historisk og unikt selskapslokale:

Britt (75) har et helt spesielt byggverk i fjellet bak huset

Byggverket i fjellet ble forlatt i hui og hast i 1945 og er så godt som uberørt den dag i dag. Britt Nørve har nøkkelen til det som må kunne omtales som Norges mest spesielle selskapslokale.

Pluss ikon
<b>GITTER OG STAS:</b> I hagen bak huset til Britt Nørve skjuler det seg et utrolig byggverk. Frem til 90-tallet var det ingen som brydde seg med hva som lå bak gitterdøren. Britt er for øvrig mor til TV 2-profil Jens Christian Nørve, som i denne saken også forteller historier fra sin oppvekst i det unike byggverket.
GITTER OG STAS: I hagen bak huset til Britt Nørve skjuler det seg et utrolig byggverk. Frem til 90-tallet var det ingen som brydde seg med hva som lå bak gitterdøren. Britt er for øvrig mor til TV 2-profil Jens Christian Nørve, som i denne saken også forteller historier fra sin oppvekst i det unike byggverket. Foto: Erik Hattrem
Sist oppdatert

Tyskerne rømte, men byggverket deres står fortsatt som da soldatene forsvant. Nesten, i hvert fall.

Britt Synnøve Nørve har bare oppgradert byggverket i fjellet bak huset − som både skal tåle bomber og gass.

Men før vi tar stegene inn i det mørke fjellet i Ålesund, litt historie:

Festung Norwegen var Adolf Hitlers norske avdeling av Atlanterhavsvollen som skulle beskytte nazistenes tusenårsrike fra allierte angrep og invasjoner. Den strakte seg fra Kirkenes og helt ned til Pyreneene. Bare i Norge ble de bygget rundt 300 kystbatterier i forskjellige størrelser og konfigurasjoner.

Én bunker ligger der fortsatt så godt som uberørt og i den stand den ble forlatt i hui og hast maidagene 1945. Nå er det Britt Synnøve Nørve som er kommandant i bunkeren, som har inngang fra hagen hennes i Ålesund.

<b>TØRT OG KLART:</b> Inne i det utsprengte fjellet er det 20 meter lange hovedrommet murt opp av teglstein og hvelvet i taket. Ikke en stein er preget av fukt fra fjellet, dreneringen fungerer som den skal den dag i dag.
TØRT OG KLART: Inne i det utsprengte fjellet er det 20 meter lange hovedrommet murt opp av teglstein og hvelvet i taket. Ikke en stein er preget av fukt fra fjellet, dreneringen fungerer som den skal den dag i dag. Foto: Erik Hattrem
<b>PYNT:</b> Belysningen besørges for det meste av talglys på holdere kjøpt inn fra bruktbutikker. Det samme gjelder jernkandelabrene i taket.
PYNT: Belysningen besørges for det meste av talglys på holdere kjøpt inn fra bruktbutikker. Det samme gjelder jernkandelabrene i taket. Foto: Erik Hattrem

Kvalitetsarbeid

Britt Synnøve Nørve forteller at under 2. verdenskrig var hele området et stort gårdsbruk. Noen steinkast unna lå det som den gang het Møre folkehøgskule. Der hadde tyske okkupasjonsstyrker en operasjonssentral.

Britts enebolig ligger noen hundre meter fra der hvor operasjonssentralen lå. Bunkeren som befinner seg i Britts hage, er av typen formalisert personell­bunker.

− Jeg vet faktisk ikke hvorfor akkurat denne typen personellbunker ble bygget akkurat her, men det er ikke så usannsynlig at den var til bruk ved flyangrep eller om fienden skulle komme fra sjøsiden, sier hun.

Fjellet bunkeren er sprengt inn er det som lå nærmest de tyske styrkenes anlegg i området, forteller hun.

Det som er så spesielt med bunkeren i Ålesund, er at den har fått ligge uberørt i lang tid og ikke er forsøkt pusset opp eller modernisert. Utrolig nok er den bygget så smart i sin tid at dreneringene inne i fjellet har oppfylt sin misjon.

