Mossad-legendens hemmelige spill
Da agentene tabbet seg ut, var bare én løsning god nok
Tabbene sto i kø, akkurat som under agentdrapet på Lillehammer i 1973: Mossad-agentene skulle drepe en palestinsk leder i et vennligsinnet land igjen. Skandalen endte med at Israel måtte løslate sin verste fiende; topplederen i den palestinske terrorlistede gruppen Hamas.
Agentdrapet på Lillehammer i 1973 der den marokkanske kelneren Ahmed Bouchiki ble likvidert, var en av de dårligst planlagte og mislykkede aksjonene i Israels etterretningshistorie. Men det skulle komme flere.
− Det som skjedde på Lillehammer for 50 år siden var et feilgrep, men for Israel og Mossads del kan vi ikke annet enn å si at livet må gå videre trass i de feil som blir gjort. Og det er blitt gjort noen av dem i de 40 årene jeg jobbet Mossad, sier 88 år gamle Efraim Halevy.
Bak det hemmelige sløret som omgir Mossad-legenden Efraim Halevy, skjuler det seg spektakulære aksjoner i den jødiske statens tjeneste. Drap, drapsforsøk og mislykkede forsøk på å eliminere fiender. Den tidligere Mossad-sjefen har sagt seg villig til å lette på sløret
Diplomat
Når 88-åringen ikke bekledde ulike sjefsstillinger i Mossad, opererte han som israelsk diplomat i flere land i Europa og i USA. Erfaringen kom godt med i september 1997 da han måtte rydde opp etter en ny Mossad-tabbe i et vennligsinnet land.
Israelske agenter hadde prøvd å ta livet av den senere Hamas-lederen Khaled Mishaal i Jordans hovedstad, Amman ved å forgifte ham, og mislykkes.
− Jeg befant meg i Brussel og ble umiddelbart kalt til Tel Aviv etter at jordansk etterretning lykkes i å pågripe to av de fire agentene som deltok i aksjonen, sier Halevy.
Tett på toppene
På veggen i Mossad-toppen Efraim Halevys lille kontor i Tel Aviv hengeøret bilder av viktige øyeblikk- og personer i den jødiske statens historie siden 1948.
Bildene viser blant annet Halevy sammen med Jordans kong Hussein, den amerikanske presidenten Bill Clinton og mannen Halevy setter høyere enn noe annen israelsk politiker, general, forsvarssjef og statsminister Yitzhak Rabin. Rabin som i 1994 mottok Nobels fredspris i 2005 ble drept av en ortodoks jøde – begge deler som direkte følge av Oslo-avtalen mellom Israel og palestinerne.
− Jeg jobbet tett på Rabin i flere perioder ellers har jeg jobbet med og for fem israelske statsministre. Det var Yitzhak Rabin som kunne ha utgjort en forskjell for Israel, sier Halevy.
− Mange mener Oslo-prosessen og muligheten til en fredsløsning ble sporet av etter drapet på Yitzhak Rabin i 2005. Er det din oppfatning også?
− Ja, det er det.
Én av deltagerne i drapskomplottet var sykepleier. Hun ble beordret å gi motgift til den palestinske toppdiplomaten. Et svare kaos brøt ut, og for daværende statsminister Benjamin Netanyahu var det en krisesituasjon. Et attentatforsøk på en kjent palestiner i et land Israel var på god fot med, var en skandale.
Kong Hussein av Jordan av rasende.
Slang på røret
− Det var kjent at Kongen og jeg hadde et personlig forhold. Da statsminister Netanyahu spurte «hva gjør vi nå», var mitt svar at vi måtte sørge for at kong Hussein fikk spille en rolle som gjør at han tilga og aksepterte, forteller Halevy, og fortsetter:
− Jeg ga Netanyahu og regjeringen følgende råd: «Dere må ikke tenke på å gi kong Hussein et tilbud om å ta imot militært utstyr. Da gjør dere ham umiddelbart til en israelsk agent. Dere må tilby noe som står i forhold til det som har skjedd, og huske på at Meshaal er jordansk statsborger, og ikke bare et Hamas-medlem. Vi må finne noe som bringer disse elementene sammen, og gjøre noe drastisk for å hindre at Kongen ikke mister ansikt». «Hva foreslår du?, ble jeg spurt.
