Johnny Haglund gjennom verdens lengste steinkorridor
Bare slangene har plass nok
Milevis i vann, gjørme og kvikksand. Enkelte steder er kløfta åpen og luftig, andre ganger trang, kald, mørk og mer enn hundre meter dyp. Dette er eventyret over alle eventyr! Men klaustrofobi og slangskrekk bør legges igjen hjemme.
Ikke bare er vannet brunt og tjukt av gjørme, det er også iskaldt.
På overflaten der oppe, skinner sola over Utahs røde ørken og temperaturen er sikkert nærmere tredve grader.
Her nede er det kjølig, mørkt, trangt. Men utenomjordisk eventyrlig. Noe som understreker hva jeg lærte første gangen jeg var i Buckskin Gulch, USAs og verdens lengste såkalte steinkorridor: Verden er helt annerledes her enn bare noen få timeter høyere opp.
Dødsfelle
De bølgende canyonveggene skifter farge etter hva slags lys den øvre delen av kløfta tillater sola å slippe ned. Noen ganger er veggene grå og litt kjedelige, andre ganger skinner de i rødt og oransje. Og andre ganger kan de til og med være grønne av mose.
Været er veldig avgjørende. Er du i Buckskin Gulch når en litt større flom kommer, er du ifølge parkvokterne 99 % sikker på å drukne. En større flom betyr at vannet kan stige tredve meter høyt inne i canyonen.
Varmt betyr slanger
En annen fare er slanger og kvikksand. Kvikksandfaren er størst rett etter en flom. Slanger er det plenty av, men de dukker som regel opp når det er varmest i været. Jeg har sett en rekke slanger her alle de gangene jeg har vært her – med et unntak. Under siste tur var det kaldt og da så vi ikke en eneste slange.
Film-landskap
Mange kjenner kanskje igjen landskapet fra filmen «127 hours» med James Franco (2010). Det er en sann historie om Aron Ralston, som blir fanget i en lignende canyon i Utah, da en stein faller på armen hans og han blir sittende fast. Etter 127 timer kommer han seg løs ved å kutte av sin egen arm.
Jeg besøkte denne rundt to og en halv mil lange kløfta første gang i 2005, og har vel alltid ønsket meg tilbake hit siden. Mitt ønske har blitt oppfylt en rekke ganger, men først nå får jeg gjort det jeg virkelig har higet etter i alle disse årene; gå kløfta fra start til slutt sammen med to kamerater. Mens det er flom. Utfordringer som kvikksand og slanger er faremomentene og ubehagelighetene som gjør at dette ikke har blitt omgjort til Disneyland.
For Buckskin Gulch er så utrolig eventyrlig og unik at den lett kunne blitt et gedigent, overtråkka turist-univers. Men slik har det heldigvis ikke gått. En og annen eventyrer finner veien inn her i ny og ne, men de gjør ingen skade. Og dessuten, straks vi er noen hundremeter inn i canyonen, er det fullstendig tomt for folk. Her er bare vi og naturen.
Dette er mitt kanskje beste eventyr i bilder!
Buckskin Gulch
Canyonen ligger i sørlige Utah, rett ved grensen mot Arizona, og er totalt mellom 32 km og 24 km lang (ettersom hvordan du leser terrenget). Buckskin Gulch ligger nord for Grand Canyon National Park, sør for Grand Staircase-Escalante National Monument, øst for Zion National Park, og vest for Lake Powell.
Når du først har entret canyonen, er det kun to muligheter å forlate den igjen. Enten ved å gå igjennom hele og ut der hvor Buckskin Gulch møter Paria River (som også renner gjennom en dyp canyon et stykke), eller klatre ut ved Middle Fork.
Sistnevnte krever litt klatrekunnskap.
Denne saken ble første gang publisert 03/10 2019, og sist oppdatert 30/09 2019.
