Det blodige slaget i svømmebassenget var en nøye planlagt hevn

Et land som driver angrepskrig som deltager i internasjonale idrettskonkurranser? Det internasjonale svømmeforbundet leker med tanken om å slippe Russland og Belarus inn svømmehallen igjen. Det er nesten som at de har glemt semifinalen i vannpolo mellom Sovjet og Ungarn under de olympiske lekene i Melbourne. De som husker, omtaler kampen bare som «The blood in the water game».

Startet oppstand

Opptakten til vannpolo-kampen var av det dramatiske slaget.

23. oktober 1956 startet en gruppe ungarske studenter startet et opprør mot sovjetiske okkupantene i hovedstaden Budapests gater.

Studentene rev ned statuer av Stalin og krevde et fritt Ungarn, og fikk raskt støtte fra landsmenn som var lei av sovjetisk undertrykkelse og kommunistenes regime. I det som ble en regelrett revolusjon mot okkupantene, ble de sovjettro makthavere kjeppjagd fra Budapest den 28. oktober. I et regn av kuler og molotovcocktailer måtte de russiske soldatene flykte fra Budapest.

Slått brutalt tilbake

Gleden ble kortvarig. 4. november slo Sovjet grusomt tilbake: Hundrevis av sovjetrussiske stridsvogner rullet inn i Budapest. I tillegg bølget flere tusen soldater inn i gatene, støttet av fly i luften. Mot den sovjetrussiske krigsmaskinen var ungarske soldater, studenter fabrikkarbeidere med håndvåpen og molotovcocktailer sjanseløse. Slaget ble kort og blodig. I løpet av den neste uken tok Sovjetunionen makten tilbake. 20 000 ungarere ble drept i kampene mot Sovjetunionens soldater. 200 000 ungarere flyktet fra hjemlandet. Den populære statsministeren Imre Nagy ble arrestert.

Mens landsmennene ble slaktet i hovedstadens gater, lå vannpololandslaget i treningsleir i høyden rundt Budapest. OL i Melbourne i Australia var bare få uker unna. Vannpololaget hadde vunnet gull under OL i 1952, og var igjen Ungarns store gullhåp.

Fraktet i sikkerhet

Vannpolo-spillerne kunne høre smellene og se røyken fra byen fra treningsanlegget. Idrettsstjernene visste noenlunde hva som foregikk, men kjente ikke detaljene. I hui og hast ble de fraktet over grensen til Tsjekkoslovakia, og i sikkerhet. Ikke før de landet i Melbourne fikk spillerne vite detaljer fra opprøret, og det brutale svaret fra de sovjetiske okkupantene.

De rystende beretningene fra hjemlandet fikk ingen negativ innvirkning på de sportslige prestasjonene til vannpololaget i Australia. Kanskje tvert om: Vannpolo-herrene kjempet seg stadig nærmere det store målet; å forsvare OL-gullet fra Helsingfors fire år tidligere.

Men først måtte Ungarn vinne semifinalen. Og der var motstander ingen andre enn Sovjetunionen.

Overkjørt på gulljakt

De sovjetiske lederne hadde ikke sett med blide øyne på at Ungarn tok OL-gullet i 1952. For å finslipe sine egne spilleres ferdigheter inn mot 1956 hadde sovjetrusserne derfor latt spillerne sine trene mot de beste, nemlig ungarerne. Ungarn hadde ikke hatt noe de skulle ha sagt. Målet var tydelig: Sovjetunionen skulle vinne OL-gullet i vannpolo i Melbourne.

For de ungarske spillerne ble oppladningen til semifinalen noe helt utenom det vanlige. I senere intervjuer fortalte spillerne hvordan de bestemte seg for å bringe krigen med seg ned i bassenget. Mange av dem visste ikke engang om deres kjære fortsatt var i live hjemme i Budapest. Lagkaptein Dezso Gyarmati var én av dem.

Kampopplegget var enkelt: Ungarerne skulle ødelegge sovjetspillerne. De skulle slenge så mye dritt og være så brutale at russerne skulle miste besinnelsen.

Slo fra seg

Kaptein Gyarmati slo an tonen tidlig i kampen − bokstavelig talt: Med et velrettet slag mot nesa til Sovjet-kapteinen, brakk han nesebenet hans. Sovjet-kaptein måtte ut av bassenget for å bli plastret sammen, men ble sendt ut i bassenget igjen. Nok en gang slo Gyarmati til, og nok en gang traff han nesa til Sovjet-kapteinen som hylte av smerte. Tonen var satt.

Den australske forfatteren Harry Blutstein skrev senere en bok om den kalde krigen, og inkluderte vannpolokampen en kamp der angrepene var kontinuerlige og ondskapsfulle, ifølge forfatteren, som beskrev nøkternt:

− Det var noen sinte ungarere i det bassenget.

Vannpolo blir regnet som en av de tøffeste ballsportene, men aldri hverken før eller siden har knyttnever, albuer, knær og føtter blitt så aktivt brukt for å få motstanderen ut av fatning.

Flom av skjellord

Med bare minutter igjen av kampen, fikk den ungarske spilleren Ervin Zador oppgaven med å dekke opp sovjeteren Valentin Prokopov. Sovjet-spillerne hadde for lengst begynt å svare med samme mynt, og Prokopov hadde rett i forkant ødelagt trommehinnen til en av de ungarske spillerne.

Siden ungarerne snakket flytende russisk, benyttet Zador muligheten til å tirre Prokopov. Mens de kjempet om posisjonen i vannet, serverte ungareren maleriske beskrivelser av Prokopovs mor i ulike stillinger, under varierende seksuelle aktiviteter. Da Zador et øyeblikk hadde ryggen mot russeren, benyttet Prokopov muligheten: Rasende over provokasjonene fra Zador kastet han seg mot ungareren, og slo ham i ansiktet.

Bildet av en blødende Ervin Zador som forlater bassenget har senere blitt selve symbolet på hatkampen. Synet utløste et spontant raseri på tribunene i den fullstappede svømmehallen. Da tilskuere stormet ned mot bassengkanten, hyttet med nevene og spyttet på de sovjetiske spillerne, rykket politiet inn for å stanse opptøyene. Dommerne så seg nødt til å avblåse kampen.

Ydmyket fienden

Kampen endte 4–0 til ungarerne. Sovjet var ydmyket, forulempet og slått. Ungarn vant også finalen mot Jugoslavia, og ble olympiske mestere. For én av spillerne ble OL-seieren likevel et antiklimaks. Ervin Zador måtte stå over finalen etter medfarten han hadde fått av Valentin Prokopov. Zador beskrev senere OL-finalen som «Den vanskeligste timen i mitt liv.»

Blant dem som befant seg i Melbourne i disse OL-dagene, var det også agenter fra USA klar til å rekruttere østblokk-utøvere som ønsket å hoppe av til vesten. Blutstein skriver i sin bok hvordan også de ungarske vannpoloheltene fikk dette tilbudet. Colin Gray som senere lagde en film om den brutale kampen, beskrev hvordan spillerne ble enige i garderoben før kampen mot Sovjetunionen:

– La oss slå Sovjetunionen, ta OL-gull, så får hver og en av oss gjøre det som er best for vår egen fremtid.

Både lagkaptein Gyarmati og Zador benyttet muligheten, og hoppet av. Gyarmati flyttet raskt tilbake igjen, og fortsatte å spille på det ungarske OL-laget. Zador slo seg ned i California, der han ble svømmetrener.