Massakren ved Mountain Meadows
Den første terroraksjonen på amerikansk jord skjedde 11. september – i 1857!
Nybyggerne reiste mot et nytt liv i California. På veien møtte vogntoget døden i det blodige gresset ved Mountain Meadows, Utah. Terroraksjonen i 1857 var den første på amerikansk jord. Datoen var 11. september.
SOLEN GIKK NED FOR NYBYGGERNE: Hundretusener av nybyggere søkte lykken i vest. Ikke alle nådde levende frem.
Foto: Illustrasjon: Albert Bierstadt
Tidlig mandag morgen 7. september 1857 steg røyken fra kokebålene mot himmelen. Kvelden før hadde nybyggerne slått leir på sletten Mountain Meadows. Stekte vaktler og harer som mennene hadde skutt dagen før ble tilberedt. Det var det siste måltid før sluttetappen mot et nytt liv i California.
Med ett feide en skuddsalve gjennom leiren. En liten jente falt over ende, truffet av kulene. Det samme gjorde 10–15 voksne. Nancy Huff var bare fire år da det skjedde. Mange år senere husket hun fortsatt den dagen:
– Vi befant oss på en liten slette. En morgen før daggry ble jeg vekket av lyden av geværskudd. Vi fikk høre at leiren vår ble angrepet av det vi trodde var indianere. Noen av mennene var såret. Mennene grov en grøft rundt leiren og forskanset seg så godt de kunne.
Mennene grep våpnene og tok dekning bak vognene. Kvinner og barn søkte tilflukt i grøften. I seks måneder hadde nybyggerne krysset ørkener, prærier og fjell. De hadde trosset kulde og hete. De hadde ikke tenkt å gi opp, så nærme målet.
Stridens kirke
Vogntoget hadde forlatt Arkansas 29. mars 1857 under ledelse av Alexander Fancher. Samtidig som Fancher-karavanen red mot vest, marsjerte soldater samme vei. De var på vei mot mormonerstaten Utah.
Mormonerkirken hadde vært omstridt siden grunnleggelsen i 1830. Ideer som flerkoneri falt i dårlig jord hos vanlige amerikanere. I 1844 stilte grunnleggeren Joseph Smith til presidentvalg. På programmet sto avskaffelsen av demokratiet til fordel for et mormonsk prestediktatur. I tumultene som fulgte ble Smith drept av en folkemengde.
Etterfølgeren Brigham Young ledet menigheten vestover på jakt etter et fristed. I 1847 grunnla de Salt Lake City. I dag heter staten Utah, men mormonerne kalte landet Deseret – et navn fra Mormons bok som betyr bikube.
Snart ville vepsebol vært mer passende.
På åstedet
To år etter massakren besøkte regjeringens utsending, major James Carleton, Mountain Meadows. Det var fortsatt et grusomt syn:
«Avrevet kvinnehår hang fra buskene … Biter av barneklær og kvinnekjoler hang fra buskaset eller lå strødd på bakken … Her og der glimtet det i kranier og knokler, vasket hvite av vær og vind»
Mormonerne påsto indianerne var ansvarlige. Carleton tvilte. Skjelettene viste ingen spor etter indianervåpen som kniver, spyd eller tomahawker. I stedet oppdaget han at «nesten hver hodeskalle var gjennomhullet av kuler fra revolvere eller musketter.»
Major Carletons konklusjon var klar:
«Hele planen, fra begynnelse til slutt, vitner om en dyktighet, tålmodighet, oppmerksomhet og forutseenhet som ingen andre i området var i besittelse av den gang, utenom mormonene.»
På 1840-tallet startet utvandringen mot vest for alvor. Titusener av nybyggere krysset mormonernes Deseret. De ble sjokkert over det de fant. Mormonerstaten var et religiøst diktatur. Brudd mot mormonenes lære ble straffet hardt, i verste fall med døden. Avisene påsto at menneskene i Utah ble holdt som fanger. De som forsøkte å flykte derfra ble myrdet.
Inn i fellen
Amerikanske myndigheter forlangte at mormonerne fulgte USAs lover og avsatte Brigham Young. Hvis ikke ville de sende soldater til Utah. Brigham Young lot seg ikke kue. Tvert imot. Han mobiliserte militsen, red Utah rundt og oppildnet til kamp.
