- Man kan stritte imot, reagere spontant, rope og skrike og til slutt kanskje gråte

For å forstå «hva som er greia» for den underkastende part i en sadomasochistisk lek, må du litt ut av ditt eget hode og inn i masochistens.

Dette tenner masochister på

Først må det sies at et skarpt skille mellom sadisme og masochisme blir noe kunstig i praksis, fordi det alltid vil være et samspill mellom to roller. Og fordi enhver sadomasochistisk lek vil inneholde mange ulike elementer og være en unik «kombo» av smerte og dominans/underkastelse.

Med det sagt beskrives den gode masochist/submissiv/bunn* som den underkastende parten som nyter å bli utsatt for sadistiske handlinger og stimulans. Forutsatt at den andre liker å gjøre det han/hun gjør, ifølge smil-norge.no.

- Man tjener sin sadist ved å se hvor mye man kan holde ut, ved å vise tegn på at sånn føles det før meg, dette er innenfor og utenfor mine grenser. Ingen sadister er tankelesere, selv om de forsøker å lese signalene, så man må kommunisere tydelig, sier Aud Jektvik, styremedlem i SMil Norge - Norsk Forening for sadomasochister og fetisjister.

- Det er likevel ikke selve følelsen av smerten som står i fokus for masochisten, men hormonstrømmen som frigis som følge av smerten og spenningen når vi lar andre ta kontrollen, nærmere bestemt endorfiner, sier hun.

Nytelse i smerten

- Når endorfinene frigis, er muligheten der til å finne nytelse i smerten. Det slutter ikke å «gjøre vondt», men betyr at personen kan oppleve flere ting samtidig, og nytelse og spenning kan være en viktig del av pakka, sier Anita Skrautvol, psykolog og spesialist i klinisk psykologi, samt spesialist i klinisk sexologi (NACS) ved Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, og forklarer:

Det som skjer når kroppen blir påført smerte, er at smertereseptorene (mottaksapparatet for smerte, som er separat fra mottaksapparatet berøring, smak...) signaliserer dette videre til hjernen via et komplekst system. Kompleksiteten i dette er noe av det som gjør at vi alltid snakker om smerte som et subjektivt fenomen.

Samtidig vil endorfiner, som er endogene opioide nevropeptider, kunne skilles ut. Endorfiner har mye til felles med morfinpreparater, de kan gi en slags rus eller eufori, og har en sterk smertestillende effekt.

- Noen masochister føler nærmest en ekstaselignende tilstand underveis eller etter å ha blitt påført smertestimuli. Overskuddet av endorfiner kan gi en naturlig rus, sier Jektvik.

Smerten åpner rom

Og ettersom kropps- og bevissthetstilstanden forandrer seg, åpner det seg ofte rom for å utforske andre følelser også: sorg, sinne, glede og andre følelser som kanskje er begravet til vanlig, og noen opplever åndelige opplevelser. Når sensuell berøring, og stimulering av erogene soner og kjønnsorganer for dem som liker det, legges til, vil den allerede hypersensitive, våkne endorfinfylte kroppen kunne ta det inn på en annen og mer intens måte.

Det kan også være stunder underveis i smertelek der smerten ikke inneholder noe «godt», bare er «vond», eller i beste fall «interessant» eller «sår», men utholdes fordi man vet at den er et skritt mot dypere tilfredsstillelse.

- Å veksle mellom å gradvis bygge opp smerteopplevelser, så kose og stryke for så å bygge opp smerte igjen, gjør det mulig for kroppen å gå dypere og dypere inn i opplevelsen, og også håndtere sterkere former for smertestimuli, sier Skrautvol.

- Best er det når man kan varme opp, gjøre masochisten varm og klar, bevege seg opp til grensene deres og roe ned slik at de føler seg tilfredsstilte, trygge og glade etterpå, sier Jektvik.

