Drømmekvinnen som forsvant
Tok pusten fra en hel generasjon med menn – så kom nedturen.
Det er fullt mulig å skrive seg inn i filmhistorien for evig og alltid på grunn av en eneste film.
Ja, på grunn av bare én filmscene, egentlig. Du behøver ikke å være noen stor skuespiller heller. Du kan ha helt andre talenter.
Bo Derek ble verdensberømt da hun løp langs strandkanten i badedrakt og sakte film i «Drømmekvinnen 10».
Med hennes neste filmer skrev hun seg inn i glemmeboken.
Det handler om å være på rett sted til rett tid, og som i dette tilfellet; ha det rette utseendet for handlingen i filmen. Året var 1979, og filmen het «10» – på norsk «Drømmekvinnen 10», en romantisk komedie regissert av selveste Blake Edwards, mannen bak Rosa Panter-filmene.
Ikonisk
Dudley Moore var herlig som en småkåt middelaldrende mann som plutselig fikk drømmekvinnen i kikkerten. Hun ble spilt av 23 år gamle Bo Derek, og oppgaven hennes i filmen var å se deilig ut.
Det klarte hun veldig bra. Alle menn som i dag er over 50 år husker henne, de færreste under 50 har hørt om henne. Scenen der hun løp på stranda med rastafletter og duvende bryster er blitt ikonisk. Det samme gjelder de dampende elskovsscenene til tonene av Ravels Bolero. For oss som var tenåringer da vi så filmen, ble Bo Derek definisjonen på pen.
Tidlig oppdaget
Filmen fikk lunkne kritikker, men ble en publikumssuksess, takket være scenene med Bo Derek og at filmen faktisk var morsom. Plutselig lurte alle på hvem denne dama var, og hun ble invitert på talkshows hos de største TV-stjernene.
Det ble kleint. Det er aldri gøy å se godt voksne menn opptre som siklende godt voksne menn, og Bo var keitete og utilpass. Men det kom også tidlig frem at det ikke var tilfeldig at hun ble hentet inn av filmmakerne.
Hun hadde nemlig blitt oppdaget allerede syv år tidligere, av en av Hollywoods virkelig store kvinnejegere. Han het John Derek, var 46 år gammel og da gift med Linda Evans – Krystle i Dynastiet, vet dere.
Skulle ha henne
Tidligere hadde John vært gift med Ursula Andress, hun Bond-piken som kom opp av vannet i James Bond-filmen «Dr. No» og ble udødelig, akkurat som Bo Derek.
Da John så 16 år gamle Bo, ble han så stupforelsket at han gjorde noe med det. Hun så vel egentlig ut som kona Linda, men Bo var jo 11 år yngre, og John klarte rett og slett ikke å kontrollere følelsene. Denne jenta skulle han ha, og han skulle gjøre henne til en stjerne.
På sett og vis klarte han begge deler.
Så kom nedturen
Året etter det fantastiske gjennombruddet spilte Bo Derek inn filmen «A Change of Seasons» mot selveste Anthony Hopkins og Shirley MacLaine, men uten suksess.
Det påfølgende året spilte hun Jane i en nyinnspilling av «Tarzan, Apenes konge». I en scene sto hun med vann til livet i en innsjø sammen med Tarzan og fortalte at hun var jomfru, mens hun spiste en banan. En ikonisk scene, det også, men på en annen måte.
Verste skuespiller
Rollen innbrakte Bo Derek hennes første Golden Raspberry Award, i kategorien «verste kvinnelige skuespiller». Prisen deles ut hvert år samme natt som Oscar-utdelingen, og du skal være nokså berømt for å bli nominert, hvis det er noen trøst for Bo.
Hun presterte nemlig å gå til topps i kåringen også i 1984, da hun spilte i ektemannen Johns erotiske flopp «Bolero». Og jaggu fikk hun ikke sin tredje Razzie fem år etter, for innsatsen i «Ghosts Can’t Do It», en film de færreste har hørt om.
Etter å ha mottatt det tredje gylne bringebæret begynte nok Bo Derek også å ane at hun ikke var det største skuespillertalentet, og de siste 30 årene har hun gjort påfallende lite foran kamera.
Men for oss som husker 70-tallet, vil hun alltid bli husket som drømmekvinnen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 06 2020