– Alle som kommer inn her, blir veldig overrasket, sier hun.

<b>MILITÆRT:</b> Den kvadratiske åpningen midt på veggen i inngangs­partiet har en stålplateslisse hvor maskingeværet sto. Til venstre i bildet er døråpningen inn til bunkersanlegget.
MILITÆRT: Den kvadratiske åpningen midt på veggen i inngangs­partiet har en stålplateslisse hvor maskingeværet sto. Til venstre i bildet er døråpningen inn til bunkersanlegget. Foto: Erik Hattrem
<b>GASSKLART:</b> Fremdeles er ventilasjonen med gass-sikring på plass, om ikke fungerende og intakt. Her har fukt og årenes løp satt sitt preg.
GASSKLART: Fremdeles er ventilasjonen med gass-sikring på plass, om ikke fungerende og intakt. Her har fukt og årenes løp satt sitt preg. Foto: Erik Hattrem

Tørr og varm

Bunker-modellen er en dobbel mannskapsbunker, bygget etter den tyske styrkenormen; permanent utførelse og fullt festningsmessig. Den er større enn en del andre bunkere som ble bygget på samme måte. Og fortsatt fremstår den som fagmessig utført og knusk tørr − rent ut sagt; faktisk trivelig.

− Hele året ligger temperaturen på 12–13 grader inne i fjellet, og selv etter snart 80 år er det ikke snakk om at fukt har trengt gjennom teglsteinen inne i fjellhallen. Det må ha vært smart bygget. Det er synlige og fortsatt fullt fungerende rør som kommer ut fra enkelte vegger og leder grunnvann ned i dreneringsrennene, forteller hun.

FESTDEKKET: Britt har dekket opp bordet, tent talglys, satt på litt elektrisk varme og pyntet fjellbunkeren til fest.
FESTDEKKET: Britt har dekket opp bordet, tent talglys, satt på litt elektrisk varme og pyntet fjellbunkeren til fest.

Det var Britts avdøde manns bestefar som eide gården hvor bunkeren ble bygget. Han døde i 1942.

– Min manns far døde også tidlig, så de i familien som kunne fortalt mer om hvem som arbeidet med selve byggingen er borte, forteller hun.

Samtidig inviterer hun Vi Menns lesere som kanskje vet mer om festningsverket til å ta kontakt slik at hun kan få vite mer om festningsverket som ligger under hennes gårds og bruksnummer.

Les også: (+) Jakter på nazi-spor under jorden i Oslo: Et stort kart får nakkehårene til å reise seg

<b>PATINA:</b> På vei inn i bunkersanlegget ser man godt mønsteret etter forskalingsplankene og den armerte døren er fortsatt på plass, bare preget av litt rust.
PATINA: På vei inn i bunkersanlegget ser man godt mønsteret etter forskalingsplankene og den armerte døren er fortsatt på plass, bare preget av litt rust. Foto: Erik Hattrem
<b>SIDEINNGANG:</b> Bildet fra ukjent fotograf viser dagens inngang til høyre i bildet fra tiden bunkeren ble bygget i 1942/43. Inngangen omtrent midt på bildet er i dag fylt igjen og ikke i bruk.
SIDEINNGANG: Bildet fra ukjent fotograf viser dagens inngang til høyre i bildet fra tiden bunkeren ble bygget i 1942/43. Inngangen omtrent midt på bildet er i dag fylt igjen og ikke i bruk.

Tvangsarbeid?

Som bildene viser, er ikke noe tilført bunkeren utover et nytt ventilasjonsrør og talglysholdere på veggene og kandelabre i taket, alt kjøpt på bruktbutikker rundt om. Belysningen er med å skape den rette stemningen til de formål bunkeren benyttes til nå i dag: Fest og moro.

