En heltedåd berget 113 mennesker
Panikken var i ferd med å bre seg på fregatten. Skipssjefens heltedåd kan ha reddet 113 liv
I 1994 får fregatten KNM Oslo motorstopp og driver på et skjær. 113 av 114 blir berget. – Skipssjefens ære, sier Bjørn Arild Lode.
Vi sitter i messa når skipet kastes på grunn. Det er et voldsomt sammenstøt. Skipet krenger 60-70 grader. Mannskap og inventar blir kastet veggimellom. Det blir tilløp til panikk, og vi er på vei ut for å hoppe i havet.
Det forteller Bjørn Arild Lode, den gang 19 år og menig kokk ombord på fregatten KNM Oslo.
Denne januarnatten i 1994 er det et forferdelig uvær i skipsleia utenfor Bergen ved Marstein fyr. Sludd og snø, høye bølger, tre grader i lufta og fem i vannet.
Nede i messa er flere skadet etter den kraftige grunnstøtingen. Mannskapet vil opp og ut for å forlate skipet.
– Da kom skipssjef Christian Irgens beroligende stemme over høyttaleren. Han ba oss om å holde oss i ro og avvente nærmere beskjed. Vi stolte 100 prosent på ham. Det berget livene våre. Hadde vi hopper over bord, ville vi ha blitt slukt av bølgene og hadde aldri overlevd, sa Lode til Vi Menn i 2013,
Lode henvendte seg til Vi Menn fordi han synes skipssjef Irgens fortjener å vinne Vi Menns pris Norges ukjente helter som ble utdelt det året. Det var Krigsseilerne som til slutt vant prisen.
Les også: «Kvinner og barn først» er en uskreven regel til sjøs. Tallene viser noe helt annet
Norsk fregatt i Oslo-klassen
Ferdigstilt: 1964.
Operativ: 1966-1994.
Mannskap: 122, hvorav 39 befal (114 ulykkesnatten).
Skjebne: Grunnstøtte og sank i 1994, hevet samme år og kondemnert.
Søsterskip: KNM Trondheim, KNM Bergen, KNM Narvik, KNM Stavanger.
Hjemmehavn: Haakonsvern orlogsstasjon, Bergen.
Tekniske data:
Deplasement: 1745 tonn utrustet.
Lengde: 96,6 meter.
Bredde: 11 meter.
Dypgang: 5,5 meter.
Fremdrift: Ett sett De Laval Ljungstrøm PN20 turbiner à 20 080 hk, 1 propell.
Rekkevidde: 4500 nautiske mil ved 15 knop.
Bestykning: 1 x 3 tommer US tvillingkanon, 1 Bofors 40mm/L70, 2 x 20 mm Rheinmetall kanon, 2 x 324 mm Mk 32 ut-skytningsrampe for torpedo, Sting Ray torpedoer, Penguin Mk2 SSM, NATO Sea Sparrow SAM, Mk 6 synkeminer, Terne III rakettsynkeminer.
Dette går galt
23. januar 1994 herjer en av århundrets verste stormer på Vestlandet. Neste dag har uværet løyet, og KNM Oslo skal ut på øvelse. Men det blåser opp til storm igjen i området utenfor Marstein fyr.
En oljerigg slet seg i Laksevågen dagen før. Den driver mot Puddefjordsbroen. Alle bergingsbåter i området er opptatt med å berge denne viktige broen.
Klokken 17.55 er orlogskaptein Christian Irgens i sin lugar.
– Jeg blir kontaktet av vaktsjefen. Han forteller at vi har fått motorstopp. Begge fyroljepumpene har sviktet og vi får ikke restartet, forteller Irgens, som haster opp på broa, der han registrerer at fregatten har vind og sjø rett inn fra styrbord.
– Jeg innser straks at dette vil gå galt. Vi driver inn mot skjærene innenfor Marsteinen.
Bjørn Arild Lode har gått av vakt og er akkurat sovnet i banjeren - sovesalen - da alarmen går.
– Først blir jeg irritert fordi jeg tror det er en øvelse. Da jeg skjønner at vi ikke har maskinkraft, får jeg en skikkelig støkk, for jeg vet hva slags uvær som går der ute, sier Bjørn Arild.
Les også: (+) En dag før påske ble himmelen beksvart – så brøt helvete løs. 78 nordmenn ble aldri sett igjen
To mann på sjøen
I løpet av de 25 minuttene det tar å drive inn mot skjærene, blir det bekmørkt. Irgens slår havarialarm, alle følger sine prosedyrer. Bjørn Arild sitter i mannskapsmessa da fregatten blir løftet opp av en diger bølge og kastet på et skjær.
