Abakovskij (1895 – 1921), skapte sin « luftvogn» i Russland i 1917.
Konstruksjonen ble testet den 24 juli 1921, da den skulle kjøre fra Moskva til Tula, en mindre by 170 km sør for hovedstaden. Reisefølget var ledet av den sovjetiske revolusjonæren Fjodor Sergejev, bedre kjent som Artjom, en fremtredende personlighet i unionens tidlige år.
Vognen kom seg vellykket frem til Tula, men på hjemreisen inntraff ulykken. Høyhastighetstoget, som var laget for å frakte sovjetiske ledere hurtig omkring i landet, fløy av sporet. Seks av de 22 passasjerene omkom, inkludert Abakovskij og Sergejev.
Luftvognen ble vraket, men kan ha vært en inspirasjon for den tyske Schienenzeppelin – en «zeppelin på skinner» – som var drevet av en diger propell på baksiden.
Les også: Kan datamaskiner ha følelser, og vise kjærlighet?
4. Henry Smolinski
Ikke overraskende har denne typen ulykker ofte skjedd i forbindelse med eksperimentelle biler og fly. Henry Smolinski (1933 – 1973) prøvde å kombinere begge.
Smolinski var en luftfartsingeniør som tidlig på 70-tallet startet selskapet Advanced Vehicle Engineers (AVE), med det mål å lage en flygende bil. Produktet deres ble døpt AVE Mizar, og ble produsert i to eksemplarer mellom 1971 og 1973.
Bilen var basert på en Ford Pinto, slått sammen med småflyet Cessna 337. Vingene var laget for å kunne tas av, slik at bilen ellers kunne kjøre på veien som vanlig. At vingene holdt på å løsne under en testflygning stoppet dem ikke fra å planlegge masseproduksjon fra og med 1974.
Smolinski satt selv bak rattet da ulykken inntraff, i 1973. Festet til vingene løsnet på den ene siden, og han mistet kontroll over fartøyet. Både han og passasjeren, kollegaen Harold Blake, ble drept i det eksplosive sammenstøtet med bakken.
Les også: Astronaut på romstasjontrengte en skiftenøkkel, så NASA sendte den – på epost
5. Marie Curie
Dette er mer en oppdagelse enn det er en oppfinnelse. Marie Curie (1867 – 1934) var uansett en av den moderne vitenskapens store foregangspersoner, men måtte betale med livet.
Sammen med ektemannen Pierre var det hun som oppdaget grunnstoffet radium, og ga navn til fenomenet radioaktivitet. Hun oppdaget også polonium, og gjorde en rekke gjennombrudd i forskningen på slike stoffer. Dessverre visste de ikke hvor farlig strålingen var, og arbeidet helt ubeskyttet med dette materialet. I dag blir dette kun behandlet med omfattende verneutstyr.
Curie hadde en fabelaktig karriere, som fortsatte etter ektemannens bortgang i en bilulykke i 1906. Hun vant ikke én, men hele to Nobelpriser – i både kjemi og fysikk. Fysikkprisen delte hun i 1903 med ektemannen og Henri Bequerel, mens prisen i kjemi ble gitt henne alene i 1911.
Hun døde i 1934. Fortsatt skal papirene hennes, til og med kokeboka, være så radioaktive at de ikke er trygge å håndtere.
Hva er den sprøeste historien du kjenner til med oppfinnelser som gikk galt? Del det med oss i kommentarfeltet.
Denne artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:
På 50-tallet haglet det inn med UFO-rapporter. Her er syndebukken
– Du kan tenke deg til bedre helse
Slik trener jeg til verdens hardeste skiløp – last ned treningsprogram