DEN SISTE TUREN:
Da Christian Frederik (28) ble brutalt revet bort, bestemte Aasa (21) seg for å gi alt, om så livet, for å hevne sin elskede
Aasa, Astrid og Anne Sofie kjempet mot tyskerne med livet som innsats.
Fra redaksjonen: Hei, kjære Klikk-leser! Dette er en historisk artikkel fra Hjemmet som normalt ville blitt publisert på Klikk+, men som vi har valgt å legge åpen en periode slik at du skal få en smakebit på noe av det sterke innholdet våre Klikk+-kunder får servert hver eneste uke.
På klikk.no/pluss kan du se de nyeste sakene du kan lese på Klikk+ akkurat nå for 29 kr/mnd (ingen bindingstid):
Da Aasa Eng i 1942 får det brutale budskapet om at hennes elskede Christian Fredrik er henrettet av tyskerne, faller hun fullstendig sammen. Hun er knust.
Minnene fra den deilige fjellturen de rakk før Christian Fredrik dro til England, fyller hjertet hennes, og sorgen over at han nå er borte føles blytung.
Hun bare må foreta seg noe. Hun vil bidra i motstandskampen, om det så skal koste henne livet. Men hva kan hun gjøre?
XU var en etterretningsorganisasjon i Norge som arbeidet mot tyskerne under andre verdenskrig.
De hadde ca. 1500 agenter og kurerer over hele landet.
Agentene infiltrerte tyske, statlige organisasjoner som politiet, postverket og NSB.
Flere agenter meldte seg inni NS for å spionere i Quislings innerste krets.
XU-agentens oppgave var å kartlegge fiendens aktivitet og rapportere til overkommandoen i England og til Stockholm.
XU-agentene var ilagt livslang taushetsplikt.
Spesialtrent Linge-soldat
Nazi-Tyskland styrer Norge med jernhånd. Det tyske
sikkerhetspolitiet Gestapo overvåker all mistenkelig
adferd og viser ingen nåde når de får tak i folk som driver med illegalt arbeid.
Christian Fredrik er medlem av Linge-kompaniet som ble opprettet i England i 1941. De norske Linge-soldatene ble spesialtrent i sabotasjeaksjoner i Skottland, for så å bli sendt på raid langs norskekysten med det formål å ødelegge mest mulig for tyskerne.
Les også: Norske ung-nazister trosset råd og gikk til SS mot slutten av krigen
En dyster skog
Christian Fredrik er elitesoldat og trent både som sabotør og telegrafist. 7. april 1942 blir han sendt tilbake til Norge på spesialoppdrag. Det går veldig galt. Han blir oppdaget, og Christian Fredrik forsøker å rømme. Men forgjeves, gestapistene finner ham og sender ham til Grini, der han blir holdt som fange i fire måneder.
14. oktober fraktes han så til Trandumskogen ved Gardermoen. Et stykke inn i den tette, mørke granskogen har tyskerne anlagt et rettersted der de i løpet av de fem krigsårene skyter 173 nordmenn, 6 briter og 15 russere.
Her blir Christian Fredrik skutt og lagt i en massegrav. Livet med Aasa blir aldri noe annet enn en drøm.
Hemmelig nettverk
I Norge vokser motstandsviljen dag for dag, men de
færreste våger å gi seg i kast med farefullt arbeid. Ryktene om sikkerhetspolitiets nådeløse tortur er avskrekkende.
Enkelte lar seg likevel ikke vippe av pinnen og melder
seg for den militære motstandsbevegelsen Milorg
eller går til Hjemmefrontens Sivorg, som er den sivile delen.
Andre reiser til England og verver seg til Linge-kompaniet. XU-etterretningen er det få som kjenner til.
X-en i XU står for ukjent, U-en står for undercover (som betyr å jobbe hemmelig under dekke av noe annet). Organisasjonen blir startet
i 1940 og henter i begynnelsen sine medlemmer fra Universitetet i Oslo.
Senere blir også folk som er ansatt i NSB, politiet og veivesenet rekruttert.
Samtlige er sivilister og de fleste vet ikke engang om hverandre, ei heller hvem som sitter i ledelsen. Alle har dekknavn, og alt er hemmelig.
I begynnelsen er XU organisert under Milorg, men i 1941 legges det direkte under Forsvarets overkommando i London. XU-agentenes oppgaver er å infiltrere, spionere og rapportere.
Agentene skal kartlegge tyskernes aktivitet i Norge. Overvåke fienden overalt. De allierte trenger all informasjon de kan få. Hvor bygger tyskerne festningsverk og havner?
Hvordan foregår våpentransporten, og hvordan forflytter troppene seg? Absolutt alt er av interesse for overkommandoen i London.
Les også: (+) Ellen Beate fikk sjokk da hun leste at noen strødde salt på bestefarens grav. Så oppdaget hun den rystende grunnen
Kurerer for sannheten
Det er her Aasa føler hun kan bidra. Informasjonen de infiltrerte agentene klarer å skaffe, må videre, enten til motstandsbevegelsen, folk i Stockholm eller til overkommandoen i London. Noen må fysisk frakte de farlige dokumentene.
