Norges første kvinnelige polarforsker
Brit er ung, smart og vakker da hun drar på ekspedisjon som eneste kvinne om bord. Etter turen skjer det uvirkelige
Brit Hofseth er hovedfagsstudent i geologi. Hun er intelligent og dyktig, utadvendt og livlig, og usedvanlig vakker. Det blir trolig mer enn hva noen av mennene på skipet Polarbjørn kan takle.
Polarbjørn 1939: Skipet har kastet loss. Endelig er hun på vei mot Grønland. Brit er fra seg av lykke.
22-åringen har jobbet hardt for å bli et av ekspedisjonsmedlemmene på forskningsskipet Polarbjørn.
Da Adolf Hoel, lederen av Norges Svalbard- og ishavsundersøkelser endelig sa ja til at hun, som eneste kvinnelige geolog, kunne bli med, trodde Brit knapt sine egne ører.
Men det skulle egentlig bare mangle. Hun har allerede gjort seg bemerket med geologiske undersøkelser på Svalbard, og flere er kjent med hva den unge og ambisiøse hovedfagsstudenten er god for. Brit er både ambisiøs og usedvanlig begavet.
Adolf Hoel synes det er hyggelig å hjelpe et ungt talent på vei. Han har også for første gang sagt ja til at et par forskere kan ha sine koner med på turen, så blir hun ikke eneste kvinne om bord. I tillegg har han sagt ja til journalist og forfatter Nils Johan Rud.
Det kan være strategisk smart å få litt omtale rundt det forskningsarbeidet som skal gjøres, tenker Hoel. For Brit blir møtet med journalisten skjebnesvangert.
Finnmarksjente
Brit er bare fem år gammel når familien bestemmer seg for å flytte fra Finnmark til Oslo. Den nordnorske naturen har imidlertid rukket å sette dype spor i den vesle jenta. Brit klarer aldri å identifisere seg med et pulserende byliv. Hun elsker å være ute i naturen og er full av nysgjerrig eventyrlyst.
Hun var født i Finnmark, flyttet til Oslo da hun var fem år.
Tok artium ved Oslo katedralskole i 1935, etter det tok hun matematisk-naturvitenskapelig eksamen ved Universitetet i Oslo med geologi som hovedfag.
I studietiden jobbet hun med geologiske studier på Svalbard og Grønland.
I 1939 ble hun med skipet Polarbjørn til Grønland for å foreta geologiske studier.
Etter grønlandsoppholdet ble hun tilbudt stipendiater i USA, men døde av akutt sykdom allerede i 1941 bare 24 år gammel.
Mens hun går på gymnaset på katedralskolen i Oslo, drar hun alene på sykkeltur fra Trondheim til Mosjøen i sommerferien. Året etter drar hun på telttur til Finnmark sammen med søsteren, og senere også til Svalbard, der hun møter en uberørt natur som tar fullstendig pusten fra henne.
Brit er også en av veldig få jenter som på 1930-tallet søker seg til matematiske og naturvitenskapelige studier etter artium. Det er særlig geologi som opptar henne, og i 1939 tar Brit en glimrende embetseksamen i faget ved Universitetet i Oslo og får karakteren meget godt.
Livet ligger fremfor henne, og Brit stråler av forventning.
Les også: (+) Først etter at Livs ektemann var død, ble hun klar over livsløgnen hans
Barske karer
Nils Johan Rud er ikke bare journalist, han er i tillegg en produktiv forfatter og redaktør for Arbeidermagasinet. Han planlegger å skrive flere artikler fra turen. Han er ti år eldre enn Brit og lar seg høyst sannsynlig sjarmere.
Brit er i tillegg til å være boklærd på høyt nivå, også en livlig og selvstendig ung dame. Hun er så langt unna datidens kvinne- og husmoridealer som det går an å komme. Ingen kvinner før henne har drevet med geologisk forskningsarbeid i Arktis.
Hittil har norsk polarhistorie vært preget av kjente menn som Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Det var barske karer som våget alt for ekspedisjonene.
Hva kan vel en kvinne tilføre et slikt miljø, undrer kanskje journalisten seg når han går ombord i skipet og møter den purunge geologen.
Femme fatale
Hva som skjer mellom de to på vei til Grønland vet ingen, men da Nils Johan kommer hjem fra turen, skriver han ikke bare artikler, men også boken «Drivende grenser», en roman som vekker oppsikt blant annet fordi den fratar Brit Hofseth absolutt alle ære.
Nils Johan markedsfører boken som en nøkkelroman bygget på inntrykk og studier fra hans egen reise med Polarbjørn til Øst-Grønland sommeren 1939, den samme reisen som Brit er med på.
I boken skriver Nils Johan om en mann som reiser med et forskningsskip til Arktis (noe han selv nettopp har gjort). Hit kommer han som journalist (noe han selv også er) og blir kjent med en del fangstmenn og deres koner, og en gjeng vitenskapsfolk hvorav den ene er en kvinnelig botaniker som kalles Norunn.
De fleste deltagerne på den opprinnelige turen kjenner seg veldig godt igjen, men beskrivelsen av den kvinnelige forskeren stusser alle over.
For det kan jo ikke herske noen tvil om at denne Norunn som i boken er omgjort til en botaniker og som beskrives som en femme fatale, egentlig er geologen Brit Hofseth? Hun var jo den eneste kvinnelige forskeren om bord.
