Ivor Thord-Gray
Denne mannen kjempet i 13 kriger
Den svenske leiesoldatens liv var mer fantastisk enn noen bok eller film.
Forfatter, vitenskapsmann, dobbelt verdensmester i bueskyting, mangemillionær og filantrop, soldat i tretten kriger, medlem av den russiske adelen, generalmajor både i Russland og USA, våpenbroren til Pancho Villa, inspirasjon bak "Tarzan" og naboen til Astrid Lindgren. Man kan knapt leve et mer fantastisk liv enn det svenske Ivor Thord-Gray gjorde.
Til sjøs
Han ble født på Sødermalm i Stockholm i 1878. Barneskolelærer August Hallström og hans kone Hilda visste selvfølgelig lite om det fantastiske livet som ventet sønnen, som de døpte Thord Ivar Hallström. Barndommen ser ut til å ha vært relativt normal og uten de store hendelser, men Thord Ivar fant seg ikke til rette på skolebenken. Femten år gammel valgt han å dra til sjøs.
Etter å ha seilet med tre forskjellige skip i løpet av et par år, endte han opp i Sør-Afrika i desember 1895. Her jobbet han blant annet som fengselsvakt på Robben Island, hvor Nelson Mandela senere satt fengslet i 18 år. Det var etter ankomsten til Sør-Afrika at han endret navn fra Thord Ivar Hallström til Ivor Thord-Gray.
Rikholdig militærkarriere
i 1897 gikk han inn i Cape Mounted Rifles, en militær enhet opprettet for å beskytte kolonien på Afrikas sørligste punkt. Her fikk han sin første opplevelse av krig og stridigheter, da han deltok i felttogene mot Bechuanaland og Pondoland i 1897, før han som menig kjempet i den andre Boerkrigen, som varte fra 1899 til 1902.
Deretter deltok han i felttogene mot Damara i Tysk Sydvest-Afrika og Zululand i 1906. Samme år ble han også utnevnt til rittmeister i den britiske hæren.
Felttogene i Afrika og Boerkrigen skulle vise seg å være en sped begynnelse på det som ble en militær karriere av de sjeldne:
I løpet av drøye 20 år kjempet Ivor Thord-Gray i tretten forskjellige kriger på en rekke kontinenter, for en rekke forskjellige nasjoner.
I 1907 ble han innsatt som kaptein i Nairobi Mounted Police, noe som ble hans siste stilling i Afrika. Han hadde nå oppholdt seg på kontinentet i tolv år, og det var på tid å reise videre.
Nye land, nye kriger
Reisetrangen førte han til Asia, hvor han i 1908 endte opp i "Philippine Constabulary" på Mindanao, Filippinene. Enheten kalles noen ganger "USAs Fremmedlegion", og var en form for paramilitærpoliti. Her ble Ivor Thord-Gray kaptein, og deltok blant annet i kamper ved Tonkin i Vietnam.
Deretter gikk turen til Europa, hvor han kjempet for den italienske hæren ved Tripolis i 1911, før turen gikk videre til Asia og Kina. Her kjempet han i hæren til Sun Yat-sen, revolusjonær politiker og grunnleggeren av partiet Kuomintang, under den kinesiske revolusjonen i 1912.
Oppholdet i Kina ble kortvarig, og i 1913 dro han til Mexico for å støtte revolusjonen og Pancho Villa. Det er uenighet blant forskjellige kilder om hvor nær han var den meksikanske helten; noen hevder de ofte red sammen og ble gode venner, mer nøkterne kilder sier de møttes ved flere anledninger, men ellers hadde lite kontakt.
Byttet side
Spesielt gode venner kan de ikke ha blitt, for året etter byttet Thord-Gray side, og kjempet nå under Venustiano Carranza. Sistnevnte tok imot han med åpne armer, og utnevnte faktisk den svenske leiesoldaten til stabssjef under general Alvaro Obregon. Dette gjorde han i praksis til øverstkommanderende i den meksikanske hæren, men heller ikke dette var nok til å holde den rastløse Thord-Gray på ett sted.
I Europa hadde første verdenskrig brutt ut 28. juli 1914, og Ivor Thord-Gray gikk inn i stridene ved vestfronten, som en del av den britiske hæren. Den 28. oktober samme år ble han utnevnt til major, og et knapt år senere ble han forfremmet til oberstløytnant. Frem til 1917 ledet han to forskjellige bataljoner, til han ble sendt hjem fra fronten på grunn av sykdom.
Han tok deretter over ledelsen av en britisk-amerikansk brigade av frivillige, et tiltak iverksatt av Theodore Roosevelt. Brigaden ble imidlertid aldri sendt i strid.
