HISTORIE
Det verste Churchill gjorde under krigen
Av alle ting Churchill ga ordre om under krigen, var ingen så smertefulle som dette angrepet.
Den 22. juni 1940 underskrev Tyskland og Frankrike en fredsavtale. Avtalen ga en fransk regjering delvis selvstyre over et lite område, og regulerte også at den relativt store franske marinen skulle avvæpnes, men ikke overgis til Tyskland.
Britene, som hadde blitt sjokkert over den tyske krigsmaskinen ved Dunkirk, var absolutt ikke overbevist om at flåten ikke ville havne som en del av Hitlers forventede angrep på den britiske øya.
Natt til 3. juli 1940 bordet britiske styrker de franske skipene som hadde søkt tilflukt fra det tyske angrepet i Portsmouth. Blant annet det som da var verdens største ubåt, Surcouf, ble tatt.
Mesteparten av den franske marinen var stasjonert i havnen Mers-el-Kébir i Algerie. Dagen etter bordingen av de franske båtene i Portsmouth overleverer Storbritannia et ultimatum til Frankrike: Overgi marinen.
Frankrike nekter.
Rett før klokken 18.00 åpner britene ild mot de franske båtene. Operation Catapult, som britene kalte det, var i gang. Beskjeden den britiske viseadmiralen Sir James Sommerville hadde fått sier mye om den sure smaken britene hadde i munnen:
Sommerville holdt igjen angrepet så lenge han kunne. I det lengste håpet han å se hvite flagg på de franske skipene, men han visste ikke at de franske styrkene hadde fått beskjed om å holde igjen fordi forsterkninger var på vei.
Klokken fem på seks var det for sent.
Skipene til den franske marinen var enkle mål. De lå i havnen, og britiske fly hjalp til med siktingen. Den tredje runden traff Bretagne, som eksploderte og sank. 977 av det franske mannskapet døde.
De franske skipene Provence, Dunkerque og Mogador var så ødelagt at mannskapene ombord kjørte båtene på land. Strasbourg og fire andre båter klarte å unnslippe.
Til sammen ble 1297 franske seilere drept. På britisk side døde 2.
Slik rapporterte den franske Vichy-regjeringen om angrepet: