75 år siden tyskerne brant Finnmark og Nord-Troms
Brente Finnmark i narkorus
Tyske soldater som herjet, brente, plyndret og drepte i Finnmark og deler av Troms mot slutten av andre verdenskrig, var svært ofte sterkt ruset – både av alkohol og narkotika.
Med rullende øyne, totalt uforutsigbare og hemningsløse i sin voldsbruk og sine ødeleggelser, for de tyske soldatene frem i Finnmark i 1944.
Ved en tvangsevakueringsleir i Porsanger for eksempel; der lekte en stor barneflokk ved veien i påvente av båttransport. Helt umotivert kastet passerende tyske soldater to håndgranater inn i barneflokken. Åtte – ti barn ble såret, flere alvorlig.
Porsanger-mannen Ove Kjærbæck Eriksen vitnet i Tana forhørsrett etter krigen om da tyskerne iverksatte «Den brente jords taktikk»: Han måtte bære sin da bare fire uker gamle sønn naken ut i kulden og kle på ham utenfor huset.
Hemningsløse i rus
– En av tyskerne bar seg som en gal, rullet med øynene og pekte på barnet med en revolver samtidig som han godtet seg ved synet av kameratene som stakk fyr på husene, forklarte Eriksen.
De «rullende øynene» var et åpenbart vitnesbyrd om tilstanden de tyske soldatene var i, og hva de hadde innabords. Forfatter og journalist Per Kristian Olsen ga nylig ut boken «Jevnet med jorden». Han slår fast at den tyske nordfronten blant annet var storforbrukere av det narkotiske stoffet Pervitin – et tysk merkevarenavn for metamfetamin.
– Gjennom hele krigen ble det delt ut flere hundre millioner tabletter av dette stoffet. Med Pervitin kunne soldatene døyve sult og tørst og holde seg våkne i flere døgn i trekk, sier Olsen.
Men bivirkningene skulle vise seg å være voldsomme:
– Mange av soldatene ble psykotiske. Når narkotikaen ble blandet med alkohol, mistet flere soldater sitt indre etiske og moralske kompass og utførte handlinger de sannsynligvis ellers ikke ville ha begått. Resultatet ble hemningsløs brutal adferd blant soldater, med tragiske konsekvenser også for barn, sier Olsen.
Nazi-pille
Det narkotiske stoffet Pervitin ble utviklet bare få år før krigen brøt ut. Bedriften Temmler-Werke i Adlershof i Berlin tok i 1937 ut patent for stoffet og satte i gang produksjon. Pervitin ble lansert som et oppkvikkende middel, det ble solgt reseptfritt på apotek over hele Tyskland – som en kilde til selvtillit, humør og lykke.
I boken «Hitlers rus» (Der Totale Rausch) fra 2015 omtaler forfatteren Norman Ohler medikamentet Pervitin som «nasjonalsosialisme i pilleform.» Alle slags grupper brukte tablettene; husmødre, studenter, arbeidere, lærere. Pervitin ble til og med tilsatt i sjokolade og andre næringsmidler på grunn av sin positive virkning. Tyskerne så på et tidspunkt for seg at stoffet kunne erstatte den oppkvikkende drikken Coca-Cola.
Pervitin ble opprinnelig utviklet av nazifysikeren Dr. Fritz Hauschild og målet var å få reserverte og litt tilbakeholdne tyskere til å henge med på Hitlers tempo i samfunnsutviklingen. «Deutschland Erwache,» var mantraet. «Tyskland, våkn opp.»
Forskere eksperimenterte før krigen med Pervitin for å se hvor lenge studenter kunne holde seg våkne og fortsatt gjøre det bra på eksamener, forteller historikeren James Holland til nettstedet Live Science.
Dop-ordre
Amfetaminer
En gruppe sentralstimulerende stoffer som blant annet inkluderer metamfetaminer – påvirker det sentrale nervesystemet. De skaper en følelse av eufori, øker oppmerksomheten og reduserer appetitten.