<b>INNGANGER:</b> Bildet viser alle inngangene til de to tunnelene. Bygningen nederst til venstre er Møre Folkehøgskule, som var tysk forlegning under krigen og som huset soldatene som skulle bruke anleggene.
INNGANGER: Bildet viser alle inngangene til de to tunnelene. Bygningen nederst til venstre er Møre Folkehøgskule, som var tysk forlegning under krigen og som huset soldatene som skulle bruke anleggene.

– Det blir en fantastisk atmosfære og stemning her inne når det tennes talglys og dekkes på til fest for mange. Det som også er en både god og spesiell tilbakemelding fra besøkende, er at det er fantastisk at et bygg som er ment for krig og alvorlige situasjoner hvor det var nødvendig med gass-sikring, nå brukes til noe hyggelig og fredelig.

– Gjør du deg noen tanker om hvem som kan ha bygget denne bunkeren?

– Det er ganske merkelig å tenke på. Ikke bare merkelig, men det er utrolige ubehagelige tanker, at dette arbeidet kan ha blitt utført av fanger. Kanskje er det årsaken til at bunkeren lå så lenge brakk og ubenyttet før noen kom på tanken på at den kanskje kunne brukes til noe, sier hun.

Først på midten av 90-tallet begynte familien Nørve å ta i bruk den gamle bunkeren til forlystelser. Først ble det lagt kunstgress og hengt opp tepper fra taket, slik at bunkeren vinterstid kunne brukes til å trene golfutslag. Senere ble bruken dreid mer og mer over mot selskapeligheter og fest. De siste årene har Ålesund golfklubb arrangert sine årsavslutninger i Britts bunker.

– For å holde standarden og godt innemiljø, er ventilasjons­rørene erstattet med nye. Til tider, når det er behov, tas også luftavfuktere og byggvarmere i bruk, sier Brit om rutinene for å holde privatbunkeren i så god stand som mulig uten at det koster for mye.

Les også: (+) Monster-bunkeren i Bergen fikk nesten ikke en skramme av den massive bombingen

– Mitt første åsted

Åsted Norge programleder Jens Christian Nørve (43) var med å avdekke bunkeren sammen med sin far som åtte­åring.

<b>ÅSTED I HAGEN:</b> Jens Christian Nørve (43) gjorde sine første åstedsgranskninger i tysker-bunkeren i hagen.
ÅSTED I HAGEN: Jens Christian Nørve (43) gjorde sine første åstedsgranskninger i tysker-bunkeren i hagen. Foto: tv2

Den kjente programlederen er Britts yngste sønn. Han kan fortelle om mange minner fra den spennende bygningen i fjellskråningen i familiens hage.

− Jeg husker at vi ble fortalt at det lå en tysk bunker der da vi flyttet ned til dagens hus fra et nabohus i 1985. Og jeg husker far tok meg med inn der da jeg var 8 år gammel, forteller han.

Der inne ble han straks fanget av den spennende atmosfæren med vann dryppende ut fra fjellet og ned i det store oppsamlingsbassenget for ferskvann tyskerne hadde støpt opp inne i anlegget.

− Det var skikkelig spennende å bli med inn i denne tunnelen som lå der. Men den gang da var det mye rot, skrot og metallrester der inne. Det var tydelig at det hadde vært innom en del folk der opp gjennom årene, sier han.

Senere i ungdomstiden ble det mer utforsking inne i tunnel og siderom sammen med kompiser − uten at foreldre visste noe som helst.

− Men da det kom for en dag, ble det satt opp en kraftig hengelås på døra. Senere med årene begynte jo foreldrene mine en opprydding og nedvasking der inne for at de skulle kunne spille golf om vinteren. Så har det bare kladdet på seg med vedlikehold frem til bunkeren i dag kan fremstå som er selskapslokale, sier Jens Christian muntert om sin mors selskapelige geskjeft.

Denne saken ble første gang publisert 29/12 2020, og sist oppdatert 10/02 2021.

Les også