Kurerevirksomheten er forbundet med høy risiko. Blir du tatt med slike dokumenter i veska, er det dødsstraff.
Men Aasa kjenner ingen frykt. Tyskerne har tatt alt hun elsker. Hun føler hun ikke har mer å tape. Høsten 1943 begynner hun å arbeide for XU-ledelsen i Arendal under dekknavnet Lisa Hansen. Hun mottar rapporter som fraktes i et sykkelstyre. Aasa befordrer dem videre.
Flere ganger holder det på å gå galt. Like før frigjøringen blir hun avslørt, og tyskerne kommer for å arrestere henne. Men Aasa har gardert seg. Hun flykter gjennom en dør i tredje etasje og kommer seg i dekning. Aasa Eng overlever krigen, men rammes av sykdom og dør i oktober 1945.
Slik kom hun likevel sammen med sin elskede Christian Fredrik.
En kvinne i toppledelsen
Anne Sofie Østvedt var også hemmelig agent under krigen.
Hun er bare 20 år da tyskerne marsjerer opp Karl Johan. Hun studerer realfag på Universitetet i Oslo, og hun er rasende. Hun har nettopp tatt sertifikat og lært seg førstehjelp. Anne Sofie vil bidra i motstandskampen, og tenker at hun om ikke annet i hvert fall kan kjøre ambulanse.
Men i stedet begynner hun å jobbe i den illegale avisen Eidsvoll.
I 1941 kommer hun inn i XU, hovedsakelig som kurerer. Oppgavene hun får består i å hente og viderebringe informasjon om fiendens
aktivitet.
Det hender hun blir kontaktet midt på natten. Hvis en undercoveragent har fått tak i viktig informasjon om tyskerne, skal opplysningene videre fortere enn svint.
XU har infiltrert politiet og har agenter sentralt plassert også i Nasjonal Samling.
Her skorter det ikke på mot. Motstandsfolk har meldt seg inn i nazipartiet ene og alene for å drive spionvirksomhet.
Ny identitet
Snart blir Gestapo oppmerksom på at det finnes en kvinnelig kurerer i Oslo, og noen vet sågar hvordan hun ser ut. XU-ledelsen vil straks ha Anne Sofie over til Sverige, men hun nekter plent.
I stedet velger hun å gå i dekning med ny identitet i sin egen by mens hun lar foreldrene tro at hun er i trygghet på den andre siden av grensen.
Egentlig er hun lys blond, men fra nå av farger hun hår og øyebryn mørkebrunt hver 14. dag. Da hun blir alvorlig syk og en kollega vil tilkalle lege, nekter hun igjen. Det får gå som det går. Ingen, absolutt ingen, må vite at hun fremdeles er i Norge.
Anne Sofies arbeidskapasitet og mot legges merke til. Snart stiger hun i gradene innad i organisasjonen.
Hun får dekknavnet Aslak, og i 1943 er hun nestleder for hele etterretningen under leder Øistein Srømnæs. Organisasjonen har sitt hovedkontor på St. Hanshaugen i Oslo og et tilholdssted i Gamlebyen i Fredrikstad, men det oppdager Gestapo aldri.
Liten og vever kvinne
Anne Sofie skriver brev til foreldrene sine som hun sender av gårde med en kurer til Sverige. Derfra blir de sendt tilbake til foreldrene hennes.
I postsendingene får hun ofte lagt ved sjokolade og bøker, og foreldrene er helt overbevist om at datteren er i trygg forvaring. Først i 1945 får de vite at hun hele tiden har oppholdt seg i samme by som dem.
Mye av Anne Sofies virksomhet er å følge folk som må komme seg ut av landet og over til Sverige. Hun kjenner den farefulle skogsstien mot grensen som sin egen bukselomme. Men ofte våger ikke flyktningene å rømme sammen med henne.
De stusser, hun er jo så liten og vever og ser ikke ut som hun er en dag over 16 år. Men Anne Sofie kjenner ruten og vet om trygge steder de kan overnatte. Den lille jentungen, som de kaller henne, finnes ikke redd.
Les også: Kong Olav hadde et plagsomt handicap som ikke alle visste om
Humleforsker og agent
Astrid Løken er en sørgmodig student. Det er som om hun er blitt likegyldig til det meste etter at kjæresten Kjell døde av tuberkulose. De fikk fem fine år sammen, men nå er gleden i livet borte.
Hun studerer zoologi på Blindern og er nesten ferdig da Norge okkuperes. Astrid kommer fra en familie med militær bakgrunn. Både far, bror og onkel er offiserer. Det er helt naturlig for Astrid å straks melde seg til tjeneste for motstandsbevegelsen og søker seg til XU.
Hun går undercover og begynner å jobbe på fotolaboratoriet på Blindern, der arbeidsoppgavene hennes blant annet er å fotografere kart.
