Den deilige etterlønnen
Politikerne som hever både dobbeltlønn, etterlønn og dobbelt etterlønn
Havner du på toppen i det offentlige, er det nesten ikke grenser for hva du kan håve inn av etterlønn og dobbeltlønn. Uten at man merker det, til og med.
Tom Staahle (Frp), tidligere omtalt som Norges best betalte ordfører med hele 1,4 millioner skattekroner i lønn, mottok dobbelt lønn da han etter fjorårets kommunevalg mistet stillingen og deretter fikk innvilget såkalt etterlønn fra sin kommune Ullensaker fordi han hevdet at han ikke hadde noen jobb å gå til, for deretter å få ny stilling som statssekretær i regjeringen.
En kan nok forestille seg hva reaksjonen ville vært hos NAV hvis en som mottok stønad samtidig hevet full lønn.
Det er jo besynderlig hvordan disse karrierepolitikerne er lyn-snare til å beklage og legge seg flate og tilby å betale alt tilbake så snart media dukker opp med kamera og mikrofon. Men rett før media oppdaget saken, merket de samme politikerne overhodet ikke at det ble pumpet inn titusener av urettmessige kroner på kontoene deres.
Dobbelt etterlønn
Staahle er ikke alene: Hans partikollega i Frp, Alf Erik Andersen, ble nylig knepet i å ha mottatt etterlønn på tilsvarende vis fra sin ordførerstilling i hjemkommunen Mandal, samtidig som han var ansatt som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet i 2019.
Ikke nok med det; da Frp gikk ut av regjering, mottok Andersen etterlønn både fra ordførerstillingen og statssekretærstillingen! I løpet av tre måneder fikk han utbetalt hele 433 000 kroner fra norske skattebetalere.
En slags beredskapssammenheng
Andersen hevder overfor VG, som avslørte saken først, at han mener å ha sitt på det tørre fordi han ga beskjed.
– Det ga jeg til departementet da jeg begynte der, til Statsministerens kontor og til partiledelsen. Så lenge det var en ny ordfører på plass, var jeg mer i en slags beredskapssammenheng hvis det skulle skje noe. Det var ingen som reagerte på det.
Tilfellet Sivertsen
Tidligere fiskeri- og sjømatminister Geir Inge Sivertsen (H) var fra han ble statssekretær 4. november 2019 til ut året 2019 samtidig ordfører i Lenvik, og fikk lønn fra begge steder. Den 11. desember 2019 innvilget Senja kommunestyre en og en halv måneds etterlønn til Sivertsen, noe han hadde søkt om etter at han ble statssekretær. Ifølge kommuneloven skal etterlønn avkortes mot annen lønn, men dette skjedde ikke – selv om dette var omtalt i saksframlegget for kommunestyret.
Dagbladet omtalte Sivertsens etterlønn 14. februar 2020. Deretter ble Sivertsen presset fra mange hold. Det ble avslørt at han også hadde mottatt godtgjørelse fra fylkestinget, selv om han hadde sagt til statsministeren at han skulle gå ut av dette vervet. Mange krevde ministerens avgang. Det skjedde da også 2. mars 2020.
(Fra Wikipedia)
Kontrollerer skattebetaler
Men da er det sikkert helt greit, det er jo ikke så farlig hvem man sier fra til, eller at dem man informerer ikke har noe med dette å gjøre, så lenge en har sagt fra til noen. Kanskje det til og med holder med en treningskamerat på SATS? Mon tro om den slags unnskyldninger hadde holdt om man var NAV-klient.
Til syvende og sist er jo dette symptomer på et større problem. Det brukes enorme ressurser på å kontrollere skattebetalerne, mens det åpenbart brukes altfor lite på å kontrollere maktmenneskene; de som administrerer og bestemmer.
Stillingen bør forplikte
Hvor er viljen og evnen til å følge opp og stoppe dette? I øyeblikket holder det tydeligvis at man gir noen i kommunen eller departementet beskjed, kanskje over en kaffe i kantinen, og venter med å betale tilbake pengene til media ringer på døra.
Hvor mange andre kan ha mottatt urettmessige utbetalinger som folkevalgte og offentlig ansatte? Hvor store summer snakker vi om? Hva er dette for slags
kultur, eller snarere ukultur!
En skulle tro at en stor offentlig organisasjon med 2500 ansatte hadde bedre oversikt over loven enn folk flest. Og at de øverste representantene for myndighetene lokalt eller sentralt, som er så opptatt av å bestemme over andres liv, hadde litt høyere kunnskap om hva som er akseptabelt eller ikke. Bør ikke stillingen forplikte, kan vi ikke kreve mer av dem enn av herr og fru hvermansen?
Under NAV-administrasjonen
Det er ikke vanskelig å stille seg kritisk til ordningen med etterlønn. Hvorfor aksepterer vi at politikere etablerer unike, gullkantede ordninger som bare gjelder dem selv og som vi vanlige skattebetalere bare kan drømme om?
Er det virkelig så vanskelig for avtroppende ordførere, stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statssekretærer å skaffe seg en jobb med levelig lønn? Er det risikostillinger? Har SSB noen oversikt? Vi hører sjelden om arbeidsledige ordførere eller statssekretærer som løper ned dørstokkene hos NAV ...
En av mine følgere på Facebook mener at løsningen på dette er å legge offentlige lønninger inn under NAV-administrasjonen. For dem er jo alle kriminelle til det motsatte er bevist. Og skulle du få utbetalt noe du ikke har krav på, får du umiddelbart innbetalingsblankett i posten – med trusler om fengsel om du ikke betaler.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 15 2020
Denne saken ble første gang publisert 20/03 2020, og sist oppdatert 20/03 2020.