Metamfetaminer er særlig virksomme, fordi de virker direkte på hjernen, de har lengre virkningstid og er ekstra skadelige på nervesystemet.
Bivirkninger er ofte angst, depresjon, psykose og paranoide tilstander.
Det tok et par år fra salget skjøt fart til man ble såpass oppmerksomme på bieffektene av Pervitin, Men selv om medikamentet ble reseptbelagt i 1939 økte forbruket. Nå var også de militære kommet på banen. De hadde oppdaget fordelen ved en «medisin» som både dempet sulten, fjernet trøttheten og satte mot i soldatene, uansett hvor slitne de var.
Da Wehrmacht satte kursen vestover mot Belgia, Frankrike og Nederland – og senere Storbritannia – våren 1940, hadde de ikke mindre enn 35 millioner Pervitin-tabletter med seg.
«Jeg krever av dere at dere ikke sover på minst tre dager og netter, når det er nødvendig», befalte pansergeneral Heinz Guderian, da lynkrigen mot de allierte stillingene begynte natten mellom den 10. og 11. mai 1940. Pervitin skulle bidra til at soldatene kunne etterkomme ordren.
Skremte allierte
I krigens første fase skjønte ikke de allierte hva de ble utsatt for. De tyske styrkene så ut til å kunne slåss under nesten umenneskelige forhold i dag etter dag uten å hvile.
Wehrmacht klarte blant annet å marsjere og sloss sammenhengende i 10 døgn da de beseiret de britiske styrkene ved Dunkirk – et av de største allierte nederlagene i krigen.
I avisene ble det gjengitt beskrivelser av tyske spesialstyrker som var «tungt ruset, fryktløse og berserker,» hevder professor Nicolai Rasmussen ved New South Wales-universitetet i Australia i en forskningsartikkel.
Under tyskernes innmarsj i Norge i 1940 bet mange nordmenn seg merke i at ordinære Wehrmacht-soldater utviste en usedvanlig brutalitet og aggressivitet også overfor sivilbefolkningen.
– Fra 1940 ble Pervitin distribuert til pilotene i Luftwaffe for å dempe virkningene av lange flytokt, få bukt med søvnløshet og sult dersom flyene deres ble skutt ned, sier historiker James Holland.
I den britisk/amerikanske dokumentarfilmen «Secrets of the Dead: World War Speed» fra tidligere i år, blir det hevdet at det var piller funnet i nedskutte tyske fly som satte britene på sporet av årsaken til de tyske soldatenes bemerkelsesverdige utholdenhet.
Høy pris
« Når narkotikaen ble blandet med alkohol, mistet flere
soldater sitt indre etiske og moralske kompass.
Da de allierte skjønte at sentralstimulerende stoffer var årsaken til tyskernes utholdenhet og militære villskap, begynte de å tenke i de samme baner (se faktaboks).
Kappløp på speed
For å matche narkopåvirkede tyskere utviklet britene Benzedrin
I flyvåpenet ble narkotikaen godkjent for bruk i 1941, diskret fordelt av den medisinske lederen for hver skvadron eller flybase.
– Stoffet gjør at du ikke faller i søvn, men (...)kroppen får ingen mulighet til å komme seg av trøttheten, og når du omsider ikke lenger kjenner virkningen av stoffet, så kollapser du, hevder historiker James Holland.
Til tross for at amfetaminene ikke var skikkelig testet til krigsformål, fortsatte britiske og amerikanske å bruke dem gjennom store deler av krigen, blant annet i Afrika.
Da amerikanske og britiske soldater som gikk i land i Nord-Afrika i 1942, var også de høye på amfetamin. Også andre stoffer, som kokain, ble tatt i bruk for å få mest mulig innsats ut av hver soldat.
Stoffmisbruket var godkjent på høyeste hold, men soldatene som deltok i det farmasøytiske kappløpet ble pushet langt forbi sin normale yteevne – uten å vite hva de fikk i seg.
– Langtidseffektene av inntaket av narkotikaen ble i stor grad helt ignorert av ledende militære medisinsk ansvarlige, blir det opplyst i filmen «World War Speed».
