Eneste liv i Mosuls ruiner

Med skuddsikker vest og noen soldater fra Peshmerga, den kurdiske hæren, beveger jeg meg gjennom et utbombet og forlatt område i utkanten av Mosul, nord i Irak.

- Ikke tråkk uten for veier og fortau

– Ikke rør noe og ikke tråkk utenfor veier og fortau, kommanderer general Nadeem. Årsaken er IED-er – improviserte bomber, lagt igjen av IS.

– De feige IS-rottene er blitt jaget fra byen, men de har lagt igjen en rekke miner og bomber, tordner generalen. Han forteller at lysbrytere, dørhåndtak, en stol, en kjele eller en dukke på bakken, kan være trigget med en bombe.

Leker er rigget som bomber

– Det er flere eksempler på at barn har plukket opp en leke fra bakken, som IS har rigget, og ungen er blitt sprengt i filler, forteller den hardbarkede krigeren og rister på hodet.

– Hva slags mennesker gjør slikt?

Jeg følger karene forsiktig gjennom ødelagte hus og forlatte gater. Brått ser jeg bevegelse.

– Vi tviler på det, men du vet aldri om det fortsatt er noen fra IS, som har ligget i skjul her tungt bevæpnet i håp om at en «fiende» skal dukke opp, fortalte Nadeem før vi gikk inn i ruinlandsbyen. Derfor skvetter jeg litt.

Skeptisk til hunder

Ut av ruinene kommer derimot ingen IS kriger. Det er en hund.

Etter å ha blitt angrepet og bitt av hunder en rekke steder i verden, er jeg alltid litt skeptisk til løshunder. Og midt i en krigssone er vel neppe hundene særlig vennlige. Eller?

To hunder kommer nølende mot meg med hodet litt senket, underdanig føler de seg litt frem for å se om jeg er et snilt menneske eller omvendt. Jeg bøyer meg forsiktig ned, strekker ut hånden og brått ligger de begge foran meg med magen i været.

Selvmords-hunder

– Det finnes noen få hunder igjen i Mosul og områdene rundt, forteller Nadeem og hans kollega Behjedh, og legger til at de begge undrer litt over hvordan hundene får mat.

– Vi gir dem noe når de kommer til oss, men ellers aner jeg ikke hvordan de overlever for området er tomt for folk, forteller Nadeem, men påpeker i samme åndedrag at dette er hunder som er langt mer robuste enn vanlige hunder.

I 2016 planla IS, som et siste desperat forsøk på å holde den irakiske hæren unna Mosul, å bruke 600 «selvmords-hunder». Ifølge Fahmi Abbas fra den irakiske hæren, fanget IS løshunder, stjal hunder fra oppdrettere og andre hundeeiere, for å bruke dyrene i sin feige krig.

Brukte hunder i krigen

– IS festet bomber til hundene og sendte dem i retning irakiske styrker, forteller Abbas til et nettsted for dyrevenner. Og bombene ble detonert med fjernutløser straks de var i strategiske posisjoner.

Men ifølge den Irakiske hæren, var ikke selvmordshund-prosjektet til IS særlig vellykket. Flere av hundene ble tatt hånd om og plassert hos dyrevenner etter hvert som Mosul ble gjenerobret fra IS.

Kappet hodet av dyr

– Men ikke alle, påpeker Nadeem og forteller at hundene vi møter mulig er tidligere IS hunder, noe som er ganske overraskende. For IS er ikke akkurat dyrevennlige. Blant annet er det kjent at de kappet hoder av dyr da de øvde på halshugging før et planlagt angrep i Israel i 2015 (Haifa).

Og en av terroristene fra Paris-angrepet i 2015 og bomben i Belgia i 2016, Mohamed Abrini, ble tatt med en plastpose full av ekskrementer, eksplosiver og dyretestikler – råmaterialer til en bombe – da han ble arrestert i april 2016.

– Så hvis disse hundene har vært i IS sitt grep, er det fantastisk at de er så snille og ikke hater mennesker, påpeker jeg overfor Nadeem, som nikker og legger til:

– Disse hundene er unike på flere måter for de har en slags sjette sans.

– Til tross for at dette området er fullt av miner og improviserte bomber, tråkker ikke hundene på dem. Det er akkurat som om de værer hvor det er farlig å tråkke, mener generalen.

20 liter TNT

Vi vandrer videre gjennom den ødelagte byen, og hundene følger etter. Vi gir dem litt vann, for sola steker ubarmhjertig. Hundene svarer med å logre og slurpe i seg dråpene.

I enkelte bygninger leder Nadeem og Behjedh oss inn i ruinene. Jeg må balansere i deres fotspor og være ytterst forsiktig med ikke å komme borti noe. Ved et tilfelle rusler en av hundene ved min side i et utbombet hus.

Den tripper over murpuss og ødelagt inventar, men plutselig stopper den opp akkurat som om noe er galt. To meter unna finner Nadeem en 20 liters plastkanne fylt med TNT – en bombe.

– Denne er ikke veldig farlig, hevder derimot Nadeem, og legger til at IS ikke rakk å trigge den før de ble jaget ut av Mosul. Men den uferdige bomben indikerer samtidig at i dette huset kan det finnes flere improviserte bomber, så jeg får streng beskjed om ikke å løfte på så mye som en stein.

Oppryddingen vil ta tid

20. oktober 2016 var siste dagen IS oppholdt seg i dette området, men det vil fortsatt ta lang tid før de opprinnelige innbyggerne, for det meste kristne kurdiske bønder, kan flytte tilbake.

– Å rydde opp etter IS, finne og fjerne alle miner og bomber, vil ta lang tid, innrømmer Nadeem, og klapper en av hundene.

– Hadde vi bare hatt våre firbente venners egenskaper, hadde denne jobben gått raskere, avslutter den hardbarkede krigeren.