Koreakrigen
Da Trygve Lie beordret FN inn i krig
Krigen i Korea kom uventet, og kun en hissig nordmann klarte å få verdenssamfunnet til å reagere raskt nok.
25. juni, 04.00. Korea, 38. nordlige breddegrad.
Under ly av nattemørket begynner styrker fra Nord-Korea å angripe et FN-støttet intetanende Sør-Korea. Artilleriet støtter framrykningen som går raskt, ikke minst takket være de russiske T-34-tanksene som koreanerne har fått fra sine russiske venner.
25. juni, 00.00. Long Island, New York, USA.
Trygve Lie, den norske FN-ambassadøren vekkes av en telefonsamtale fra John Hickerson i det amerikanske utenriksdepartementet som informerer om at Nord-Korea har gått til angrep på Sør-Korea.
Lie reagerer med automatisk sinne:
-Dette er krig mot FN, utbryter han og kaller inn til nødmøte i sikkerhetsrådet.
Krigen i Korea kom svært overraskende på den ene halvdelen av verdenssamfunnet, den som oftest kalles for den vestlige verden.
USA, som hadde vokst fram som den klart ledende nasjonen etter andre verdenskrig, så for seg langvarig fred i verden etter den andre verdenskrigen. Store deler av Europa lå fortsatt i ruiner, og man forventet at Sovjetunionen ville fokusere på sine nye allierte.
Hvorfor Korea?
Etter at Japan hadde slått Russland i deres innbyrdes krig i 1904-5 så ble Korea en del av det japanske imperiet. Da den andre verdenskrig begynte å gå mot slutten rykket sovjetiske styrker raskt inn i den nordre delen av Korea, og nesten like raskt begynte amerikanske styrker å gå inn fra sør.
For å sikre at det ikke kom til trefninger ble en kunstig skillelinje trukket ved den 38. nordlige breddegrad. Den nordre delen ble styrt av Sovjet, i sør var det USA som stod med soldater.
De sovjetiske styrkene trakk seg ut i 1948, de amerikanske i 1949 med FN som erstatning som buffer mot kommunistisk påvirkning og geriljavirksomhet. Noe ikke overraskende mange var svært redde for.
I Nord ble landet styrt av kommunisten Kim Il-sung, tidligere geriljaleder. I Sør ble det gjennomført delvis frie valg som førte til at anti-kommunisten Syngman Rhee ble president.
Koreas store problem er at under den japanske okkupasjonen var innbyggerne, både i det som var nord og sør etter delingen mellom Sovjetunionen og USA, undertrykt og manglet utdannelse. I sør hadde man ikke noe militære, og fordi amerikanerne etter andre verdenskrig helst ikke ville høre snakk om mer krig bygget man heller ikke opp militæret i sør.
Krigen ingen forventet
Der USA vurderer enhver situasjon som svart og hvit, hvor USA enten er cowboy som rir inn i byen for å ordne opp i alt (slik de gjorde i første og andre verdenskrig) eller ikke er med, mot den russiske måten å gjøre ting gjerne steg for steg og gjennom bakkanaler var det absolutt ingen på amerikansk side, i regjeringen til Truman, som trodde på et angrep i Korea.
En krig i Korea var i amerikansk vurdering kun mulig som en del av en tredje stor verdenskrig, noe man så på som helt usannsynlig. Da tanksene rullet over den 38. nordlige breddegraden ble USA tatt så på senga at de knapt klarte å mobilisere.
Seoul ligger svært nære den 38. nordlige breddegraden. Da angrepet kom, hadde ikke den amerikanske ambassaden noen plan for flukt. Redningen ble det norske lasteskipet M/S Reinholt. Et skip fullt med kunstgjødsel som tok over 680 kvinner og barn til Japan i full panikk, etter hvert under jagerfly-beskyttelse.
Reddet av Trygve Lie
Det klarte derimot FNs generalsekretær, den norske Arbeiderparti-mannen Trygve Lie. Han kalte inn til et nødmøte i FNs sikkerhetsråd. Et råd hvor Sovjetunionen, som selvfølgelig lurte i kulissene rundt Nord-Koreas invasjon, hadde vetorett. Heldigvis for Lie, FN, USA og Sør-Korea hadde Andrei Gromyko blitt kalt tilbake til Sovjetunionen i protest mot at Kina hadde fått plass i sikkerhetsrådet.
En resolusjon ble vedtatt med ingen stemmer mot (Jugoslavia unnlot å stemme siden de hatet Sovjetunionen like mye som USA) som krevde umiddelbar slutt på angrepene.
Senere ble det lagt til at styrker kunne sendes da angrepene fortsatte, styrker som i all hovedsak var amerikanske.
Trygve Halvdan Lie var født i Oslo (Kristiania) i 1896. Han vokste opp med en alenemor fra han var seks år, og var utdannet jurist.
Fra 1919 var han sekretær i Arbeiderpartiet, og juridisk konsulent i LO til 1935 fra 1922. I 1935 ble han justisminister, og i 1939 handelsminister.
Han ga Lev Trotskij oppholdstillatelse i Norge samme året som han ble innsatt som justisminister, en handling Sovjetunionen ikke tilga ham.
Under krigen ble Lie den norske utenriksministeren i eksilregjeringen.
Framrykningen av styrkene fra nord gikk så raskt at kun den raske handlingen med FN-resolusjonen gjorde at styrker, reaksjoner og annet kom raskt nok til at noe kunne reddes.
Krigen ingen klarte å vinne
Krigen varte i over 3 år. Rundt 200.000 døde eller ble savnet fra FN/USA-siden, mens man regner med at opp mot 750.000 døde fra kommuniststyrkene. Verst gikk det likevel ut over de sivile, man regner med at så mange som 2,5 millioner sivile ble drept under de tre årene.
Slutten på krigen kunne kommet da Trygve Lie initierte et vedtak om at hvis kommuniststyrkene var over den 38. breddegraden kunne man tolke det slik at den opprinnelige FN-resolusjonen var oppnådd.
Den 1.juni 1951 inviterte han USA til å akseptere det samme. Seks dager senere endte en heftig debatt i det amerikanske senatet med samme konklusjon, og da den sovjetiske delegaten til FN sa det samme den 23. juni var veien mot fred klar.
Den koreanske våpenhvilen ble inngått den 27. juli 1953 etter nesten to år med en fastlåst situasjon hvor ingen klarte å ta territorier fra den andre. Diplomatiet kom heller ikke framover. Ikke minst fordi Trygve Lies posisjon i FN ble angrepet både fra Sovjetunionen fordi de mente han var sterkt anti-kommunist, og senere USA da hans FN ansatte amerikanere som ble etterforsket av kommunistjegeren McCarthy.
Hans etterfølger ble svensken Dag Hammarskjöld.
I våpenhvilen som til slutt ble skrevet heter det at alle fiendtlige handlinger mellom styrker i Korea skal avsluttes inntil en fredsavtale er signert.
24 år senere er den fortsatt ikke signert.
Trygve Lie gikk av som FNs generalsekretær i 1952. Han døde i 1966.
Kilder: This Kind of War: The Classic Military History of the Korean War (T.R. Fehrenbach), The US, The UN and the Korean War (Robert Barnes).
Denne saken ble første gang publisert 19/03 2017.