Audun fra Arendal har vært kriminell gjennom store deler av livet
– Bedre å rydde miner fra krigen
Et ekstremt behov for spenning har ført Audun Garthe på en lovløs ferd store deler av livet. I fjor fant han imidlertid en lovlig måte å tilfredsstille eventyrlysten på. Men aldri har han levd farligere; Audun ble minerydder i Irak.
Det frodige fjellandskapet på grensen mellom Kurdistan og Iran, er svært innbydende for alle med et snev av naturinteresse. Men Audun Garthe (36) fra Arendal, fraråder meg på det sterkeste å snøre på meg fjellskoene og legge ut på tur.
– Livsfarlig område, påpeker han og knepper igjen visiret på hjelmen. Med tung beskyttelse og full konsentrasjon følger han en oppmerket sti gjennom terrenget. Ved enden legger han seg på alle fire og graver forsiktig i jorda.
Uendelig arbeid
Han børster vekk litt jord på et punkt og en godt kamuflert landmine dukker opp mellom gresstustene.
– Å produsere en slik kan koste så lite som tre dollar. Å rydde den vekk igjen koster mellom 300 og 1000 dollar, sukker Audun og forteller at det finnes rundt 25 millioner miner av forskjellige slag i Irak.
– En uendelig jobb, men den må gjøres. For hvert år rammes tusenvis av uskyldige mennesker. Bare i Irak har mer enn 14 000 mennesker mistet livet som følge av disse eksplosivene.
Audun rister på hodet over årsaken til hvorfor det bare i dette området ligger millioner av landminer;
– Under Iran-Irak krigen fra 1980 til 1988, ble det lagt ut miner både på irakisk side og iransk side. Nå rammer dette mennesker som ikke engang var født den gang, tordner den store minerydderen og slår oppgitt ut med armene.
– Og det er nettopp derfor jeg er her. For å hjelpe. Og nå er det viktigere enn noen gang!
Eventyr og spenning
Han kan med sin vektløfterkropp, skallede hode og grumsete fortid kanskje fremstå som en farlig banditt. I så fall blir førsteinntrykket satt på prøve straks Audun begynner å snakke. Da er det lite som indikerer en forbryters sinnelag.
– Jeg har enorm appetitt for eventyr og spenning, innrømmer Audun som en slags forklaring på hvorfor han har havnet i så mye trøbbel.
Men om denne lysten tidligere ble tilfredsstilt på ulovlige måter, har han nå funnet en annen måte å oppnå hva han ønsker, samtidig som han også får utløp for en helt annen lidenskap – å hjelpe andre mennesker.
Da jeg møtte Audun første gang sto, jeg i check-in skranken på Gardermoen. Vi skulle til Irak og Audun hadde med seg ikke mindre enn 100 kg bagasje.
– Gaver, fortalte han.
Det første han gjorde da vi ankom dette trøblete landet, var å besøke to barnehjem.
– Ofre etter IS, brummet den store mannen, og var oppriktig trist da han fortale om noen av barnas skjebner. Deretter delte han ut gaver som en norsk julenisse.
Nytt liv
Auduns nye liv begynte egentlig som en spøk.
– Jeg har en veldig god kurdisk venn, og da jeg for fem år siden ble med ham til Irak for første gang, forelsket jeg meg nærmest i landet, minnes Audun.
Men han ble også forferdet over hvor mange uskyldige mennesker som hvert år rammes av landminer i Kurdistan.
– Dette vil jeg være med å rydde opp i, sa jeg til min venn, som svarte med å le.
– Men han lo ikke lenge.
Like etter tok Audun de nødvendige kursene og utdannet seg til minerydder i et av verdens farligste land.
Rydder opp etter IS
Firmaet Audun jobber for heter Devara pak, et kurdiske/irakisk minerydderfirma. I likhet med Norsk Folkehjelp bistår de med mineryddingen i krigsherjede områder. Så langt har de fjernet tusenvis av miner i det nordlige Irak. Nå har Devara pak fått et nytt, omfattende oppdrag; å fjerne improviserte miner lagt ut av IS.
Det er bakgrunnen for vår reise gjennom en rekke militære kontrollposter til den folketomme landsbyen Tel Keppe, like ved Mosul i det nordlige Irak.
– Her bodde det 35 000 mennesker for bare noen måneder siden, forteller Audun og trekker på seg tungt verneutstyr. Han forklarer at såkalte IED, eller improviserte miner, kan være laget av alle mulig typer eksplosiver og de kan være koblet til det mest utenkelige for å ramme mest mulig uforberedt.
– En dør, en sko, lysbryter eller en barneleke …
– IS er de feigeste rottene du kan tenke deg: Ser du en barneleke, ta for guds skyld ikke på den, formaner bombemannen og skrur på peileren.
Deretter begynner den møysommelige og ekstremt tidkrevende oppgaven med å vandre rundt i landsbyens ruiner og lokalisere eksplosiver.
– Konsekvensen av å gjøre feil, kan koste meg livet. Det vet jeg, innrømmer Audun og forteller at mer enn 2000 kurdiske Peshmerga-soldater har blitt drept i konflikten med IS.
– De aller fleste har blitt drept av nettopp improviserte miner.
Audun påpeker i samme åndedrag at i disse omgivelsene finnes det flere farer enn eksplosiver;
– Selv om IS er jaget ut av Tel Keppe, vet du aldri om det er en etternøler igjen som gjerne vil drepe en utlending. Derfor er Audun alltid bevæpnet når han er på jobb i Irak.
– I Norge har jeg blitt dømt for våpenbesittelse, i Irak kan du bli dømt hvis du ikke bærer våpen, gliser Audun og innrømmer at hans fortid som kriminell faktisk har gitt han kompetanse som kommer til nytte nå.
– Jeg vet hvordan jeg fungerer når det er fare på ferde og jeg har skyteferdigheter – en livsviktig «utdannelse» å ha i mitt nye yrke, hevder mannen fra Arendal og forsvinner med små, forsiktige skritt inn i den krigsherjede og minelagte ruinbyen her i Nord Irak.
