17.mai historie
17 fakta om 17. mai
Grunnlovsdagen er en historisk dag.
For mange nordmenn er det årets beste dag: Uante mengder is, godt vær (som oftest) og god mat gjør grunnlovs - og nasjonaldagen til en fest.
Men dagens feiring av Norges store dag hadde en spe begynnelse.
Her er noen historiske fakta om årets store dag.
1. Grunnloven
Grunnloven ble enstemmig vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814.
17. mai blir grunnloven undertegnet av presidentskapet.
2. Den første 17. mai-talen
Mange gir Henrik Wergeland æren for å gjøre 17. mai til den nasjonaldagen den er i dag.
Mye grunnet hans sterke nasjonalfølelse, et tema som ofte har gått igjennom hans dikt, taler og andre litterære verker.
Wergeland holdt den første 17.mai-talen i 1833 og skrev blant annet «Vi er en nasjon vi med».
3. Det første barnetoget i Norge
Dikter og forfatter Bjørnstjerne Bjørnson arrangerte det første barnetoget i Norge, som vi kjenner det i dag. Det var i 1870.
Det var inspirert av venn og skolebestyrer P. Qvams barnetog året før. Det var kun guttene som fikk gå i tog.
Les også: De perfekte 17. mai-lekene
4. Jenter i barnetoget
Først i 1889 fikk jenter lov til å være med i barnetogene.
5. Nord-Norge ikke representert
Det var representanter fra hele Norge på Eidsvoll, unntatt Nord-Norge. Grunnen til det skyldes at beskjeden om samlingen nådde frem for sent.
Grunnloven var allerede signert da beskjeden om samlingen ankom nord.
6. Signering av grunnloven 18. mai
Grunnloven ble datert 17. mai, men først signert 18. mai av alle representantene. Med andre ord feirer vi Grunnlovsdagen en dag «for tidlig».
7. 17. mai under krigen
Under okkupasjonen av Norge gjorde tyskerne det forbudt å feire 17. mai. Noen feiringer ble dog avholdt i protest.
Les også: Da svenskekongen forsøkte å stoppe 17. mai, ble det blodig
8. Issalget femdobles
Godt vær på 17. mai fører ofte til at det selges om lag fem ganger så mye is som en vanlig sommerdag i Norge.
Faktisk dytter de fleste av oss ned mellom 5 og 10 ganger så mye is som vi ellers ville gjort på en vanlig vårdag.
9. Korps er viktig
Korps er en stor del av mange nordmenns 17. mai-feiring.
Man regner med at rundt 70.000 nordmenn spiller i korps på en eller annen måte.
10. Kongen hilser
Kongefamilien har hils fra slottsbalkongen siden 1906.
11. Rekordstort barnetog
Rekordmange skoler var påmeldt 17. mai-toget 2022 i Oslo, som er landets største. 130 skoler og 30.000 barn var ventet å gå i toget i fjor, skrev dagsavisen.
Rekorden før det var 17.mai 2017, med 123 deltagende skoler i barnetoget.
12. Ja vi elsker
Teksten til Norsk Fædrelandssang , som senere ble kjent som «Ja, vi elsker dette landet», ble diktet av Bjørnstjerne Bjørnson og først publisert i 1859.
Egentlig var diktet skrevet som en hyllest til kong Karl IV, som samme år var blitt konge av Norge og Sverige. Det var ikke tenkt som nasjonalsang da.
Den ble brukt helt til 1863, da Rikard Nordraak tonesatte Bjørnsons dikt, som da var omdøpt til Ja, vi elsker, og referansene til kongen var fjernet.
Det var ikke før 11. desember 2019 at Stortinget mente det var på tide at det ble vedtatt fra offentlig hold at dette er vår nasjonalsang.
13. 17. mai var forbudt
I 1828 forbød unionskongen Carl Johan feiringen av 17. mai.
Kongen mente at feiring var «antisvensk» og en hyllest til sin danske forgjenger, Christian Frederik.
Folket brydde seg dog lite om forbudet og kongen så mellom fingrene på feiringen - så lenge den var diskret. Forbudet varte til Carl Johans død i 1844.
Les også (+): 15-åringen tok sykkeltyvene på fersk gjerning. Det kostet ham livet
14. Russeluen
Russeluen ble innført av elever som skulle ta eksamen. Dette skjedde i 1905.
15. Bunad på 17. mai
Det var først i 1930-årene at det ble vanlig å bruke bunad på 17.mai.
16. Pavlova
Pavlova er et fast innslag på kakebordet på 17. mai.
Kaken ble først laget av en kokk på i New Zealand i 1926, da den russiske ballettdanserinnen Anna Pavlova gjestet landet.
17. En dag for pølser
Nordmenn elsker pølser og spesielt på 17. mai. Ifølge Dagsavisen spiser nordmenn om lag 13 millioner pølser på nasjonaldagen, og totalt cirka 20 millioner pølser dagene rundt 17.mai.
På 17. mai går det mest i grillpølse vest og nord i landet, mens østlendingene går for wiener.
(Kilder: NRK, Store Norske Leksikon, Nysgjerrigper, FastFood, VG, HF.Uio, Matsiden.no)
