Svartedauden
Er dette riktig, må vi skrive om historien
Det er noe som skurrer med Svartedauden. En gruppe forskere tror de har funnet den virkelige årsaken til historiens dødeligste katastrofe.
"Det kom et skip til Bjørgvin i 1349". Tittelen på romanen til Torill Thorstad Hauger har nærmest blitt et omkved for den fryktelige pesten som kostet 75 millioner mennesker livet i Norge, Europa og Asia på midten av 1300-tallet.
Da Stavanger-biskopen Guttorm Pålsson døde 7. januar 1350, som Svartedaudens siste offer her til lands, var over halvparten av Norges befolkning døde. Utallige gårder og landsbyer lå øde.
Og det hele startet altså med skip med pestsyke rotter som la til kai i Bergen i 1349. Eller kan det være noe med fortellingen fra barneskolen som ikke riktig stemmer?
Historikere og arkeologer mener pesten oppstod et sted i Kina rundt 1343, før den spredte seg til resten av verden med handelsskip og karavaneveiene vestover.
Den mest kjente teorien om hvordan Svartedauden kom til Norge, er altså med handelsskip som ankom Bergen. Om bord var det rotter som var blitt smittet via lopper. Da gnagerne døde, gikk loppene på mennesker.
En annen teori forteller at pesten var i Oslo allerede i 1348, men at en kald vinter satt en stopper for et utbrudd. Forskere har allerede slått fast at smitten spredte seg for raskt til at den har kommet fra ett punkt.
Men dersom en gruppe britiske forskere har rett, må begge teoriene muligens må skrapes og historiebøkene skrives om.
Nye funn har fått forskerne til å revurdere hele teorien om at pesten ble spredt via gnagere og lopper. Et utbrudd av den størrelsen og dødelighet som Svartedauden var mener de kun ha skjedd gjennom luft - og dråpesmitte, skriver den britiske avisen The Guardian.
Fant skjelett under utgraving
Forskernes teori baserer seg på levninger de har funnet i forbindelse med utgraving av nye toglinjer i London.
Skjeletter og hodeskaller ble funnet i Charterhouse Square nord i den britiske hovedstaden. Ved hjelp av DNA-tester av levningenes tenner fant forskere pestbakterien Yersinia pestis, som forårsaker bylle - og lungepest. Bakterien ble så sammenlignet med pestbakterien som forårsaket et utbrudd av byllepest i Madagaskar på tampen av 2013. Utbruddet kostet 60 mennesker livet. På Madagaskar ble også lopper og rotter utpekt som syndebukker for pandemien.
Men til forskernes store overraskelse var pestbakterien fra 1300-tallet nesten identisk med bakterien på Madagasker i 2013. Med andre ord skulle man i teorien ha en nesten like høy dødelighet på Madagaskar i fjor, som man hadde på 1300-tallet.
For at pandemien skal ha kunne spredt seg så raskt som den gjorde, mener forskere ved offisielle helsemyndigheter i Porton Down i England at Svartedauden var en lungepest og ikke byllepest.
Deres teori er at smitten ble spredt fra menneske til menneske via dråper i hosting og nysing, og ikke via bit fra lopper og rotter.
- Teorien om rotter og lopper som årsaken til spredningen er ikke en god nok forklaring på Svartedauden. Pesten kan umulig ha spredt seg så raskt fra husstand til husstand til å ha forårsake så store dødstall som den sto for, mener legen Tim Brooks.
Brooks er en av forskerne ved Porton Down som vil presentere sine teorier i en ny dokumentarfilm som skal sendes på britisk TV søndag 6. april.
Tidligere tilfeller
For å støtte opp rundt den nye teorien har Brooks sett på tidligere tilfeller der pest har spredt seg via dråpesmitte og luftveier.
Ved et tilfelle tok lungepest livet av en hel familie i Suffolk i 1906, samt naboen som kom til unnsetning. Årsak til spredning den gangen var fordi bakterien hadde slått rot i ofrenes lunger og spredte seg via dråpe på naboen.
I England ankom Svartedauden i 1348 og forskere anslår at pesten tok livet av rundt 60 prosent av Londons innbyggere.
Hadde pesten rammet storbyen på samme skala i dag, anslår forskere at rundt fem millioner mennesker hadde mistet livet.
Denne saken ble første gang publisert 31/03 2014.