strandet i Trondheimsfjorden

«Betongkolossen» ingen blir kvitt

Båten er blitt en del av naturlandskapet som en overlevning fra en nær fortid.

<b>DRONE-PERSPEKTIV:</b> En solfylt og vindstille dag innbyr til droneflyging over lekteren. 
DRONE-PERSPEKTIV: En solfylt og vindstille dag innbyr til droneflyging over lekteren. 
Sist oppdatert

«Fevåg» viser skiltet ved den lokale Coop-butikken. En smal grusvei gjennom åkrene og lekteren kommer til syne. Gps-lokasjonen stemte.

Med hodet først inn i kaninhullet

Navnet «Crete Joist» står skrevet i baugen. Jeg åler meg inn gjennom et hull i skorget. Inne i det fremste lasterommet er veggene dekket i en symmetri av rust og betong. Det lukter saltvann, tang og tare. Tidevannet har satt sine spor på veggen. Ikke et sted å være i høyvann.

Det er en åpning i det midterste lasterommet, men bunnen er fylt med råttent bunnvann, tang og tare. Kanskje ikke den mest innbydende svømmeturen? På motsatt side er stigen som leder opp til dekket. Kanskje fire meter opp. Flere av trinnene er rustne og bøyde. Jeg griper hardt rundt trinnene.

For en stor neve pund

Allerede på 1850-tallet ble de første betongfartøyene bygd i Frankrike. Det skøyt fart under Den første verdenskrig. England igangsatte en storstilt produksjon som en del av krigsinnsatsen. Man ønsket å frakte jernmalm fra Spania til England.

Les også: (+) Det norskeide gigantskipet forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet

Verftet Blacketts Construction CO Ltd i Thornaby fikk bestilling på totalt 10 lektere, men fullførte bare to. «Crete Jetty» ble sjøsatt 21. mars 1920 og hadde dampstyring, men måtte slepes fordi den manglet fremdriftsmidler. I august samme år ble «Crete Joist» sjøsatt. For sent til å bidra i krigen.

<b>TILGJENGELIG:</b> Når det er lavvann, er det enkelt å komme nær, men skulle en ønske å utforske hele, kreves det litt klatring.
TILGJENGELIG: Når det er lavvann, er det enkelt å komme nær, men skulle en ønske å utforske hele, kreves det litt klatring.

Mye hadde gått galt. Ikke minst sprakk alle budsjetter.

Produksjonskostnadene kom opp i hele 27 500 pund. En tilsvarende stållekter ville ha kostet ca. 17 000 pund. «Crete Joist» endte hos Christiania Portland Cementfabrikk (senere Slemmestad sementfabrikk) for 900 pund.

<b>LUGARER:</b> Dekkhuset akter. Her var lugarer for kaptein, styrmann og et mannskap på tre.
LUGARER: Dekkhuset akter. Her var lugarer for kaptein, styrmann og et mannskap på tre.
<b>AKTER:</b> Akter har lekteren mengder av hull og sprekker. 
AKTER: Akter har lekteren mengder av hull og sprekker. 

Den engelske kjempen

Jeg finner en stige i gresset og kommer meg opp på dekk. Det er omtrent en meter klaring mellom lasterommene og havet. Gulvet er rustent, men stabilt. Crete-lekterne hadde tre lasterom hvor det var dampkjele til vinsjene og pumpene i akterkant. I det lille dekkshuset var det skipperlugar, lugar for styrmann og rom for et mannskap på tre.

I alt kunne den frakte hele 1200 tonn. Slemmestad sementfabrikk brukte den til å frakte kalkstein fra Langøya til Slemmestad, for så å bringe sement til Oslo. I 1941 kjøpte Bergen Kullkompani lekteren for 7.500 kroner i tillegg til en annen lekter av Crete-serien. De to lekterne skulle fort skifte hender igjen da tyskerne tok beslag på Bergen Kullkompani.

Les også: (+) Sakte, men sikkert ble snarveien en dødsfelle

Lekterne ble satt til transport av kull og koks mellom Trondheim og Ålesund. Den andre lekteren endte sine dager ved å gå fullastet på en mine i Trondheimsfjorden.

<b>TIDSVINDU:</b> Et tidsvindu til mellomkrigstiden og sjømannshistorier permanent plassert i idyllisk norsk natur. 
TIDSVINDU: Et tidsvindu til mellomkrigstiden og sjømannshistorier permanent plassert i idyllisk norsk natur. 
<b>RUSTEN VEI:</b> Den rustne stigen er omtrent fire meter høy. Ryker et trinn, kan du få deg en ubehagelig overraskelse. 
RUSTEN VEI: Den rustne stigen er omtrent fire meter høy. Ryker et trinn, kan du få deg en ubehagelig overraskelse. 

Reisen til nattens ende

Natt til 20. februar 1943 ble kaptein Finn Sven med mannskapet Ole Vang og Torleif Sæter slept fra Trondheim til Ålesund i ballast. Det hadde blåst opp til storm og mannskapet forsøkte å søke nødhavn i Vingvågen. Slepet ble imidlertid brutt og lekteren begynte å drive. Livbåten var knust, og de pumpet på skift hele natten. Lekteren skal ha slått mot bunnen flere steder og fått betydelige skader, men vinden førte dem videre nordøst.

Les også: (+) Skipene overraskes av en fryktinngytende drapsmaskin. Da tar den norske kapteinen en nærmest ufattelig avgjørelse

På morgenen ble lekteren oppdaget av Adolf Salbubæk og hans sønn Martin like utenfor Fevåg. Mannskapet ble reddet på land, og historien om den skjebnesvangre natten ble senere nedskrevet av Martin.

<b>TRANGT:</b> Ja, det er trangt.Artikkel­forfatteren blir minnet på egen ølmage.
TRANGT: Ja, det er trangt.Artikkel­forfatteren blir minnet på egen ølmage.

Etterdønningene

Det er nærmere 80 år siden lekteren ble parkert på sandbanken. Den gang verdsatt til 87 750 kroner. Nå står bare skjelettet igjen av den falne kjempen. Tyskerne skal ha gjort flere forsøk på å sprenge lekteren. Det samme skal det norske forsvaret ha gjort etter krigen. Uten å oppnå nevneverdige ødeleggelser.

«Crete Joist» er et stolt monument av trass over en svunnen tid.

Denne saken ble første gang publisert 04/05 2021, og sist oppdatert 22/09 2023.

Les også