Prisen ble betalt etterpå; granatsjokk og posttraumatisk stress-syndrom hos en lang rekke av dem som hadde brukt stoffene.
– Mot slutten av andre verdenskrig fikk man en økende forståelse for bieffektene av disse stoffene. Det man ikke forsto, var hva man skulle gjøre med menneskene som hadde blitt hektet – det var noe man måtte lære seg på den harde måten i årene som fulgte. Ingen forsto hvor skadelig bruken var, og hvor sterk avhengigheten hos mange var. Da krigen tok slutt, var det svært lite hjelp å få for dem som var blitt avhengige, sier Holland til Live Science.
Nazi-narkoman
Også militære ledere stappet i seg tabletter natt og dag når det sto på.
«Ørkenreven», den tyske generalen Erwin Rommel, har uttalt at «Pervitin» var hans «daglige brød.» Her i Norge brukte torturisten Henry Oliver Rinnan tablettene som oppkvikkende middel i lange perioder.
I «Jevnet med jorden» skriver Per Kristian Olsen dessuten om den norske nazilederen Jonas Lie, leder av evakueringen av Finnmark og Nord-Troms:
– I 1944 var han så nedkjørt av alkohol- og narkotikamisbruket at han i realiteten hverken hadde helse eller nødvendig arbeidskapasitet til å lede evakueringsarbeidet.
Jonas Lies privatsjåfør Henrik Hedbo beskrev sjefen sin som en hard, brutal type som tok lite hensyn til andres behov. Han røykte to pakker sigaretter om dagen og styrket seg med metamfetaminet Pervitin og koffeintabletter, kombinert med alkohol, skriver Olsen.
INGEN STOFFER I BRUK I NORGE
Ingen norske militære avdelinger benytter i dag
narkotiske eller andre typer sentralstimulerende midler slik det skjedde i flere land tidligere.
Det opplyser Forsvarets sanitet til Vi Menn.
– Forsvaret har nulltoleranse for bruk- og besittelse narkotika og doping, skriver kommunikasjonsansvarlig Johanna Garli i en e-post.
− Forsvaret har i oppdrag å bidra til ivaretagelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. Forebygging som forhindrer overtredelse av narkotika- og dopinglovgivningen, bidrar til den enkeltes sikkerhet og til å beskytte Forsvarets operative evne.
Hun viser til at bruk av doping både kan føre til svekket dømmekraft og endret reaksjonsevne.
Men flere allierte har en annen tilnærming:
Militære myndigheter i flere land har eksperimentert med stoffet Modafinil, et middel til bruk i stridssituasjoner der det har vært viktig for soldatene å holde seg våkne.
Modafinil er et legemiddel med amfetaminlignende egenskaper, men det virker ikke helt på samme måte, og det er langt mindre avhengighetsskapende, noe som gjør farene for misbruk betydelig mindre.
Franske myndigheter har antydet at stoffet har vært brukt av Fremmedlegionen på visse oppdrag. Det britiske forsvarsdepartementet har undersøkt virkningene av Modafinil på militært personell. Og luftforsvaret i India har opplyst at stoffet brukes i deres virksomhet.
Modafinil benyttes også i USA. Stoffet er godkjent for bruk på visse operasjoner i luftforsvaret, og man utreder også andre bruksområder. Modafinil er det eneste stoffet som er tillatt brukt som oppkvikkende middel i den hensikt å motvirke tretthet.
I Norge er Modafinil godkjent blant annet til behandling av narkolepsi hos voksne. Narkolepsi er en nevrologisk lidelse som blant annet kan gjøre at man får anfall med uimotståelig tretthet og søvntrang og faller i søvn midt på dagen.
En bacheloroppgave på Krigsskolen i 2018 konkluderte med at Modafinil kunne være egnet til bruk også for norsk personell, men det er lite som tyder på at det vil bli aktuelt.
Denne saken ble første gang publisert 21/11 2019, og sist oppdatert 21/11 2019.
