Onani
Kan onani begrense parsexen?
Sjekk om du har et negativt onanimønster.
- Jeg skulle ønske det inngikk i seksualundervisningen å fortelle hvilke begrensninger ulike onanimønstre kan føre til. Mange må jobbe lenge for å klare å legge om godt innarbeidede, negative onanimønstre slik at de kan få full uttelling når de har parsex, sier sexolog Gro Isachsen som driver Klinikk Sexologen og er ekspert på Doktor Online.
Negative onanimønstre
Det er imidlertid vanskelig å endre onaniteknikk, særlig for de som tror det lar seg gjøre over natten.
Kan du endre onanimønsteret slik at det gir begge nytelse under parsex, er det derfor bra.
- Men når innlært onanimønster er så rigid, vanskelig å modifisere og lite parvennlig, går det lett ut over parforholdet og felles glede av sex og må legges om, sier Isachsen.
Best resultater blir det når omleggingen skjer gradvis.
Analyser din egen orgasme
- Analyser hva som skjer i kroppen din når du får orgasme. Er det for eksempel muskler du kan stramme på en annen måte? Kan du endre hvordan du ligger, sitter eller står, slik at det blir mer parvennlig? Kanskje trenger du hjelp av en sexolog med kunnskap om anatomi, sier hun.
- Kan erogene områder øke spenningen og nytelsen din slik at du lettere går over i orgasmen? Har du mulighet til å gå rundt ditt rigide onanimønster å få orgasmer på en helt ny måte? Mange kvinner har hatt glede av å oppdage G-punktet, sier Isachsen videre.
Variasjonsbredde i parsexen
Et annet alternativ er å utvikle flere teknikker, men de fleste har likevel sin måte å gjøre det på. Men klarer man å variere får man større variasjonsbredde i parsexen, bekrefter Isachsen.
- En teknikk fører sjelden til begrensninger i seg selv, men kan enten inkluderes eller videreutvikles slik at den kan nytes sammen med partner, sier seksualunderviser Stine Kühle-Hansen som har laget sexologikatalogen.no.
Kühle-Hansen mener at det finnes uendelig mange måter å onanere på som inkluderer personlige sansetriggere mer enn muskler. Vi må ikke diskvalifisere private onaniteknikker fordi det produserer skam og det gir et større hinder enn noe annet, mener hun.
- Onanikunstene må friskmeldes og sees på som en ressurs, da blir det lettere å ta denne private berøringskompetansen inn i parsexen. Alle kan ha nytte av å «variere over et tema», sier hun.
Minst to onaniteknikker
Kombiner din favorittonanering med å sitte, stå, ligge, med hånd, uten hånd, den andre hånden, med vibrator, uten vibrator, med dusjstrålen, med muskelkniping, med fjær, med klær, uten klær, med fantasier, uten fantasier og så videre.
- Jeg pleier å si at det er en fordel å utvikle minst to måter å tilfredsstille seg selv på. Når man er mindre låst av ett mønster er det lettere å inkludere en partner inn i sin private nytelse. De fleste kan legge til variasjoner og nye situasjoner, men de må øves på, sier Kühle-Hansen.
Å utvikle flere måter å oppnå nytelse på stimulerer helt enkelt hjernen og kjønnsorganet til å respondere på flere typer sansestimuli, stillinger og situasjoner. Hjernen er sjefen, den er enten utløseren eller bremsen. Derfor er det viktig at vi snakker pent om onanikunstene.
Onanikunst og selv-stimulering
Ifølge Kühle-Hansen er det ikke noe problem å «lære opp» kroppen til å bli følsom for flere nye stimuli, men det går sjelden når man er flau eller skamfull over sin onaniteknikk.
- Skammens tanke begrenser og hemmer slik at en ikke våger å stimulere seg selv på sin favorittmåte foran partner eller med partner tilstede. Hvis noen mener at vi ikke har et onanitabu kan de spørre seg selv; «Når masserte jeg meg selv side om side med en partner?» Det er altså en større utfordring, det at vi har skam rundt onani, enn at vi har en «feil» teknikk, sier hun.
Kühle-Hansen forteller at det fremdeles er mange som synes at det ikke går an å snakke om onani. Har man ikke selvsikkerhet eller et ordforråd blir det også vanskelig å bestille det som er best for en selv eller å ta imot nye måter stimuli. Fordommer kan snus med språket.
- Onanitabuet ligger fremdeles over oss og gjør at vi gjør våre onaniaktiviteter i hemmelighet og isolert. Med mindre skamproduserende språk og kultur vil nok flere bli friere til å utvikle sin favorittonani kreativt og i fellesskap med partner. Dette ligger like mye i hodet som i kjønnsorganet, sier hun.
To klassiske eksempler
Noen kvinner bruker bekkenbunnsmusklene på en måte som gir dem problemer i parsexen. De må for eksempel ligge i fosterstilling med stram rumpemuskulatur samtidig som de pumper med bekkenbunnsmusklene, de må henge i tau eller stang, de må slynge bena rundt en akkurat passe dandert dyne og knipe med lår- og bekkenbunnsmuskler samtidig.
- For å få utbytte av parsexen må disse lære seg å isolere bekkenbunnsmusklene og stramme på rett måte til rett tid. Mange lærer seg å isolere og trene bekkenbunnsmusklene ved å bruke en bekkenbunnstrener. De fleste trenger i tillegg og lære å stimulere den ytre delen av klitoris for å få til å nyte på flere måter, slik at sexen blir mer variert, sier Isachsen.
I noen tilfeller er kvinner avhengig av sterk stimuli som fra for eksempel en kraftig vibrator. Denne er ikke alltid særlig parvennlig og begrenser lett mangfoldet i hva man kan gjøre.
- Prøv å variere hvilke stimuli du trenger! Det vil si prøv å variere hvilke sanser og rekvisitter som gir deg nytelse, men vær tro mot deg selv og dine behov slik at du ikke ramler av lasset og bare betjener partnerens nytelse og helt glemmer din egne, sier Isachsen.
- Det er også mulig å kombinere vibratoren i parrelasjonen. I tillegg til at den kan holdes i hånden kan vibratorer festes på møbler eller kroppen med bodytape for å gi flere alternativer, sier Kühle-Hansen om har holdt foredrag om kreativ bruk av vibratorer.
Betty Dodsons råd
Den verdenskjente, amerikanske sexologen Betty Dodson (83) skriver i et innlegg i bloggen sin dodsonandross.com at det i teorien er mulig å endre det onanimønsteret man har, men fraråder at man prøver på det. Istedet anbefaler hun å inkorporere det mønsteret man har i parsexen.
«Sannheten er at for mange gir onani langt flere orgasmer enn partnersex, så jeg foreslår at vi inkorporerer våre ulike selvstimuleringsmåter i partnersexen, i stedet for å endre et mønster som er blitt utviklet siden barndommen. Å modifisere, ja, men og radikalt endre vår onaniteknikk vil neppe lykkes, selv om det ikke er umulig.»
Les også:
Får han orgasme eller utløsning?