Astrid er helt uten frykt og ber XU gi henne de farligste oppdragene. Det er som om hun endelig har funnet en mening med livet igjen. Om hun dør spiller ingen rolle.
Taushet er gull. Snakk ikke med uvedkommende om at du arbeider illegalt. Gjør deg ikke til ved det.
Hold kjeft overfor fremmede. Vi kan aldri få sagt det for ofte til deg: Vær taus om ditt arbeide. På alle tyske militærkontorer står det «Spricht leise, der Feind hört mit» (Snakk lavt, fienden hører også. red. am.) Disse ordene må vi se for oss hvor vi går og står. Vær avholdende med brennevin.
En spion på vidda
Under dekke av å skulle studere humleartens liv søker Astrid om å tillatelse til å farte fritt rundt på Hardangervidda.
Hun må helt til topps med søknaden sin, for tyskerne har innført strenge regler om hvor man kan bevege seg i norsk terreng.
Men Astrid finner på en god begrunnelse for hvorfor hun må akkurat til Hardangervidda for å fullføre sine zoologiske studier, og rikskommissær Terboven gir sin velsignelse.
Astrid får med seg et såkalt «Schein» (en attest) med tillatelse til å bevege seg fritt i forskningens navn. Hun kan reise mellom Oslo og Bergen og overnatte nærmest hvor hun vil.
Hjem fra Hardangervidda kommer Astrid med ryggsekken full av dokumentasjon på tyske flyslepp, transporter hun har overvåket – og selvfølgelig en vitenskapelig rapport om humler.
Pistol under puta
Astrid opererer under dekknavnet Eva. Hun jobber også som kurer i Oslo og sykler rundt i byen som et annet postbud. Men posten hun har med seg, er livsfarlig dokumentasjon på tysk virksomhet som skal videre til de allierte.
Både hun og Anne Sofie jobber døgnet rundt, sover med pistolen under hodeputen og har såkalte brystkarameller i veska. Karamellene er alt annet en søte. Det er innkapslet cyanid, såkalte selvmordspiller, som de vil tygge i seg dersom de blir tatt av tyskerne.
Ingen vet hvor mye tortur man tåler, og gestapistene på Victoria terrasse kan jobben sin. Begge jentene vil heller avslutte sine unge liv med en karamell enn å røpe så mye som et ord til nazistene om XU-organisasjonen og sine kolleger.
Les også: (+) Torgeir (27) havnet i et forferdelig dilemma. Noen dager senere var han og 16 andre døde
Kjærlighet på krigsgrunn
Det går bra med både Anne Sofie og Astrid.
De utfører illegalt arbeid av stor betydning for de allierte.
Etter krigen får de fleste sjokk når de oppdager at nestkommanderende «Aslak» i XU er en vever liten kvinneskikkelse.
Anne Sofie utviklet varme følelser for sin overordnede, selve sjefen i XU, Øistein Strømnæs.
I krigens hete fant kjærligheten grobunn hos de to sentrale agentene. Etter frigjøringen fikk Øistein et stipend og flyttet til USA. Der studerte han ved University of California sammen med Anne-Sofie.
De kom tilbake til Norge i 1951, som ektepar. Astrid Løken fant aldri kjærligheten igjen, men jobbet som entomolog ved Universitetet i Bergen fra 1949 til 1979.
Alle hadde de skrevet under på XUs ekstraordinære strenge taushetserklæring, nemlig at de aldri skulle fortelle noen om sin virksomhet under krigen.
Mens Milorg ble hedret for sitt motstandsarbeid, ble det aldri nevnt et ord om motstandsarbeidet som ble utført i XU.
Først i 1989 opphevet forsvarsminister Johan Jørgen Holst taushetserklæringen og fremhevet de ca. 1500 XU-agentenes heltemodige innsats for fedrelandet.
Flere av dem som hadde meldt seg inn i NS for å spionere, og som urettferdig ble dømt og svartelistet som nazister etter krigen, kunne endelig få sin oppreisning.
Anne Sofie og Astrid ble tilbudt heder og medaljer for sine innsatser, men takket nei. De risikerte ikke livene sine for medaljer. Det var for frigjøringen av fedrelandet de kjempet – og vant.
Fra redaksjonen: Hei, kjære Klikk-leser! Dette er en historisk artikkel fra Hjemmet som normalt ville blitt publisert på Klikk+, men som vi har valgt å legge åpen en periode slik at du skal få en smakebit på noe av det sterke innholdet våre Klikk+-kunder får servert hver eneste uke.
Her kan du se noe av det du kan lese på Klikk+ akkurat nå: klikk.no/pluss
Kilder: Agenter i skyggen av Edda Espeland, XU – I hemmelig tjeneste 1940–45 av Einar og Sverre Sæter og Vest-Agder under okkupasjonen av Johan Christian Frøstrup og Bjørn Davidsen
Denne saken ble første gang publisert 01/09 2022, og sist oppdatert 01/09 2022.
