Nå snur klokken

I fjor på denne tiden skrev vi om hvordan vi aldri har vært nærmere dommedag enn vi var da. Ifølge forskerne som startet dommedagsklokken i 1947, for å gi et bilde av hvor farlig verdenssituasjonen er på ethvert gitt tidspunkt, betydde det at de farene som truet oss på det tidspunktet, i form av betente konflikter, global oppvarming og potensielle pandemier, aldri hadde vært større.

Etter den gang har altså pandemien blusset opp, USA har hatt en rekke alvorlige konflikter med stormingen av kongressen som et foreløpig bunnpunkt, det er betente konflikter i Nord-Afrika, Midtøsten og i Kaukasus, og … vel, 2020. Hele fjoråret virket det rett og slett som om vi beveget oss mot dommedag i rakettfart. Likevel, får vi nesten si, står klokken stille. Vi er nøyaktig like langt unna dommedag som vi var i fjor, ifølge forskerne som har ansvaret for «å stille klokken».

Beste tid

Det var forskerteamet som var ansvarlig for det såkalte Manhatten-prosjektet, som først introduserte dommedagsklokken. Etter å ha vært med på å utvikle atombomben innså de potensial for hvor farlig dette kunne være for verden, og de opprettet Bulletin of the Atomic Scientists (BAS) ved Universitet i Chicago, som skulle overvåke farene verden sto ovenfor til enhver tid. Noe av de første de gjorde var å lage dommedagsklokken, som en visuell presentasjon over verdenssituasjonen som de fleste hadde et forhold til.

At klokken ble stilt på syv minutter før midnatt fortalte sitt klare bilde; vi var ekstremt nær å bli utslettet.

Siden den gang har vi aldri vært lenger unna midnatt enn 17 minutter, det inntraff når den kalde krigen ble avsluttet, og glasnost og perestrojka preget nyhetsbildet. Men siden den gang har klokke tikket ubønnhørlig nærmere midnatt, år for år.

Nye farer

Med vaksiner på plass mot pandemien, nye samtaler på gang mellom USA og Russland om en atomavtale og mindre forurensning som en følge av koronaepidemien, kan det være forsiktig grunn til optimisme, selv om en av de nye virkelige farene som blir trukket frem fra BAS i år er farene ved falsk informasjon og desinformasjon over internett.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 07 2021