Til Russland
I 1918 ble han sendt til Russland som informasjonssjef for den canadiske delegasjonen i landet. I praksis skal dette ha betydd at han var etterretningsagent for Canada.
Thord-Gray hadde imidlertid tidligere vist at han ikke hadde noe problem med å bytte arbeidsgiver, og i februar 1919 utnevnte den russiske lederen Aleksandr Koltsjak svensken til generalmajor i Den hvite armé. Som stedfortredende sjef for den 1. sibirske stormdivisjon kjempet han i den russiske borgerkrigen til han ble skadet i fronten i september 1919.
Han ble utnevnt til russisk generalmajor i november, og fungerte som Koltsjaks utsending til den allierte intervensjonen i Vladivostok, som ble iverksatt for å støtte Den hvite armé. Han skaffet seg også en russiske adelstittel, sannsynligvis ved hjelp av betaling i klingende mynt.
I 1925 endte Ivor Thord-Gray opp i USA, som skulle bli hans hjemland resten av livet. Han fikk amerikansk statsborgerskap i 1934, og året etter ble han utnevnt til generalmajor i den amerikanske hæren. Thord-Gray hadde på denne tiden imidlertid slått seg til ro med det sivile liv, og jobbet som bankmann.
Forfatter
Ivor Thord-Gray rakk nemlig mer enn bare å krige. I 1923 skrev han boken "Från Mexicos forntid: bland tempelruiner och gudabilder", en bok om arkeologi i Mexico, som ble utgitt på det svenske forlaget G. Tisells Tekniska Förlag. I 1955 kom han store lingvistiske verk, "Tarahumara-English Dictionary". Tarahumaraene er et indianerfolk i Mexico, som Thord-Gray ble kjent med da han brukte tarhumaraer som speidere under den mexicanske revolusjonen. Slik ble han også stødig nok i språket til å kunne skrive en ordbok.
Tiden i Mexico oppsummerte han i boken "Gringo Rebel: Mexico 1913- 1914", som ble utgitt i USA i 1960, og i fødelandet Sverige i 1961 ("Gringo bland rebeller: en svensk i Mexico 1913- 1914", Bonniers Förlag).
Tarzan og Lindgren
Selv om han ble amerikansk statsborger i 1934, glemte han aldri røttene sine. Etter at han la karrieren som leiesoldat på hyllen, tilbrakte han mange somre på landstedet i Stockholms skjærgård, hvor han var nabo med ikke ukjente Astrid Lindgren.I Stellan Bojeruds bok ”Ivor Thord-Gray: Soldat under 13 fanor” hevdes det at Thord-Gray inspirerte deler av Lindgrens forfatterskap.
Et mer konkret eksempel på at leiesoldaten og eventyreren påvirket litteraturhistorien, må vi tilbake til hans tid i Sør-Afrika for å finne. Ivor Thord-Gray fikk i oppdrag å fjerne en flokk bavianer som ødela avlingene i området. Thord-Gray og hans medhjelpere sporet opp flokken, og fikk presset de inn i en trang dal. Bavianflokken rømte opp fjellveggen, med unntak av en liten unge som ikke greide den stupbratte klatreturen.
Bavianungen var hårløs og merkelig, og da han kom nærmere så Ivor Thord-Gray at det var et menneskebarn. Det viste seg å være et barn som hadde forsvunnet noen år tidligere, og deretter hadde blitt oppfostret av bavianene.
Man mener altså at dette er inspirasjonen bak Edgar Rice Burroughs "Tarzan". Thord-Gray fortalte om hendelsen i et avisintervju noen år senere, og det spekuleres også i om han kan ha møtt Rice Burroughs mens han deltok i den mexicanske revolusjonen. Edgar Rice Burroughs la blant annet deler av handlingen i boken ”The Mucker” til revolusjonstidens Mexico.
Koblingen mellom Tarzan og Thord-Gray er blant annet omtalt i Joakim Langers bok "Mannen som hittade Tarzan" (Sivart Förlag AB, 2008).
Unikt liv
I 1964 tok Ivor Thord-Grays lange og unike reise slutt. Etter å ha kjempet i 13 kriger, mottatt en rekke utnevnelser og vært i sentrum for en rekke av de største historiske hendelsene i sin levealder, sovnet han inn i Florida, som var hans hjem de siste årene av livet.
Kilder: gringorebel.com, wikipedia, "Ivor Thord-Gray : soldat under 13 fanor" (Stellan Bojerud, Sivart Förlag, 2008)
Denne saken ble første gang publisert 03/09 2014.