skipskatastrofen i Nord-Norge
Skipskatastrofen i Nord-Norge: 1000 flere døde enn på "Titanic"
Asbjørn Schultz befant seg i det fullsatte lasterommet om bord på frakteskipet da det ble angrepet av britiske fly. Det skulle bli en av krigens verste skipskatastrofer – med 2500 drepte.
Den tyske tilbaketrekningen gjennom Finnmark og Nord-Troms var i full gang. Den brente jords taktikk etterlot seg brennende hus, sprengte kaier, og en befolkning drevet på flukt eller deportert med skip sørover.
Russerne fulgte hakk i hæl. De allierte hadde gitt ordre om at alle skip over en viss størrelse skulle angripes, for det var ingen tvil om hvor de var på vei – nemlig til fronten hjemme i Tyskland. Og det måtte hindres.
Den 21. november i 1944 forlot MS «Rigel» Bjerkvik i Nordland. Om bord var 951 russiske, serbiske og polske krigsfanger, samt 114 soldater. Skipet var også innom Ankenes ved Narvik, hvor 348 fanger, 95 tyske desertører og åtte norske fanger ble sendt ned i lasterommet. Ved Tømmernes kom det med ytterligere 948 fanger, før kursen ble satt sørover langs kysten.
Da «Rigel» 27. november i 1944 nådde frem til sundet mellom Rosøya og Tjøtta sør for Sandnessjøen, brøt helvete løs. Britiske jagerfly og stupbombere kastet seg over lasteskipet, følgeskipet MS «Korsnes» og de to marinefartøyene som utgjorde eskorten.
Dekket av lik
Torbjørn Tilrem var nyutdannet agronom og hadde akkurat møtt på arbeid denne mandagen, da han hørte motorlyder i det fjerne. 93-åringen husker det fortsatt som om det skjedde i går.
– Vi hørte eksplosjoner og løp i den retningen hvor vi skjønte at noe dramatisk fant sted, forteller Tilrem.
Han og en kamerat ble etter hvert satt til å få fatt i laken og ulltepper som kunne brukes under redningsarbeidet.
– Stranda var dekket av maltrakterte kropper, og sjøen var så full av døde at legebåten knapt greide å legge til, erindrer Tilrem. Han ble satt til å laste hestekjerrene med døde kropper som ble fraktet til den lokale kirkegården.
De syv andre norske fangene om bord i «Rigel» omkom. Det gjorde også losen og tre norske sjøfolk. Bare i overkant av 300 mennesker overlevde, fordi kapteinen til slutt greide å sette den brennende skuta på land på Sør-Rosøya.
Panikk i lasterommet
Nordmannen Asbjørn Schultz befant seg i det totalt overfylte lasterommet sammen med over to tusen andre fanger. Schultz var fengslet og ført om bord i «Rigel» etter å ha kommet i klammeri med en tysk soldat i Stokmarknes. Han skulle sendes til Oslo for å bli stilt for en militær domstol.
– Vi norske ble behandlet ordentlig av tyskerne. De lo da de hørte hva jeg var arrestert for. De russiske fangene ble iblant pisket og slått, uttalte Schultz da Vi Menn intervjuet ham i 2003
Da de engelske flyene angrep hørte han først voldsomme smell, før vrakdelene begynte å rase ned over alle dem som var stuet sammen i det som raskt utviklet seg til en dødelig felle. Trappa forsvant, og det brøt ut full panikk. 23-årige Schultz skjønte at det sto om liv og død, og var en av få som greide å holde hodet kaldt nok til å klatre opp på dekk. Der ble han møtt av et inferno.
Kom seg i land
Jagerfly fortsatte å pepre skipet. Mange var allerede døde av bombeangrepene. Over alt lå døde mennesker, mens hardt sårede skrek av smerte eller brølte etter hjelp. Schultz hoppet i sjøen og fikk etter hvert hjelp av en russisk soldat til å komme seg opp på en redningsflåte. Sammen greide de to å hjelpe opp en tysk soldat. Med hendene som årer i det iskalde novembervannet, lyktes det trekløveret å padle inn til land, en strekning på noen hundre meter.
– De engelske flyene skjøt på både flåter og hjelpeløse mennesker i vannet, fortalte Schultz til Vi Menn i 2003
I land fikk de hjelp av lokalbefolkningen. Schultz fortalte sine redningsfolk om årsaken til at han hadde havnet på fangeskipet. Han fikk husrom hos Elna og Johan Vågsås, og ble der til krigen var omme. Det ble aldri meldt fra til tyskerne om at han faktisk hadde overlevd.
Verre enn «Titanic»
Asbjørn Schultz skulle resten av livet undre seg over at katastrofen overhodet kunne inntreffe. Hvorfor angrep britene båter fulle av forsvarsløse fanger?
– Jeg er ganske sikker på at britene om bord på hangarskipet HMS «Implacable» trodde de angrep en tysk troppetransport, sier forfatteren Trond Carlsen, som i mange år har endevendt utenlandske arkiver på jakt etter informasjoner om saken.
– Jeg har aldri sett et britisk dokument som indikerer annet, konstaterer Carlsen, forfatteren av «Norgeshistoriens største skipsforlis».
Han påpeker at ingen annen skipskatastrofe i verdenshistorien har kostet flest liv. Tusen flere personer omkom enn under «Titanic»-forliset. Likevel gikk saken nærmest i glemmeboka etter at krigen var slutt.
– Og slik er det fortsatt. Katastrofen blir omtalt med et setning eller to i oppslagsverkene. Dette er tydeligvis ikke noe som passer i vår offisielle krigshistorie, mener Carlsen.
Solgte kranier
Skipsvraket ble i mange år stående og rage som et monument over seg selv. Jevnlig drev det i land lik, noe som etter hvert ble en sann plage for de lokale.
Men da det gikk rykter om at sportsdykkere hentet opp hodeskaller som ble solgt på det åpne markedet, grep myndighetene inn. Dykkere hentet i løpet av 70-årene opp likrester som befant seg i og rundt vrakene. Disse ble på 70-tallet begravet på krigskirkegården på Tjøtta – ikke langt fra stedet hvor de mistet sine liv.
Torbjørn Tilrem bor bare et par timers kjøretur fra Tjøtta. Det hender han tar turen dit for å spasere en tur mellom gravene – og tenke på den dagen i livet som han aldri kommer til å glemme.
KILDER: Trond Carlsen: «Rigel – Norgeshistoriens største skipsforlis» fra 2003, samtaler med Trond Carlsen og Torbjørn Tilrem.
Denne saken ble første gang publisert 18/05 2019, og sist oppdatert 05/05 2021.
