Fulltreff for prestesønn
125-årsjubileum for Krag-Jørgensens berømte børse
Etter år med prøving og feiling, traff Ole Herman Johannes Krag endelig blink. Og han gjorde det sammen med børsemakeren Erik Jørgensen. I historien om børsa inngår også drukning, sinnssykdom og mye penger.
Underneath the starry flag Civilize ‘em with a Krag!
«Under stjerneflagget, tem dem med en Krag»
Kakikledde kjeltringer
Natten var beksvart. De amerikanske soldatenes sang rundt leirbålet var ment å holde motet og motivasjonen oppe, og frykten og fienden på avstand. Teksten var hatsk og rasistisk. Høyere og høyere sang de mens fingrene knuget hvite rundt de kalde geværkolbene:
Damn, damn, damn the insurrectos!
Cross-eyed kakiac ladrones!
«Jævla, jævla, jævla opprørere – skjevøyde, kakikledde kjeltringer».
Mest pålitelig
1800-tallet var ved sin avslutning. Spania hadde gitt fra seg Filippinene til USA. Eller, gitt og gitt; amerikanerne hadde betalt 20 millioner dollar for at Filippinene skulle bli amerikansk koloni. Men det ønsket ikke det stolte øyfolket i Stillehavet. De hadde kjempet i årevis for å bli fri fra spanjolene. Og det var ikke for å bli langt under amerikanerne!
SOLDATSANGEN
Kampsangen amerikanerne sang, finnes i flere varianter. Her er én:
In the days of dopey dreams –
Happy, peaceful Philippines,
When the bolomen* were busy all night long.
When ladrones would steal and lie,
And Americanos die,
Then you heard the soldiers sing this evening song:
Damn, damn, damn the insurrectos!
Cross-eyed kakiac ladrones!
Underneath the starry flag,
Civilize 'em with a Krag,
And return us to our own beloved homes.
*Bolos var macheter brukt av de filippinske opprørerne.
126 000 mann sendte det amerikanske forsvaret inn i konflikten. Amerikanerne viste seg å være totalt overlegne, både i antall soldater – og når det gjaldt våpnene som ble benyttet. 20 000 filippinske militære mistet livet. De sivile tapene var flere hundre tusen. Amerikanerne mistet 4 000 soldater. Da det nye hundreåret var syv år gammelt, ble den siste filippinske generalen tatt til fange − og hengt.
En medvirkende årsak til amerikanernes seier, finner vi i linje nummer to av sangen som ble sunget; Civilize ‘em with a Krag. Syv år før denne krigen startet, hadde det amerikanske forsvaret fått et nytt håndvåpen. Det var det beste og uovertruffent mest pålitelige som amerikanske soldater noen gang hadde holdt i hendene. Merket var Krag; Krag-Jørgensen.
Prestesønnen som flyttet fjell
Oppfinnerne bak geværet var Ole Herman Johannes Krag og Erik Jørgensen. Det var lite ved oppveksten til de to som tilsa at de skulle ende opp som våpenkonstruktører.
Krag ble født i Vågå i 1837, som sønn av bygdas høyt aktede sogneprest, forfatter og folkeminnegransker, Hans Peter Schnitler Krag. Ole Herman Johannes hadde arvet farens kreative evner, og viste blant annet et stort talent når det gjaldt tegning. Han ble tatt opp som elev ved Den Kongelige Tegne- og Kunstskolen i Christiania, samtidig som han var elev ved Krigsskolen.
Det han lærte om konstruksjonstegning på kunstskolen interesserte ham overmåte, og snart var fokuset flyttet fra aktmodeller og landskaper til sirlig utførte tegninger som visualiserte oppfinnelsene som etter hvert tok form i hodet hans.
Sin fars søndagsprekener med en innstendig bønn om fred blant mennesker som har Guds velbehag, var også snart et fjernt minne. Det samme var bøkene faren skrev og oversatte, som «Hovedindholden af Jesu Christi lære, til brug ved ungdommens underviisning» og «Nogle tanker om opdragelse». Sognepresten døde i 1855, uvitende om at sønnen hans snart skulle bli den første som sprengte vekk et helt fjell ved hjelp av nitroglyserol.
