Hva er det verste året så langt i menneskets historie?

Tiden vi lever i nå er etter alt å dømme den tryggeste perioden i menneskets historie. Sant nok – planeten koker, ustabile menn har stor makt og Black Friday er rett rundt hjørnet. Men år 2018 er sannelig en god tid å være i livet.

For da Science Magazine spurte middelalderhistoriker Michael McCormick hvilket år som var det aller verste å leve i, hadde han et helt konkret svar: 536.

Altså ikke år 1349, da svartedauden tok livet av halve Europa. Heller ikke 1918, da influensa drepte mellom 50-100 millioner mennesker. Men år 536.

Hvordan kan vi vite det?

Spørsmålet dukket opp nylig under en historisk studie, der forskerne ville finne ut hvordan det økonomiske systemet i Europa endret seg etter Vestromerrikets fall. For å finne svaret så de etter bevis på forurensning fra prosessering av sølv. Dette fant de i en 72 meter lang iskjerneprøve, hentet fra dypet av de europeiske alpene.

Iskjerneprøven kunne også gi grundig innsikt i naturkatastrofer og klimaendringer gjennom århundrer. Da ble det klart – århundret som fulgte år 536 var en miserabel tid å leve i.

– Det var begynnelsen på en av de verste periodene å leve i, om ikke det verste året noen sinne, forteller McCormick til Science Magazine.

Tidsperioden var grusom, ikke på grunn av blodige kriger eller dødelige sykdommer, men takket være en rekke ekstremvær som førte til utbredt hungersnød. Det har florert mange teorier rundt hvorfor denne hungersnøden oppstod. Tiden har blitt kalt «The Dark Ages», men kilden til mørket har lenge vært et ubesvart mysterie.

Noen av de sikreste bevisene tyder nå på en «vulkansk vinter», der aske og støv har blitt kastet opp i lufta under vulkanutbrudd. Deretter var Europa, Midtøsten og deler av Asia dekket av en «mystisk sky», som etterlot menneskene i mørket – både dag og natt – i 18 måneder.

Temperaturene sank dramatisk; det falt snø i Kina på sommeren, og Peru ble rammet av tørke. Dette hadde naturligvis katastrofale virkninger på avlinger, noe som førte til en grusom hungersnød.

Noen år senere spredte den justinianske pesten seg i en voldsom fart gjennom Østromerriket, og endte opp med å utslette mellom en tredjedel og halvparten av befolkningen – noe som førte til dets kollaps.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Først et århundre senere, etter mange flere vulkanutbrudd, viser iskjerneprøven til bedre nyheter. I år 640 ser man bevis på utslipp fra prosessering av sølv igjen: et tegn på en voksende økonomi og handel.

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:

• Disse vaskebjørnene tok seg en real fest
• 5 bisarre og skremmende hendelser som viser hvor fullstendig sinnsykt Kim-dynastiet i Nord-Korea er
• Ulovlig «hvalfengsel» i Russland oppdaget gjennom dronebilder
• Danske forskere har funnet et av verdens største kratere

Denne saken ble første gang publisert 21/11 2018, og sist oppdatert 21/11 2018.