Den tidligere Mossad-sjefen ga svaret:
− Israel må løslate den spirituelle lederen for Hamas, Sheik Yassin.
Sheik Yassin satt da fengslet i Israel, og en slik avgjørelse som ville vekke oppsikt i araberverdenen.
«Det er umulig. Finn en annen løsning», svarte statsministeren og la på røret, forteller Halevy, og fortsetter:
− Dagen etter ringte Netanyahu: Han spurte «Husker du at vi snakket om en person i går?» Nei, det husker jeg ikke», svarte jeg.
Utålmodig Netanyahu
− Jo, ett navn ble nevnt, sa statsministeren. Jeg gjentok at jeg ikke husket det. Så bli han fryktelig utålmodig, og sa, «ok, jeg forstår, men gjør det!, nærmest ropte han. Han ville ikke nevne Yassins navn.
Etter den merkelige samtalen mellom Israels statsminister og Mossad-veteranen fulgte hektiske forhandlinger mellom Israel og Jordan, eller rettere mellom kong Hussein og hans israelske venn Halevy.
Israel løslot sjeik Yassin og deretter sørger Halevy for at de fire Mossad-agentene som prøvde å ta livet av Khaled Mishaal, ble satt fri og sendt hjem til Israel.
Hvordan klarte du å overbevise kong Hussein om at dette var en god løsning på et delikat problem?
− Når du forhandler med et statsoverhode må du aldri begynne med hva du ønsker, men understreke med ydmykhet hva som er viktig for dem, sier Halevy.
− Det hjalp selvsagt at vi allerede hadde et godt personlig forhold. Det gjorde at jeg kunne si til kong Hussein: «Jeg har et forslag som jeg tror Kongen ikke har lyst til å være uenig i». Medarbeiderne hans var skeptiske, men til slutt sa kong Hussein: «Ok. jeg er enig». Personlig kontakt og gjensidig respekt kan være helt avgjørende i slike situasjoner. Det var det mellom oss. Da fredsavtalen mellom
Israel og Jordan ble undertegnet i 1994, inviterte Kongen meg og min kone på middag, sier Halevy.
Han legger til at han stusset litt da statsminister Benjamin Netanyahu, i sin memoarbok som kom ut i fjor, skrev at det var han som fikk i stand løsningen etter det mislykkede attentatforsøket på Meshaal.
«Jeg har et forslag som jeg tror Kongen ikke har lyst til å være uenig i
− Det lar jeg ligge, det har lenge vært et anstrengt forhold mellom Netanyahu og meg, forteller den tidligere Mossad-sjefen forbausende åpenhjertig. Efraim Halevys karriere i israelsk etterretning- og diplomatisk tjeneste, løper parallelt med kalde krig og usikkerhet i og rundt i den jødiske staten omgitt av arabisk fiender.
Delingsplanen av Palestina
I Balfour-erklæringen fra 1917 gjorde britene det klart at det skulle tas hensyn til at det allerede var en lokal befolkning i Det hellige land. Da FN i november i 1947 vedtok delingsplanen av Palestina, gikk araberstatene til krig for å hindre opprettelsen av en jødisk stat. I Israel er 1948-krigen en frigjøringskrig. For palestinerne, hvorav store deler ble fordrevet fra sine hjem, blir krigshandlingene omtalt som Nakba, katastrofen. Som aldri vil bli glemt.
− Vi emigrerte i april i 1948, en måned før staten Israel ble proklamert. Som londoner ble jeg dermed etter hvert en ung mann fra
Jerusalem som bar på en europeisk arv.
− I dag snakker jeg selvsagt hebraisk, engelsk og forstår fransk. Og fordi min mor var født i Latvia hvor russisk og tysk var språkene, ga det meg en innsikt i russisk- og tysk kultur, sier Efraim Halevy.
I dag er Mossad-veteranen mest opprørt over statsminister Benjamin Netanyahu og regjeringens politikk.
Denne saken ble første gang publisert 28/06 2023.