Til verden med et smell
Erik Jørgensen var 11 år yngre enn Krag – og kom til verden mens saluttene gjallet over Askers bølgende åkere, den 17. mai 1848. Han var bare 17 år gammel da han ble lærling hos børsemakeren og skytterkongen Hans Larsen i Drammen som holdt til der dagens Børsemakergate ligger. Her ble Erik Jørgensen værende i fem år, og la for dagen en arbeidsiver og en dyktighet som forbløffet den høyt respekterte fagmannen.
Da lærlingtida var over i 1870, ble Jørgensen ansatt på Kongsberg Våpenfabrikk, der han to år senere avla militær børsemakereksamen. I tillegg drev han sitt eget private børsemakerverksted. Og slik var det at han kom i kontakt med Krag, som var kontrolloffiser på våpenfabrikken:
Krag hyret Jørgensen til å utføre reparasjoner og justeringer − både på våpen som andre hadde konstruert, og våpen som Krag selv hadde vært med på å lage. Krag registrerte det samme som børsemaker Larsen i Drammen: Maken til dyktig og effektiv fyr skulle man lete lenge etter.
Etter noen år ved Smaalenske Bataljon i Fredrikstad, returnerte Jørgensen til Kongsberg. I mellomtiden hadde Krag blitt forfremmet til direktør. Og nå tok samarbeidet virkelig fart.
Kull og gamle lærstøvler
I 1887 tok Krag og Jørgensen patent på en rifle i kaliber 6,5 x 55 mm. Den hadde fem patroner i magasinet og ett i kammeret. Ladingen var hurtig og enkel, og ble foretatt på siden av våpenet.
To år etter at patenttegningene var sendt inn, kunne duoen notere seg for sin første store seier: Da ble geværet tatt i bruk av den danske hæren. 130 000 eksemplarer av Krag-Jørgensen befant seg etter hvert på dansk jord.
I 1892 nådde de en ny milepæl: Da ble de amerikanske styrkene utstyrt med det norske håndvåpenet – etter at de to konstruktørene hadde seiret over et stort antall mektige våpenprodusenter. Og i 1894 – for 125 år siden – ble Krag-Jørgensen-geværet det foretrukne også i Norge.
" Maken til dyktig og effektiv fyr skulle man lete lenge etter.
Etter hvert som nye modeller ble forsket frem, og forbedringer gjort, ble flere patentpapirer fylt ut. Hemmelighetene var mange, blant annet om hvordan herdingen av geværstålet ble gjort: Det skjedde ved at komponentene ble varmet opp ved hjelp av kull og kasserte lærstøvler, hvoretter avkjølt i vann eller olje, avhengig av hvilken hardhet man ønsket på stålet.
Fra minus til pluss
I Norge ble det produsert 250 000 geværer, og Krag-Jørgensen var standardutstyr helt frem til 2. verdenskrig. USA produserte våpnene på lisens i et omfang på nærmere en halv million eksemplarer. Og jaggu meg deiset det ikke inn en bestilling fra østerrikerne også, på 30 000 våpen.
Det var for øvrig ikke bare i USAs kamp mot filippinerne at Krag-Jørgensen ble tatt i bruk. Det samme gjaldt i Kina, på Cuba, under Boerkrigene, og i flere av Belgias blodige koloniseringsprosjekter.
Våpenets utbredelse sørget for penger i kassa til de to konstruktørene, og de røde tallene som preget de første regnskapene til «A/S Krag-Jørgensen Geværcompagni», ble etter hvert til solide overskudd.
Krag i krakk
Selv om Krag var 11 år eldre enn Jørgensen, skulle han overleve sin yngre kollega med mange år. Oppfinnertrangen bar han også med seg til lenge etter at han gikk av som direktør. Pensjonisttilværelsen ble brukt til å overbevise militære ledere i en rekke land om fortreffelighetene ved hans stadig nye konstruksjoner.
En forretningsreise til Paris − der han skulle presentere et knippe pistoler − skulle bli hans siste. Reisen hit ble også svært dramatisk. Første verdenskrig var i gang, og båten med Krag om bord, ble torpedert.
9. desember 1916 døde han,
79 år gammel. Han ble fraktet til Christiania, der han ble bisatt en drøy måned senere. Krag etterlot seg ikke stort. Mesteparten av formuen hadde forsvunnet i det dramatiske krakket i aksje- og eiendomsmarkedet i Kristiania sommeren 1899.
