Emosjonsfokusert terapi
- Når par får til dette, kan de løse alle slags utfordringer
Du kan ta det første skrittet alt i dag.
Terapiens tre trinn:
Forskning på metoden har vist at par i emosjonsfokusert parterapi arbeider seg gradvis igjennom tre faser, hver av dem med identifiserbare vendepunkter.
- Til å begynne med lærer paret å kjenne igjen og stoppe automatiske konfliktmønstre.
- I den påfølgende fasen er hovedfokuset på å bygge opp igjen tryggheten, tilliten og intimiteten som i større eller mindre grad er blitt brutt ned over tid av irritasjoner, konflikter og/eller traumer.
- Siste fase er en konsolideringsfase, der terapeuten har en mindre aktiv rolle. I konsolideringsfasen får paret gjentatte erfaringer med at de selv klarer å håndtere konfliktene og ivareta det følelsesmessige båndet i forholdet.
Kilde: eftterapi.no
«Love is a dance», skriver psykolog Sue Johnson på drsuejohnson.com. Hun har for lengst revolusjonert parterapifeltet gjennom å inkludere John Bowlbys banebrytende teori om tilknytning.
Pardans
Tenk deg to dansende par, ett par som flyter bortover gulvet og sømløst varierer trinnene, og ett par som danser stivt, nesten tvungent sammen og minner mest om to stive stokker. Så kan du videre tenke deg at vi i gode perioder er som det flytende paret mens vi i dårlige perioder stivner til, vi går i lås – emosjonelt!
– Det vi har erfaring med, er at det å få til «dansen» gjør par i stand til å løse alle mulige former for utfordringer enten de er relatert til økonomi, seksualitet eller barneoppdragelse, sier Jette Simon, dansk psykolog som holder kurs i Norge og utdanner norske terapeuter i Sue Johnsons terapimetode, emosjonsfokusert terapi (EFT).
Positiv og negativ dans
Vi kan altså komme inn i en positiv (flytende) dans og en negativ (stiv) dans. Den positive dansen er typisk den vi opplever når vi blir forelsket, og som vi kan gjenfinne senere i forholdet.
– Det som skjer når vi kommer inn i en negativ dans, er at vi ser partneren vår som fienden, sier Simon.
Brennstoffet til den negative dansen er noen av de sårbare følelsene som vi av gode grunner ikke våger eller ikke er vant til å sette ord på eller vise partneren.
– Paret kommer inn i et et negativt mønster, en negativ syklus, en negativ dans som tar partene vekk fra hverandre, sier Simon.
Les også: Ti tegn på at dere trenger parterapi
Eksempel på en negativ dans
Et tenkt eksempel er at Simons mann kommer ti minutter for sent til et møte de har avtalt. Hun blir trigget og kritisk og anklagende når han dukker opp: «Du kommer alltid for sent».
Jo mer hun kritiserer sin mann, jo mer vil han trekke seg. For å beskytte seg, men også for å unngå at de skal komme inn i en konflikt, som i virkeligheten skaper mer konflikt.
– Det som kan bli aktivert på overflaten eller på yttersiden min er kanskje sinne, og det er som oftest det på utsiden som vi får kommunisert til vår partner. Det vi ikke får kommunisert, er det som er på innsiden; sårbarheten som er aktivert, ensomhetsfølelse, tristhet og lignende.
– Min mann blir også aktivert her, i tillegg blir han frustrert og trekker seg, blir kroppslig anspent. Det han ikke får kommunisert, er den følelsen av utilstrekkelighet når vi blir kritisert og følelsen av å bli avvist. Det som blir kommunisert er frustrasjonen og tilbaketrekningen, forklarer Simon.
Brennstoffet til den negative dansen
Men bak sårbarheten ligger jo alle lengslene, alle de behovene vi har som vi ikke får kommunisert klart, ofte fordi vi har barndomshistorier med oss hvor vi har erfaring med å være sårbare og åpne, men så har det skjedd noe som vi blir såret eller rammet av.
– De erfaringene vi har med oss fra tidligere, fra barndommen og fra tidligere kjærlighetsforhold, er med på å skape en overlevelsestrategi som sårer vår partner, sier Simon.
Hun understreker at det er vanskelig når vi kommer inn i disse mønstrene som alle kommer inn i – for det er fullstendig normalt og det er ikke godt å si hva som kommer først, høna eller egget – men vi må anerkjenne dem.
EFT-terapi
– EFT-terapeuter hjelper par med å forstå hva det er den negative dansen består av, se mønsteret, bli et team omkring det og på sikt våge å snakke for de sårbare følelsene, sier Simon.
– Hvordan de gjensidig trigger hverandre og skaper et negativt mønster. Det er så viktig at paret sammen jobber for å bryte det mønsteret som hindrer kontakten mellom dem, sier psykolog og spesialist i klinisk psykologi Ann Jensen som bruker EFT aktivt i sitt arbeid med par.
Det som skjer når vi begynner å kjenne igjen den negative dansen, er at vi lettere viser empati og forståelse for partnerens følelser og reaksjoner.
Ta et grep i dag!
Psykologene understreker at selv ikke par i terapi forventes å få til dette med en gang, men ett sted skal man uansett starte.
– Det å våge å si til ens partner at når jeg har kritisert deg tidligere eller trukket meg, så vet jeg nå at det har vært smertefullt for deg. Det alle har fortalt da er hva de har bakset med på innsiden. På yttersiden kan vi føle sinne, mens vi på innsiden kan føle sårbarhet. Det er noe med å kunne snakke om seg selv på en ny måte, sier Simon.
– Ja, det vil jeg slutte meg til. Det å orke og våge å se hvordan egen forsvarsmessig adferd, som for eksempel hvordan kritikk eller unngåelse, bidrar til en smertefull opplevelse hos partneren. Med andre ord, det å våge å se sitt bidrag til den negative dansen. Det å bli klar over at du blir trigget av din partner, å gå nærmere inn på hva er det du ser eller hører hos din partner som trigger deg, sier Jensen.
Hun peker på at det du da gjør, er å våge å se ditt eget bidrag til den negative dansen.
- Det å bli klar over at du blir trigget av din partner, å så gå nærmere inn på hva det er du ser eller hører hos din partner som trigger deg. Og så våge å kjenne etter hva som skjer inne i deg når du blir trigget, og få fatt i det og eie det som foregår i deg. Det som er sårt kan vise deg veien til dine lengsler. Ta et skritt til siden og vend blikket innover før du vender deg mot din partner, sier Jensen.
Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt her.
Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!
Denne saken ble første gang publisert 16/09 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.