Psykologisk/emosjonelt spill

- En stor del av belønningen/motivasjonen ligger gjerne i «pakka rundt» - det psykologiske og emosjonelle spillet, men akkurat hvor gevinsten ligger, finnes det like mange svar på som det finnes utøvere, sier Skrautvol.

For masochisten kan det handle om opplevelser av å gi makt fra seg, bli straffet, kjenne at kroppen holder ut, bli sett, være nær gjennom å dele fantasier og noe veldig sårbart og personlig, spille ut sider av en selv som det ikke er plass til i dagliglivet på en trygg måte, som i tillegg er givende for en annen…

- Som masochist kan man stritte imot, reagere spontant, rope og skrike og til slutt kanskje gråte innenfor trygge rammer. I tillegg blir man godt kjent med kroppen sin og dens reaksjoner. Kanskje tåler man mer enn man trodde og får skryt av den som gir? sier Jektvik.

Hun tror det kan det være deilig å «slippe taket» både som sadist og masochist, fordi det er forventet av oss at vi skal ha kontroll på så mange ting i livet: Karriere, barn, forhold, kroppen  og følelsene. I begge rollene kan man slite seg helt ut fysisk.

Smerte er komplekst

Smerte er et veldig komplekst fenomen, og den «vanlige» oppfatningen er at all smerte er entydig vond, og bør fjernes så fort som mulig, og unngås såfremt vi kan. Motpolen er holdningen om at vi skal «holde ut», «suck it up», «vondt skal vondt fordrive» -  som medfører at en del smerte som kunne vært tatt hensyn til ved å justere situasjonen, utholdes.

- Begge ståsteder, som helt fint kan etterleves av samme person, utelukker at smerten skal kunne bidra med noe ålreit. Den er grunnleggende kjip, sier Skrautvol.

Vi forutsetter at vondt og godt er tabloiditeter, og da med henholdsvis negativ og positiv valør. Men hvor «godvondt» og eller «vondtgodt» er det ikke å senke seg ned i litt for varmt badevann med et sukk eller å presse seg gjennom et siste deilig, men lidelsesfullt minutt på trening? 

- Fysisk og psykisk/emosjonell smerte vil selvsagt alltid inneholde følelse av ubehag, men spørsmålet er om ikke smerten også kan romme en hel del annet enn kjip smerte, for den som tør å utforske den og bli der litt, fremfor å smette ut av den fortest mulig, sier Skrautvol.

Å gi fra seg makt og kontroll

- Hvis vi går helt vekk fra det rene smertefokuset, og tar med pakkeløsningen av det psykologiske, emosjonelle spillet, kan vi også se det henførende i å la all makt og kontroll gå til en annen. Helt ansvarsfritt, som da vi var små barn i sandkassa, sier Skrautvol.

Det hemningsløse i å gi seg hen på denne måten, og tryggheten og det tillitsfulle som ligger i å tørre å gjøre det med en annen, er balsam for mange ellers sterke, ansvarsfulle voksne.

- Som nevnt er det også en forutsetning for god smertelek at den dominante følger nøye med på reaksjoner og kroppsuttrykk og er fullt og helt til stede. Dette er en samværskvalitet mange savner nå om dagen, i hverdagens skjermer og distraksjoner, sier Skrautvol.

- Vellykket smertelek er en veldig konkret måte å bli sett på. Psykologen trekker selvsagt en klar kobling til det engasjerte samspill og speiling mellom spedbarn og omsorgsperson - mer basic blir det ikke, sier hun.

*Noen foretrekker å bruke begreper som top/bottom (verb: topping/bottoming), som er paraplybegreper som favner handlingene, rollene og situasjonene uten å låse dem til kun smerte, kun bondage osv. I denne terminologien vil den dominante/den som er i kontroll være den som topper, mens den som har samtykket i å la seg dominere på et eller annet vis er bunnen. Noen identifiserer seg  sterkt som «top» eller «bottom», mens andre bytter rolle/posisjon stadig vekk, og kan identifisere seg som «switch».

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt  her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!