Krags gate i Kongsberg er oppkalt etter ham. En navnekomité foreslo for noen år siden å døpe den om til Krag-Jørgensens gate, men dette ble nedstemt.
Krags første våpendrager
Alle har hørt om Krag-Jørgensen. Krag-Petersson er ikke like kjent. Men Petersson var den betrodde medarbeideren før Jørgensen overtok.
Han var svensk, fra Öland, og ble ferdig med sin tekniske utdannelse i 1855. Da var han 21 år gammel. Navnet hans var Axel Jacob Petersson. Han var gløggere enn de fleste, og så et hav av muligheter der andre så uoverstigelige vanskeligheter.
I 1872, 20 år før det amerikanske forsvaret valgte Krag-Jørgensen som sitt foretrukne håndvåpen, utviklet Axel Jacob Petersson sammen med Ole Herman Johannes Krag en rifle som fikk navnet Krag-Petersson. Denne ble godkjent for bruk i det norske forsvaret, og ble benyttet frem til Krag-Jørgensen overtok markedet.
Men Axel Jacob Petersson gjorde seg bemerket på flere områder enn våpenproduksjon. Han var blant annet jernbanekonstruktør. Det var derfor han var blitt hentet hit til landet − for å hjelpe til med Kongsvingerbanen. Han konstruerte blant annet jernbanebroer, noe han også bidro med på både Østfoldbanen og Dovrebanen. Ja, så dyktig var denne svensken at han ble hedret med Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin banebrytende oppfinnelse; pendelpilaren. Dette er ledd på bropilarene som gjør at hele pilaren følger broens bevegelser.
Flere av Peterssons broer er i bruk den dag i dag. Jernbanebroa over Minnesund er hans verk. Det samme gjelder jernbanebroa i Hølen i Akershus, og jernbanebroa ved Ljan stasjon rett sør for Oslo.
Men Peterssons genialitet stoppet ikke med dette. Han fant også opp en helt ny dampmaskin, et roterende kamera – samt flere ulike regnemaskiner. Disse ble forløperne til våre moderne kalkulatorer. En av dem er å finne på Norsk Jernbanemuseum på Hamar.
Men det gikk med Axel Jacob Petersson som med så mange andre genier; det rablet fullstendig for ham. I 1881 forlot han jobben for siste gang. Da fikk han avskjed på grunn av «Overanstrængelse. Han døde tre år senere, som psykiatrisk pasient, bare 50 år gammel.
Jørgensen til bunns
Selv om det først og fremst er Krags navn som blir forbundet med våpenet, var Krag selv alltid nøye med å understreke at de var to. Krag var teoretikeren, mens Jørgensen var den som utførte arbeidet etter Krags anvisninger. Og, poengterte Krag, gjerne enda litt bedre enn han selv hadde forestilt seg det.
Men hvordan endte Erik Jørgensens liv? Ikke så bra, dessverre. 19. september 1896 sto følgende å lese i Inhereds-Posten:
«Druknet i Laagen. Opfinderen af Krag-Jørgensen Geværet Erik Jørgensen fandtes den 15de ds. død i Laagen nedenfor sit Hjem ved Kongsberg. I den senere Tid havde han været sygelig og var flere Gange rammet af Hjerneslag. Han var 48 Aar gammel.»
HER HAR VI LEST, HER HAR VI LÆRT:
Stoff til denne artikkelen har vi funnet i informasjonshefte skrevet av Tom. V. Segalstad, utgitt av Sambandssoldatenes Forening/Norges Militære Kameratforeningers Forbund, i boka «Blant pistolsmeder og bøssemakere» av Jon Sv. Dahl (Forsvarsmuseet 1995) samt artikkel på bi.no signert Christine Myrvang. I tillegg har norgeshistorie.no, snl.no, gemini.no, Wikipedia, historiewiki og Norsk Biografisk Leksikon vært til hjelp. Takk til historiker Gunnar E. Kristiansen for bilder og informasjon om Erik Jørgensens bortgang.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn
Denne saken ble første gang publisert 04/12 2019, og sist oppdatert 02/12 2019.