Les også: (+) Henrik var en mild og varm familiemann. Få visste om hemmelighetene han bar på
Romanen åpner med en presentasjon av fagpersonene om bord. De er omtrent identiske med menneskene som var om bord i virkeligheten. Personene presenteres på følgende måte:
Glaciologen som drev breundersøkelser. Doktoren som drev arktiske ernæringsstudier. Jeremi som er en astrofysiker på ferie. Norunn som skulle drevet botanisk samlerarbeid.
En forfører
Skulle drevet? Hvis Norunn ikke drev med botanisk samlerarbeid, hva gjorde hun da? I flere avsnitt gjennom hele boken blir denne Norunn beskrevet som en forfører som nærmest driver mennene om bord til vanvidd.
Forfatteren skriver:
Norunn var med for å gjøre botaniske studier. Ennå hadde jeg ikke hørt henne si ett ord om vitenskap. Nei, jeg hadde ingen tro på henne som vitenskapskvinne.
I et senere kapittel der jeg-personen i boken omtaler sine følelser for Norunn enda mer tydelig, kan man lese: Jeg tok Norunn i armene og sa at vi trengte noe varmt. Hun var plutselig så vissen i kroppen. Enda det ikke var noe sjø å snakke om, støttet jeg henne opp leideren til øvre dekk. Vi lukket døra etter oss og var alene.
Hun stod som et press mot meg med det samme. Øynene var store og grå, hengivende, men merkelig uten ømhet. Hun tok om hodet mitt med de kalde hendene og kysset meg forbitret til vi begge ble varme om munnen.
Når dette blir kjent, skriver Brits familie til forfatteren og ber om at boken ikke utgis. De synes innholdet er dypt ærekrenkende overfor Brit. Nils Johan overser henvendelsen og gir ut boken i 1941.
Les også: (+) Mammas grufulle hemmeligheter: – Ikke spør, det er verre enn du tror
Ung og lovende
For Brits pårørende gjør det ekstra vondt å lese dette, særlig fordi Brit dør så brått og plutselig på et nytt forskningsoppdrag i Troms bare 24 år gammel, cirka fire måneder før boken kommer ut. Om Brit var blitt kjent med innholdet i boken før hun døde, vet ingen.
Det er heller ikke kjent hva hun døde av. Men de som stod Brit nær, reagerer med sjokk og vantro på det ettermælet romanen levner henne. Hun var en ung og lovende forsker og en modig foregangskvinne som sto på terskelen til livet. I boken «Drivende grenser» reduseres hun til en platt figur som bare er opptatt av å forføre menn.
Denne vidløftige romanskikkelsen kleber seg til minnet om den virkelige Brit Hofseth i flere årtier etter hennes død, og det til tross for at mange kolleger skriver anerkjennende om henne og det arbeidet hun rakk å utføre. I et minneskrift hedres hun som et forbilde i miljøet og som en god venn.
Mange i det polare forskningsmiljøet har siden likevel undret seg over hvordan den virkelige Brit Hofseth egentlig var?
Stemplet for ettertiden
På en kirkegård i Tromsø er det en grav med en bronseplate der det står: «Geolog Brit Hofseth 24 aar». I dag vet nesten ingen hvem det er, og graven blir sjelden stelt.
– Brit var en dyktig geologistudent og den første kvinnelige forskeren som deltok på en norsk ekspedisjon til Nordøst-Grønland. Hun rakk ikke å skrive så mye. Men hadde hun ikke dødd i en alder av 24 år, ville hun trolig vært kjent som en kvinnelig pioner i norsk polarforskning, sier Anka Ryall, professor emerita i litteratur ved Universitetet i Tromsø og forfatter av boken Polare kvinner. Norsk polarhistorie i kjønnsperspektiv.
– Hvorfor tror du Nils Johan Rud beskrev den kvinnelige forskeren på denne måten? Kan det ha vært en forsmådd herre som skrev denne boken?
– Nei, det vil jeg ikke spekulere i, men det var så å si ingen kvinnelige forskere i geologimiljøet på denne tiden. I tillegg var Brit Hofseth ung, vakker, livlig og utadvendt. En mannlig medstudent skrev senere at hun som eneste dame alltid måtte finne seg i å bli beundret og kurtisert av kollegene. Kanskje hun solte seg i glansen? Like sannsynlig er det at hun opplevde det som krevende å bli lagt merke til og vurdert, sier Anka Ryall.
Heldigvis var det noen av datidens menn som forsvarte Brit. En av dem var journalisten Birger Gotaas, som stilte seg veldig kritisk til forfatterens sammenblanding av reiseskildring og roman.
«Det er uheldig av en grunn», sa Gotaas, og fortsatte med å forklare: «som romanens centralfigur er innført en kvinne, som nærmest fremstilles som et hunndyr som flagrer fra den ene til den annen av snart alle mannfolkene.
Da de andre som opptrer i romanen så åpenbart har sine modeller blant ferdens deltagere, ligger det nær å slutte at også denne skikkelsen er hentet fra virkeligheten.»
Og nettopp det var det mange som gjorde, og nettopp derfor ble romanen et brutalt karakterdrap på Brit Hofseth – som hvis hun ikke hadde dødd så altfor ung, kunne ha blitt en kvinnelig pioner innen norsk polarforskning.
Kilder: Norsk polarinstitutt, forkningsradet.no. «Polare kvinner» av Anka Ryall
Denne saken ble første gang publisert 16/08 2024.