– Jeg blir kastet i motsatt vegg, over de som sitter der. Mange blir skadet. Vi hjelper de skadde og forsøker å sikre inventaret, forteller Bjørn Arild.
Oppe på broen har Irgens forgjeves beordret begge ankrene satt ut. Han har kalt opp alle fartøyer i nærheten, men få er ute i ruskeværet. Men losskipet Marsteinen er ankommet. En slepetrosse er kastet over til KNM Oslo rett før grunnstøtingen.
–Vi krenger så kraftig at jeg kunne gå på en horisontal søyle på broa. To mann blir kastet over bord. Blant annet min 3. kommanderende, kapteinløytnant Torbjørn Tellefsen, som var sendt på akterdekket for å lede arbeidet med trosser, forteller Irgens.
Menig Steffen Rønningen blir funnet etter 18 minutter i det iskalde vannet og overlever som ved et mirakel. Tellefsen blir funnet først 7. februar.
Les også: (+) Mysteriet er aldri oppklart: Hva skjedde med de to norske superskipene?
Vann til halsen
Fregatten stabiliserer seg etter krengningen. Irgens får inn rapporter om skadene.
– Det er vanninntrenging i nesten hele skipets lengde. I turbinrommet står mannskapene i vann og kobler ut det elektriske anlegget. De jobber i damp og røyk til de har vann til halsen. Da dykker de ned til en leider og klatrer ut. Det er et under at det ikke går flere liv, sier Irgens.
Flere båter er kommet til, evakueringen starter. Mannskapet går i flåter som slepes til smulere farvann. Der tas de om bord og fraktes i land. Båtene returnerer til havaristen med flåtene.
– Brenningene like innenfor oss brøler så kraftig at det er nesten umulig å høre noe, sier Irgens.
I messa får Bjørn Arild og de andre beskjed om å evakuere.
– Overlevelsesdraktene blir dratt fram. Vi går rolig ut i puljer for å gå i redningsflåtene. Jeg feilberegner da jeg hopper, men en person i flåten får dratt meg inn, sier Lode, som deretter blir tatt om bord og ført i land av en liten fiskeskøyte.
Les også: (+) Båtfolk forsvinner sporløst i norsk ferieparadis
Går til bunns
Et Sea King redningshelikopter ankommer og tar med de fire hardest skadde. Klokken 21.15 er alle evakuert unntatt en gruppe befal som forsøker å berge skipet. Men kort etter kastes fregatten på nytt opp på skjæret.
– Da var det ikke snakk om å fortsette å jobbe. Alle måtte evakueres. Jeg forlot skuta sist med flagget og loggboka, sier Irgens, som gikk om bord på en torpedobåt som lå i området.
I løpet av natten er to slepebåter kommet fra Stavanger. Når dagslyset kommer tilbake, vil de dra fregatten av. Irgens er ikke enig på grunn av det store vanninntaket. Men KNM Oslo dras av og synker på 20 meters dyp like nord for Bakkasund i Austevoll.
Fregatten blir hevet 24. april, men det viser seg at den ikke kan berges. Skipet blir kondemnert.
I ettertid kommer det noe kritikk mot Irgens. Men han får full oppbakking av forsvarsledelsen.
– Det berget meg som person. Både jeg og de fleste av mannskapet blir satt direkte i tjeneste på KNM Stavanger. Det er fantastisk psykososial terapi. Var jeg blitt satt på land og begynt å fundere, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag, sa Irgens i 2013, som siden ble styrkesjef for fregattene og kommandørkaptein ved Haakonsvern.
Les også: (+) Da Olje-Norge mistet uskylden: – Det var som å se inn i helvete
Varige skader
Mannskapet får overnatte på befalsmessa før de blir sendt hjem.
– Det gikk ikke skikkelig opp for meg hva jeg hadde gjennomlevd før jeg traff mor, far, lillebror og bestemor på Torp, sier Lode, som er fra Våle utenfor Tønsberg.
Bjørn Arild fikk skader som gjorde at han måtte slutte å spille fotball. Han halter den dag i dag.
– Jeg fikk ikke noe av forsikringsselskapet. De var ikke in-teressert i å hjelpe.
Sin gamle sjef er Lode derimot full av lovord om:
– Irgens var en utrolig flott skipssjef som ikke brydde seg om militær grad. Vi hadde enorm respekt for ham. Hans beroligende stemme og klare ledelse berget oss fra en katastrofe den natta, sier Bjørn Arild Lode.
