Julekort
En dose latskap og en lur idé ga verden det aller første julekortet
Her er historien om julekortet.
Til jul skal jeg sende et julekort til mange jeg kjenner i landet vårt!
Slik starter Thorbjørn Egners julesang, og det er mange som er enige i at julekort er en fin tradisjon.
I dag sendes stadig flere julehilsener digitalt, men heldigvis er det fortsatt noen som sender ut fysiske julekort i posten.
Allerede i middelalderen laget folk tresnitt med julehilsener til hverandre. En av disse ble laget av Master E.S. og viser Jesusbarnet med en glorie foran et kors.
I hånden har han et pergament hvor det står: «Ein guot selig ior» («Et godt og lykkelig år»).
Men det aller første offisielle julekortet ble sendt av Henry Cole til bestemoren hans i 1843.
Hadde dårlig tid
Henry Cole var den første direktøren på museet V & A i London. I tillegg var han embetsmann, oppfinner og forfatter, så dagene var travle.
Juletiden ble ikke enklere, og han ble utslitt av tanken på å skrive julehilsener til slekt, venner og forretningspartnere. Han trengte en enklere måte å få ønsket alle en god jul. Men hvordan skulle han gjøre det?
I mai 1943 fikk han en idé. Hva hvis han solgte masseproduserte postkort med et ønske om en god jul?
Da kunne folk sende det hyggelige kortet til alle de kjente i stedet for å skrive massevis av brev for hånd.
Tenk så mye tid folk ville spare!
Henry tok straks kontakt med kunstneren John Callcott Horsley. Henry spurte om vennen kunne designe et lite julebilde med en kort hilsen som kunne sendes som et portkort.
17. desember 1843 skrev Henry i dagboken sin: «På kvelden kom Horsley og hadde med seg designet til julekortet».
Henry var storfornøyd. På bildet hadde John tegnet Cole-familien som skålte ved bordet. Under sto det: «A Merry Christmas and a Happy New Year to You».
Henry printet tusen kopier av bildet på stiv papp. De ble printet uten farger, så Henry hentet inn en hjelper med navn Mason, som var en profesjonell fargelegger.
Mason fargela hvert eneste kort. Henry plukket ut og sendte alle kortene han selv trengte. 12 av kortene er bevart og finnes i dag i private samlinger, blant annet kortet han sendte til bestemoren sin.
De kortene Henry ikke sendte selv ble lagt ut for salg i kunstbutikken hans. Kortene kostet en shilling per stykk, noe som var mye penger på den tiden.
«Nettopp publisert. Et julehilsenkort: Et bilde med symboler av gammelengelsk festlighet for å forevige hyggelige minner mellom kjære venner», sto det i en annonse.
Les også (+): Tysklands beste julemarkeder
Julen ble kommersiell
Det var ikke mange som kjøpte julekortene til Henry. Folk var ikke villig til å bruke en shilling på noe sånt. Andre, særlig den britiske edruelighetsbevegelsen, kritiserte at bildet viste barn som drakk vin.
Men det viste seg at Henry var forut for sin tid. På 1840-tallet startet kommersialiseringen av julen for fullt i Storbritannia.
Dronning Victoria og hennes tyske ektemann, prins Albert, introduserte britene for juletreet. På samme tid skrev Charles Dickens sin klassiker «A Christmas Carol», noe som oppmuntret velstående briter til å dele ut penger og gaver til de fattige.
Middelklassen fikk juleferie og det ble vanligere å dele ut julegaver til familien. De rikeste begynte attpåtil å pakke inn gavene sine i tykt papir pyntet med sløyfer og bånd.
Tom Smith fant opp smellbongbonger og Hans Greiner fikk suksess med sine julekuler i glass. Plutselig var det mye spennende å kjøpe før jul, og litt etter litt ble folk vant til å bruke ekstra mye penger før høytiden.
Stadig flere fikk også sansen for julekortene, og i 1848 kom den første konkurrenten, et julekort designet av William Maw Egley.
Etter noen år dukket det opp billigere varianter, og julekort ble et samleobjekt for mange.
På julekortene ble det for første gang tegnet mange av de symbolene vi i dag forbinder med julen: Granbar, snøkledde kirker, dompaper i trærne og idylliske landsbyer.
Les også: Godteriene vi savner
Populært i Norge
Etter noen år fikk også nordmenn høre om den hyggelige tradisjonen. Men på grunn av en streng postlov som sa at det kun var lov å sende Postverkets egne kort, kunne ingen sende julekort i posten.
I starten var derfor julekort noe folk laget selv og overrakte hverandre som en liten gave.
Høsten 1883 ble postloven endret slik at også private kunne designer-kort. Samme år designet Wilhelm Larsen det første offisielle norske julekortet.
Kortene ble raskt en suksess. Nordmenn likte best bilder av tøysete fjøsnisser, men også julekort med bilder malt av Adolph Tidemand slo an.
Teksten på de norske julekortene var korte og enkle. Grunnen var prisen: Jo flere ord du skrev, jo høyere ble prisen på portoen.
Laveste porto fikk du hvis du holdt deg til maks fem ord. Følte du for å skrive mer måtte du altså betale mer.
Postvesenet var nøye med å overholde regelen. Postbudene sjekket grundig hvor mange ord som var skrevet på kortene de hentet, og var det for mange ble det krevd inn straffeporto. Denne regelen varte helt frem til julen 1982.
Kilder: Vam.ac.uk, Postalmuseum.org, Britannica.com, Ndla.no, Nrk.no, Historic-uk.com, MentalFloss.com.