Han hadde særlig ett trumfkort: De viktigste nybyggerrutene vestover gikk gjennom Utah. I brev og prekener turet truet mormonerlederen USAs regjering:
– Hvis USA sender soldater hit og starter krig, skal all ferdsel opphøre. Vi vil ikke lenger la vogntogene krysse kontinentet. Og for å oppnå dette trenger jeg bare si ett ord … og de vil bli utslettet! Utahs ørken vil bli en slagmark … Det blir enten fred og mormonenes rettigheter – eller kniven og tomahawken! La onkel Sam bestemme!
Onkel Sam, i form av president James Buchanan, valgte det siste. Sommeren 1857 marsjerte soldater mot Utah. Og vogntoget til Alexander Fancher krysset grensen til mormonernes land.
Ved Mountain Meadows ventet mormonermilitsen for å vise at de mente alvor med terrortruslene. Og 7. september avfyrte militsen sine første skudd mot en nybyggerkaravane.
Redningsmannen
Etter fem dagers beleiring holdt nybyggerne ved Mountain Meadows fortsatt ut. Men det kunne ikke vare. Syv menn var drept og 46 andre såret. Over alt lå det døde hester og trekkokser. De begynte allerede å lukte i sensommervarmen. Skrekkslagne kvinner og barn krøp sammen i skyttergraven. Nybyggerne var snart tomme for mat, vann og ammunisjon.
Da fikk nybyggerne se et utrolig syn. Flere ryttere kom mot dem over sletten. De bar et hvitt flagg og et amerikansk flagg. Og rytterne var hvite! Nybyggerne kledde åtte år gamle Mary Dunlap i en hvit kjole. Så sendte de henne ut for å ønske redningsmennene velkommen med blomster i hendene.
Lederen for rytterne var John D. Lee – kommandant for mormonermilitsen i området. Han forklarte at nybyggerne var omringet av indianere. Indianerne hadde ’gone hog wild’, fortalte Lee. Men mormonene skulle redde nybyggerne og ta dem med til nærmeste by, Cedar City. Det eneste kravet var at nybyggerne overga våpnene sine.
Ikke alle stolte på Lee:
– Mange følte at befrielsen var kommet, fortalte Lee senere.
– Andre så tvilende på meg, med tårer i øyne som var fulle av tvil, mistro og frykt.
Les også: Annonsen som kan ha inspirert Osama bin Laden
Massakren
Lee var en dreven predikant. Nå brukte han talegavene til å overtale nybyggerne. Til sist gikk mennene med på å legge ned våpnene. De forlot vognene eskortert av bevæpnede mormoner. Kvinner og barn ble plassert i vogner.
Plutselig lød et rop: «Gjør deres plikt!» Mormonerne snudde seg mot mennene og skjøt dem ned på kloss hold. I ansiktet, tinningen eller bakhodet. Så vendte de seg mot kvinnene og barna i vognene. Mange ble skutt. Andre ble klubbet til døde med geværkolbene.
Snart lå 120 mennesker døde på Mountain Meadows-sletten.
Datoen var 11. september, 1857. Blant de døde var åtte år gamle Mary Dunlap. Hun var fortsatt kledd i den hvite kjolen hun hadde på da hun ga blomster til John D. Lee.
Syndebukken
Lee og de andre sverget «å holde alt som hadde skjedd hemmelig for resten av livet … Vi skulle alltid insistere på det indianerne sto bak massakren alene.» Mormonene lot 17 barn leve. De var for små til å være farlige vitner. Likevel husket noen av barna det som hadde skjedd. Flere år senere fortalte Christopher Carson Fancher, sønnen til Alexander Fancher:
– Pappa ble drept av indianerne. Men da de vasket ansiktene sine ble de til hvite menn.
I lengden klarte ikke mormonerne å holde ugjerningen skjult. Kravet om at de skyldige måtte straffes vokste. Brigham Young besluttet at vennen John D. Lee skulle bli syndebukk.
– Sikt på hjertet
Den 23. mars 1877 sto en gruppe menn samlet ved Mountain Meadows. De hutret i den kalde vinden. Ved siden av dem sto en åpen kiste. En vogn kom rullende inn på sletten og en mann steg av. John D. Lee hadde kommet for å få sin straff.
Lee angret ingen ting. Men til det siste hevdet han at ordren kom fra Brigham Young. Så ble Lee stilt opp og skytterne gjorde seg klare. Lees siste ord før salven traff ham var:
– Sikt på hjertet, gutter! Ikke ødelegg kroppen min!
Les også: Angrepet som sjokkerte alle – minutt for minutt
